Det å komme seg ut i skog og mark har store helsefordeler, og økt fysisk aktivitet i befolkningen kan spare samfunnet for milliarder av velferdskroner. Likevel legger ikke kommunene til rette for det kortreiste friluftslivet. (Foto: Tove Rømo Grande/NMBU)
Det å komme seg ut i skog og mark har store helsefordeler, og økt fysisk aktivitet i befolkningen kan spare samfunnet for milliarder av velferdskroner. Likevel legger ikke kommunene til rette for det kortreiste friluftslivet. (Foto: Tove Rømo Grande/NMBU)

Lokalt friluftsliv er for dårlig organisert i kommune-Norge

Forskere mener kommunene må jobbe for at folk flest har tilgang til turstier nær sitt eget hjem.

Publisert

Det er bred enighet om helsefordelene som ligger i de nære turveiene.

Men kommunene sørger likevel ikke for at folk flest har tilgang til stier og turløyper nær hjemmet.

Det viser en fersk rapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Det er ikke samsvar mellom ambisjoner og de faktiske prioriteringene i planer og budsjett, sier Kine Halvorsen Thorén, en av forskerne bak studien.

Et folkehelseproblem

Norge står i dag overfor et folkehelseproblem som krever en løsning: Kun én av tre nordmenn oppfyller anbefalingene fra helsemyndighetene om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet i uka.

Denne inaktiviteten kan føre til store velferdsutgifter, ifølge Helsedirektoratet, og med en stadig aldrende befolkning kan kostnadene bli uhåndterlige for kommunene.

Så hva er det som kan få folk til å være mer fysisk aktive i hverdagen?

Populære turstier

En rekke studier viser at turer i naturen har bred appell på tvers av kjønn og sosiale klasser. I en tidligere NMBU-studie fra Moss oppga hele 71,5 prosent av de spurte at de foretrekker å gå i grønne omgivelser. Og turstier brukes like mye av kvinner og menn, og av alle samfunnslag, ifølge tall fra SSB.

Det er ikke tilfellet innen idrett eller i fjellsportverden, hvor de med høy inntekt og utdanning dominerer.

– For folk flest er det enkle, hverdagslige og kortreiste friluftslivet den viktigste aktivitetsarenaen. Da bør vi vite mest mulig om hva som står i veien for en god utvikling på dette området, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, som har bestilt rapporten.

Dårlig organisert

I arbeidet med den nye rapporten sendte forskerne spørreskjemaer til politikere, ansatte i administrasjonene og representanter i organisasjoner tilknyttet idretts- og friluftslivet i alle landets kommuner og fylkeskommuner.

Blant politikerne og administrasjonen var det spesielt ordførere, plansjefer og ansatte med ansvar for kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, og ansvarlige for folkehelsearbeidet, som ble spurt.

Studien viser at en av de største hindrene er at arbeidet med det lokale friluftslivet er dårlig organisert i kommune-Norge.

Der idretten har et velfungerende og profesjonelt apparat som forener de lokale idrettslagene i et idrettsråd, har ikke friluftslivet noe tilsvarende ordning.

Fysisk aktivitet

  • Voksne bør være i moderat aktivitet i minst 150 minutter hver uke og barn i minst 60 minutter hver dag, ifølge anbefalingene fra Helsedirektoratet.
  • Kun én av tre (38 prosent) oppfyller minimumsanbefalingene
  • Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander.
  • De mest populære aktivitetene blant voksne er gåing og turgåing.

I kommunene er det ofte en person som har ansvaret for å følge opp idrettsrådene – en kontaktperson som friluftslivet mangler.

– Dette bekrefter våre erfaringer. Friluftslivsorganisasjonene opplever ofte at de har problemer med å få bistand i kommunene, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

NMBU-forsker Kine Halvosen Thorén mener denne skjevheten må kompenseres med en dedikert person i hver kommune, som kan bistå de frivillige organisasjonene som arbeider med tiltak for nærturer.

Heimdal ønsker seg på sin side et aktivitetsråd i kommunene som samler alt fra friluftsorganisasjoner til velforeninger, det han kaller lavterskelorganisasjonene.

Et friluftsråd er allerede etablert i Drammen, men det er foreløpig for tidlig å trekke erfaringer fra dette, ifølge Heimdal. Han etterlyser flere eksempelprosjekter fra kommunene hvor administrasjonen og organisasjonene samarbeider.

Behov for mer systematisk kunnskap

Studien avdekker også at en svært liten andel av kommunene, rundt sju prosent, har en såkalt grøntstrukturplan. Det vil si en plan som gir systematisk oversikt over natur- og grøntområder.

– Det er for dårlig tatt i betraktning at andre undersøkelser har vist at folk foretrekker å gå på tur i grønne omgivelser. Grønnstrukturen er selve arenaen for nærturen. Det er derfor viktig å finne ut om nærområdene tilfredsstiller folks behov for tilrettelagte naturområder, sier Thorén.

Administrasjonens egen lokalkunnskap er den viktigste kilden i nærturplanleggingen, ifølge studien. Forskerne etterlyser nå at kommunene kartlegger sin egen demografi, naturområder og hvilke tilpasninger lokalbefolkningen ønsker seg.

Det gjør det mulig for kommunene å imøtekomme beboernes ønsker sett i lys av de forutsetningene kommunen har for det lokale friluftslivet.

Da kan de for eksempel innføre et mål om at det skal være maks 500 meter fra et boligområde til nærmeste turmulighet, forklarer Thorén.

Dette vil ifølge forskeren være en oppfølging av Handlingsplanen for friluftslivet som regjeringen la frem sommeren 2018.

Ny type innsats

– Har ikke kommunene forstått hvor stor effekt nærtur kan ha på innbyggernes helse?

– Det begynner nok å sige inn. Vi ser mange eksempler på at det jobbes veldig godt med dette. Problemet er nok heller at dette krever en annen type innsats fra kommunene enn det de er vant med, sier Linhave i Helsedirektoratet.

Heimdal i Norsk Friluftsliv påpeker at behovet for å forebygge sykdom kommer til å fremtvinge seg i årene som kommer. Befolkningen blir stadig eldre, og folk over åtti år er storforbrukere av helseomsorgstjenester.

– Hvordan skal kommunene få råd til dette? Ikke sjans. Derfor tror jeg nærturene kan være en av nøklene for å løse dette problemet fordi de virker forebyggende og er billige.

Forskerne bak rapporten peker på sin side på et stort engasjement blant ordførere som svarte velvillig på spørreundersøkelsene.

– Det er tydelig at det er en sterk politisk vilje. Så nå må dette engasjementet benyttes gjennom å sette arbeidet med det lokale friluftslivet i system og bygge opp kompetansen i kommunene årene som kommer, sier Thorén.

Hun anbefaler kommunene å lese igjennom anbefalingene i rapporten, som hun mener kan bidra til å ta et skritt videre på den lokale turveien.

Referanse:

Thorén, K.H. m.fl: Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet. Fagrapport fra NMBU. (2018) [pdf]