– Det er ikke troverdig når nordmenn, som er født med ski på beina, sier at det er lett å lære å gå på ski. Men det er troverdig når jeg med min bakgrunn og kultur forteller hvordan jeg lærte å gå på ski som 35-åring, sier Havva Curkukaya.

Hun er opprinnelig fra Tyrkia og nå fagsjef for inkludering i DNT Drammen.

På innovasjonssenteret i Ringebu forteller Curkukaya om sine erfaringer med å få med innvandrere ut i naturen.

Tilhørere er representanter fra DNT Gudbrandsdalen, fagpersoner fra NAV, Flyktningtjeneste, voksenopplæringen og forskere Mari Bjerck og Tor Arnesen.

Kan konseptet fra Drammen overføres til Gudbrandsdalen, lurer de på.

Nye løsninger for inkludering og integrering

Innovasjonsseminaret i Ringebu er del av forskningsprosjektet SIMRA, som ser på forskjellige sosiale innovasjoner i rurale, perifere områder i Europa.

Målet med sosial innovasjon er, i samarbeid med sivilsamfunnet og frivilligheten, å finne nye løsninger for sosiale eller samfunnsmessige oppgaver, som for eksempel inkludering og integrering av flyktninger.

Østlandsforskning har valgt å legge prosjektet til Gudbrandsdalen fordi innvandrere i mange tilfeller er avgjørende for de små kommunene her.

– Befolkningsutviklingen er blodrød her hvis man bare ser på etnisk norske - de flytter til byene, sier forsker Tor Arnesen.

– Det er innflyttingen fra utlandet som demper befolkningsnedgangen i bygdene i fjellområdene og inkludering er da selvsagt viktig for den langsiktige utviklingen.

Les også denne saken fra Norges idrettshøgskole:

Minoritets-ungdom følte seg utenfor i skisporet

Friluftsliv som veien til «å bli norsk»

I Norge er det mye fokus på språk og jobb når man snakker om integrering og om «å bli norsk».

I forskningsprosjektet SIMRA forsøkes en annen rekkefølge: først komme i gang med frivillighet og turer i naturen.

Så kan språk, nettverk og jobb komme på plass gjennom kontaktene knyttet i friluftslivet.

– Vi prøver å fasilitere for ideutveksling og nettverksbygging mellom frivillige organisasjoner, dytter litt på og ser på hva som skjer, forklarer Arnesen.

– Vi tror at friluftslivets vei har et betydelig potensial som en sosial innovasjon som kan inspirere til liknede prosesser også utenfor norsk kontekst, sier han.

– Men magien i innovasjonsprosesser er at man ikke kan «bestille» noe.

Flere innvandrere meldte seg som frivillige i DNT

Som inkluderingssjef har Curkukaya de siste fem år fått til mye.

I Drammen har 70 prosent av de 1000 deltakere på DNTs Kom-deg-ut-dag flerkulturell bakgrunn.

Det avholdes ferskingskurs, der innvandrere lærer å bruke kart og kompass. Det har blitt etablert turgrupper for kvinner og en egen halalgrill på arrangementer er blitt en selvfølge.

Dessuten har mange innvandrere meldt seg som frivillige i DNT.

I naturen eller rundt et bål er avstanden mellom mennesker mye mindre, så enkelt er det, mener Curkukaya. En felles identitet dannes på tur.

På møtet i Ringebu nikkes det anerkjennende, og en tilhører spiller inn:

– Nordmenn er triveligst når de er i bevegelse.

Begreper som «klesskift» må forklares

Hvis de ønsker å komme i gang med inkluderingsturer, har Curkukaya mange praktiske tips til dølene:

– Begreper må forklares. Selv om man kan brukbar norsk, er ord som «kongle» og «klesskift» ikke allmennkunnskap.

Allemannsretten er ingen selvfølge for andre enn fem millioner nordmenn. Mange innvandrere kommer dessuten fra land der krig og overfall skjer i skogen, og det bildet er ikke lett å bli kvitt.

– Folk må lære å bli kjent med den trygge norske naturen, oppsummerer hun.

Forsamlingen rundt bordet i Ringebu er entusiastisk, men har også motforestillinger til at Drammen-modellen kan kopieres til Gudbrandsdalen.

Avstandene er større her enn i Oslo-området: hvem ønsker å kjøre to timer fra Vågå til Ringebu for å gå på en organisert tur? DNT i området har én ansatt i en deltidsstilling – hvem kan da være ressursperson eller ildsjelen som tar tak i inkluderingsprogrammet?

Les også:

– Foreldre bør tørre å la barna dra på egne oppdagelses-ferder

– Unngå fokus på dyre turklær

«Lavterskel » blir stikkord. Det skal være enkelt å komme i gang og ikke kreve noe.

Kanskje man skal begynne med en kort tur i nærområdet eller en matauk. Og for all del, sier Curkukaya:

– Ikke ha for mye fokus på utstyr og klær. Det kan søkes midler til kjøp og utlån. Og de fleste somaliske kvinner klarer også utmerket å gå på ski i skjørt.

Les også:

Kan du bade hvor du vil i Norge?

Hun fortsetter med tips. Å invitere lederne i innvandrerorganisasjoner kan være lurt for å få med medlemmene på kjøpet. Å invitere innvandrere til å bli frivillige i DNT er også et grep: De fleste mennesker ønsker å være en ressurs.

Turprogrammer og -brosjyrer har ofte kun bilder av hvite nordmenn i dyre Norrøna-klær.

Curkukaya: – Innvandrer tenker da fort: Dette er ikke noe til meg. Hvorfor ikke bruke et bilde av en som ser annerledes ut?