Sammenhenger mellom grønne omgivelser, helse og trivsel har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Denne oppmerksomheten skyldes at vi har fått kunnskap om helsefremmende egenskaper til grønne omgivelser, og at vi har behov for å finne nye løsninger innen byutvikling der kompakt byutvikling ofte kan gå på bekostning av grønne omgivelser.

Det er kommunene som er ansvarlig for folkehelsearbeidet. De skal kartlegge utfordringer for folkehelsen og iverksette tiltak. Vi trenger derfor kunnskap om effekten av tiltakene for videre planlegging og bygging av gode og helsefremmende nærmiljø.

Kunnskap om sammenhenger mellom omgivelsene våre og helse

I løpet av de siste 10-20 årene har det framkommet ny kunnskap om hvordan ulike helsedeterminanter, som støy, NO₂ og svevestøv påvirker helsa vår. Spesielt har resultater fra studien European Study of Cohorts for Air Pollution Effects (ESCAPE), der Norge har vært deltager, vist at NO₂ og svevestøv på ulik måte øker risiko for slag, lungekreft, tidlig død, og lav fødselsvekt. Studier om støy har vist at de som er utsatt for mye støy har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom enn de som blir utsatt for mindre støy.

På tilsvarende måte har man kartlagt komponenter i det ytre miljøet som fremmer folks helse, slik som tilgang til grønne omgivelser, og hvordan disse er relatert til helse og trivsel. For barn og ungdom har forskergrupper vært interessert i hvordan grønne omgivelser og andre helsefremmende egenskaper ved nærmiljøet er assosiert med lek, deltagelse i sportsaktiviteter og fysisk aktivitet.

Eksempelvis kan vi se nærmere på èn epidemiologisk studie om ytre miljø og helse som ble utført i 2015. Den ble ledet av Katrine Skalleberg og handlet om grønne omgivelser rundt skoler og mental helse blant ungdom i Norge. 

Først ble det beregnet andelen grøntområder innenfor sirkler med radius på en og fem kilometer rundt grunnskolene som ungdommene i undersøkelsen gikk på. Man fant en signifikant og beskyttende sammenheng mellom andelen grøntområder innenfor radiusen på fem kilometer og utfallsmålene for mental helse. Det ble også undersøkt om fysisk aktivitet eller sosial støtte påvirket denne sammenhengen, men det gjorde de ikke.

Hvordan kan vi forklare disse og tilsvarende funn? Vi vet at naturen har en legende effekt og at positive opplevelser av grønt lokalmiljø kan være en mulig forklaringsmekanisme. Det at ungdom har tilgang til naturen og grønne omgivelser øker også muligheten for å være fysisk aktiv.

Men det er samtidig viktig å være klar over at forskningsmetodene man bruker innen slik epidemiologisk forskning har sine begrensinger. Det er mange forhold som påvirker de utfallene vi undersøker – ikke bare luftkvalitet, støy og tilgang til grønne områder. Man vet at forhold som utdanning, kosthold, røykevaner og fysisk aktivitet også har stor betydning, og hvis vi ikke tar hensyn til disse forholdene på en riktig måte, vil resultatene våre bli gale. Beregning av for eksempel luftkvalitetens betydning for helse er beheftet med mye usikkerhet, som det er viktig å ta med i beregningen.  

Til sammenligning har man i medisinsk forskning gode vitenskapelige metoder for å beregne effekt av behandling. Det er viktig å føre denne tradisjonen videre i epidemiologisk forskning, slik som undersøkelser av sammenhenger mellom det ytre miljøet og helse. Hvis forskningen skal være et grunnlag for å gi råd om valg innen for eksempel byplanlegging, så må de som leverer denne kunnskapen ha en god forståelse for at effektene de har funnet er reelle.    

Urbant friluftsliv og folkehelse

Fysiske aktiviteter har i stor grad forsvunnet fra husholdningsarbeidet, og når vi transporterer oss til og fra arbeidsplassen er vi mer passive nå enn tidligere. En del mennesker kompenserer et stillesittende liv med sport og trening på fritiden, men deltakelse i slike aktiviteter når bare en relativt liten del av befolkningen. Dette er bekymringsfullt, spesielt fra et folkehelseperspektiv.

Et enkelt mål er å skape muligheter for nærturer, det vil si turer i umiddelbar nærhet med boligen som utgangspunkt. Det som er så fint med nærområdet, er at det er tilgjengelig for alle.

I en ny studie fra Moss så Helena Nordh og hennes medarbeidere at daglige turer, i motsetning til deltakelse i trening, ikke er knyttet til sosioøkonomisk status. Det betyr at alle går, men langt fra alle trener. Studien viser også at mange velger å gå til butikkene, dersom tilgjengeligheten er god, og dermed bevisst slår sammen nytte og glede.

Ved å skape nabolag med passende gåavstander til butikker, og tilgang til parker, natur, gå og sykkelruter og så videre, bidrar vi til at flere velger å gå i stedet for å ta bilen. Dermed fokuseres det på et urbant friluftsliv, som i sin tur påvirker folkehelsa positivt.

