Idrett og friluftsliv er en viktig del av norsk identitet. Vi løper rundt i skogen og går lange turer i fjellet. Eller gjør vi egentlig det?

Realiteten er at bare én av tre nordmenn oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om 150 minutter moderat fysisk aktivitet hver uke, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Altså er det bare et fåtall av oss som kompenserer for stillesittende arbeidsdager ved å løpe lange turer i skogen, trene aerobics på treningssenter eller spenne på seg skiene for en tur i lysløypa etter jobb.

Nordmenn flest lar det bli med tanken.

Men to nye studier om gåing blant folk som bor i by, viser at å legge til rette for fotturer i nærområdet, kan gjøre en stor forskjell for folkehelsen.

– Politikere og byplanleggere spiller en svært viktig rolle for å ivareta god folkehelse i byene. De bør gi gåing mer plass som en del av folkehelsearbeidet, understreker NMBU-forsker Helena Nordh, en av forskerne bak studiene.

Spurte folk fra Moss om gåing

Studiene ble gjennomført i Moss, en mellomstor by i norsk skala. Gjennom spørreundersøkelser med omtrent 800 innbyggere i kommunen, i tillegg til rundt 80 kortere og lengre intervjuer, samlet forskerne informasjon om gåing. De ville vite hvor ofte folk går hjemmefra og for hvorfor de er ute og går.

Forskerne stilte også spørsmål om hvilket forhold folk har til å gå og hva de får ut av det. De som svarte på undersøkelsen, ble også bedt om å beskrive dagligdagse situasjoner som innebærer gåing.

Disse studiene viste at den viktigste grunnen til at folk tar føttene fatt var for å utføre ulike ærend. Og at, i motsetning til trening, går ikke rike folk mer enn fattige.

• Les også: – Flaut å trene med kollegaer

Går på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer

Hvor mye du trener henger nemlig ofte sammen sosioøkonomiske indikatorer som lønn, utdanning, jobb, kulturell bakgrunn og antall barn.

– Høy lønn og utdanning øker for eksempel sjansen for at du er med i organisert idrett eller går jevnlige turer i fjellet, sier Nordh.

Gåturer i nærområdet der hvor folk bor er derimot en aktivitet som ikke følger de typiske skillelinjene, viser de nye studiene.

Den eneste gruppen som skilte seg markant ut var hundeeiere. De går oftere på tur enn de som ikke har hund. Men utover denne gruppen var det altså ingen forskjeller å spore når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn.

Bør legge til rette for gåing der folk bor

Ettersom gåturen er en fysisk aktivitet som appellerer til de fleste, bør det være en sentral del av urban planlegging å legge forholdene til rette for den daglige gangen, konkluderer forskerne.

De mener dette vil være et viktig bidrag til god folkehelse i byene.

Dersom det er lett å ta føttene fatt for å gå til butikken, legesenteret, lekeplassen, skolen, jobben og busstoppet, er det større sjanse for at folk foretrekker å gå. Da vil flere bli mer fysisk aktive.

Det urbane friluftslivet er i anmarsj

I Norge, som i mange andre land, vil stadig flere bo i byen. Studiene av gåing i Moss bekrefter også funn fra tidligere undersøkelser: Nemlig at folk som bor i sentrumsnære strøk, går mer enn de som har skogen som nærmeste nabo.

Dette er nettopp fordi byfolk kan gå for å gjøre daglige ærender. Når flere flytter til byene, er det derfor stort potensiale for at flere i framtiden kan nå helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, mener forskerne. Dersom forholdene legges til rette for det.

– Vi må fremheve aktivitetene som har bredest appell, og her står gåing sentralt. Når vi utvikler byene til å huse flere folk, må det legges til rette for at folk kan gå til daglige gjøremål, i tillegg til at det må finnes attraktive naturområder i nærmiljøet, altså der folk bor. Det kan være med på å senke terskelen for fysisk aktivitet, mener Nordh.

• Les også: Byfamiliene vil ikke bo der boligene bygges

Når Statistisk sentralbyrå måler nordmenns uteaktiviteter i form av friluftsliv inkluderes aktiviteter som fisking, langrenn, skog- og fjellturer og rusleturer – men ikke å gå for ulike typer gjøremål.

Forskerne argumenterer for at begrepet friluftsliv bør utvides til å inkludere gåing for å transportere seg og utføre ulike typer ærender. De mener dette vil følge endringene i nordmenns levesett.

Bilder av maraton motiverer ikke

Forskerne peker på at helsefordelene med fysisk aktivitet altfor ofte illustreres med et bilde av en gjeng spreke folk som løper maraton, spesielt i media.

– Dette er snarere demotiverende enn motiverende for den delen av befolkningen som ikke beveger seg nok, som jo er folk flest, kommenterer Nordh.

Det vil være mer effektivt å framheve helsefordelene med gåturen, nettopp fordi dette er lett tilgjengelig, og noe de fleste kan drive med, understreker hun. Forskeren mener bare de som allerede trener vil la seg motivere av et bilde fra et maraton.

• Les også: Idrett fortsatt like populært blant ungdom

Lar tankene flyte eller går med en venn

Forskerne fant også at gåing blir ansett av folk flest som en dynamisk aktivitet som kan tilpasses de fleste formål. Der noen går for å være alene og la tankene flyte, inviterer andre med seg en venn for å lufte gleder og sorger, eller snakke om livets trivialiteter.

«Når mannen min og jeg går tur i parken så snakker vi utrolig godt sammen», fortalte en av dem som var med i studien. En annen opplever gåing som en frihetsfølelse: «Jeg kan føle at det er godt for kroppen min. Det gir meg en følelse av frihet og rom for å puste.»

En kvinne i midten av 40-årene svarte på sin side at hun er ekstra motivert for å ta føttene fatt når hun i perioder hadde ønske om å gå ned i vekt. «Men akkurat nå er jeg ikke i slankemodus, så nå bare rusler jeg rundt. Når jeg har som mål å gå ned i vekt, går jeg mer regelmessig og mye raskere», fortalte hun.

Dette føyer seg inn i tidligere forskning som viser at å gå er gunstig for din mentale, sosiale og fysiske helse. De som går, lever lenger, reduserer risikoen for fedme og slapper bedre av.

Referanser:

H. Nordh med flere: Walking as urban outdoor recreation: public health for everyone. Journal of Outdoor Recreation and Tourism 2017. doi.org/10.1016/j.jort.2017.09.005. Sammendrag.

Rybraten, S., Skår, M., Nordh, H, The phenomenon of walking: Diverse and dynamic. Landscape research 2017. doi.org/10.1080/01426397.2017.1400527. Sammendrag.

• Les også: En time trening i uken reduserte faren for å bli deprimert