Byutvikling som helsepolitikk

Hvordan byutviklere har lagt til rette for helsefremming har endret seg. I forrige århundres helsepolitiske prioriteringer i byplanleggingen var det ofte et mål at beboere skulle kunne komme seg raskt ut av byen, til fjord og skog og mark. Det var et tydelig motsetningsforhold mellom byens støy- og luftforurensing og god folkehelse.

I dag bor 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Livet på landet og i nærheten av fri natur er blitt et unntakstilfelle - for de få eller for fritiden vår. Den økonomiske dynamikken ligger først og fremst i byene.

Byenes sterkeste fortrinn er nå som arena for opplevelse og fritid, ikke bare for arbeid. Byenes miljømessige kvalitet er mer og mer blitt en forutsetning for byenes funksjonalitet, velstand og vekst. Ja, i det grønne skiftet vil den bærekraftige, miljøvennlige byen i stadig større grad bli den viktigste arena for å fremme befolkningens helse.

Fellesrommet, allmenningen, er i ferd med å få større betydning i dagens by. Store grupper med mer tid og penger, som studenter og pensjonister, ønsker å ha tilgang til møtesteder i byene. Samtidig gir tilflyttingen av folk fra andre kulturer en anledning til å møte disse i åpne, inviterende offentlige rom. Fellesrommene gir også anledning til et helsebringende og avstressende samvær.

Grønn byutvikling i Oslo kommune – fra stort til smått

Oslo er kåret til Europas grønne hovedstad 2019 og på ulik måte integrerer byen grønnstruktur inn i byutvikling og byplanlegging.

Kommuneplanen er kommunenes viktigste styringsverktøy. Oslos kommuneplan har kompakt byutvikling med knutepunktutvikling og vern av grøntstrukturen som sin grunntanke. I forslag til ny kommuneplan vektlegges eksisterende hovedturveinett, men med behov for nye parker og opparbeiding av grøntområder ved ny byutvikling. I forslag til kommuneplanens samfunnsdel sier kommunens politikere at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Videre skal Kommunedelplan for torg og møteplasser (2009), som tilrettelegger for at det offentlige rom skal fungere godt som sosial møteplass, fastlegge eksisterende og nye torg og møteplasser med juridisk bindende virkning. Disse arealene kommer i tillegg til utenomhusareal inne i hvert boligprosjekt. Kommunedelplan for torg og møteplasser skal også supplere Grøntplanen som en viktig del av den blågrønne strukturen.

Grønne strukturer vektlegges på ulike områder. Trær har mange kvaliteter og særpreg som skaper gode gate- og byrom, og trær skal innpasses i nye utviklingsområder. De bidrar til byens biologiske mangfold og klimatilpasning, og trær vil kunne hjelpe til å fordøye vannet ved store regnskyll. Et unikt eksempel med trær i gatebildet er Dronning Eufemias gate: her er 700 meter med 60 tresorter fra hele verden, men tilpasset norsk klima.

Oslo kommune har også en ambisiøs satsing på å etablere grønne tak og fasader. Kommunen har utarbeidet en strategi om temaet under visjonen «Oslo er en levende, vakker og smart by hvor grønne tak og fasader har en naturlig plass for å løse urbane utfordringer, ivareta naturmangfold og bidra til nye spennende møteplasser.»

Oslo er i ferd med å bli en grønnere og mer levende by. I programmet Bilfritt byliv skal bymiljøet forbedres og det skal bli plass til mer liv i gatene og flere hyggelige møteplasser. Et av virkemidlene for å oppnå økt byliv er å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser langs gatene og redusere gjennomgangstrafikk. På denne måten skapes det mer plass til flere sitteplasser, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunstinstallasjoner.

For å koble sammen mennesker og organisasjoner og skape et møtested for klimavennlig byutvikling og bærekraftig byliv, vil kommunen i løpet av 2018 etablere ByKuben. Dette innovasjonssenteret for byøkologi skal være en motor for hvordan kommunen og innbyggerne skal møte det grønne skiftet og et nullutslippssamfunnet. ByKuben skal være en kilde til inspirasjon og kunnskap, som gjør det enkelt å velge rett og føre til nytenkning, ideer og forretningsmuligheter. ByKuben skal være Oslo kommunes grønne orakeltjeneste hvor døren alltid er åpen for spørsmål eller gode idéer.

Grøntområder er viktige

Grøntområder er viktige helsefremmende faktorer som man bør ta hensyn til i all planlegging.

Vi trenger kunnskap om hvilke valg innen byplanlegging som gir mest helse, og vi trenger byplanleggere og politikere som legger vekt på grønnstruktur i planlegging.

Dette er den andre av to artikler som er konklusjoner fra et symposium om grønn helse i byen i regi av Komité for geomedisin – mat, miljø, helse, Det Norske Videnskaps-Akademi 31. oktober 2017. Du kan lese første artikkel her: Urbant landbruk brer om seg.