Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
– Fallet i status kan oppleves som sterkere etter ankomsten til Norge for menn fra Midtøsten som blir gående uten arbeid og med lite penger, sier forsker Alexander Nissen.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Stress etter flukten påvirker livskvaliteten for syriske flyktninger – særlig for menn
Det er klare kjønnsforskjeller i hvordan økonomisk og sosialt stress etter flukten påvirker livskvaliteten.
Selv om flukten er over, kan det å være flyktning i et fremmed land skape nye former for stress for syriske flyktninger bosatt i vestlige land.
Økonomiske bekymringer og sosialt stress går gjerne hånd i hånd med lav tilfredshet med livet for syriske flyktninger i Sverige.
Det viser en ny studie fra Röda Korsets Högskola i Sverige og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Gjelder mest sannsynlig også for Norge
Økonomisk stress kan blant annet skyldes gjeld, problemer med å få endene til å møtes og bekymringer for fremtidige inntektsmuligheter.
Sosialt stress er knyttet til det å føle seg utenfor, frustrasjon over ikke å få brukt kompetansen sin og opplevelsen av å ha lavere status i samfunnet enn man hadde i hjemlandet.
Forskerne bak studien tror det er sannsynlig at funnene også gjelder for syriske flyktninger i Norge.
– Sverige og Norge er begge høyinntektsland, og de har mange andre samfunnsmessige fellestrekk. Gjennom samarbeid med svenske forskere vet vi dessuten at syriske flyktninger i begge land har mange likhetstrekk både når det gjelder bakgrunn og forekomst av psykiske problemer, sier forsker Alexander Nissen ved NKVTS.
Forskjell mellom kvinner og menn
Nissen forteller at sammenhengen mellom økonomiske bekymringer og lav tilfredshet med tilværelsen, er sterkere for menn enn for kvinner.
Særlig tydelig er sammenhengen for menn som ikke har et sosialt nettverk å støtte seg til.
For sosialt stress var det enda mer markante kjønnsforskjeller. Det var en klar sammenheng mellom sosialt stress og lav tilfredshet for menn, men ingen sammenheng for kvinner.
– Slike kjønnsforskjeller er det viktig å være klar over når det skal utformes tiltak for integrering og for å forbedre helsesituasjonen og livskvaliteten til syriske flyktninger, sier han.
Syrerne utgjør i dag den største flyktninggruppen i Norge. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det over 30.000 syriske flyktninger i landet ved forrige årsskifte.
Hva skjer når flukten er over?
Mange av dem som har flyktet fra Syria, flyktet fra en hverdag preget av krig, vold, sorg og redsel.
Tidligere forskning fra NKVTS har vist at nærmere 90 prosent av syriske flyktninger i Norge har opplevd å være i livsfare før eller under flukten fra hjemlandet.
Det kan du lese i denne saken: 90 prosent av syriske flyktninger har opplevd å være i livsfare
Mange flyktninger klarer seg bra og bevarer en god psykisk helse til tross for det de har opplevd. Samtidig er det godt dokumentert at opplevelser mange har hatt, kan føre til psykiske lidelser som angst, depresjon og posttraumatisk stress.
Nissen og kollegene ville finne ut hvordan flyktningenes livskvalitet blir påvirket av opplevelser etter at de er bosatt i et nytt land.
Mye økonomisk og sosialt stress
– I tillegg til økonomiske og sosiale stressfaktorer har vi sett på opplevd diskriminering og noe vi kalte kompetansestress. Dette kan typisk være at man mangler nødvendig kompetanse for å navigere i det nye landet, for eksempel at man har språkproblemer, forklarer Nissen.
Det er gjennomført noe forskning på temaet tidligere, oftest med fokus på sammenhengen mellom stress i flyktningenes nye liv og psykiske plager.
– Vi har snudd litt på det og ser på flyktningenes egen opplevelse av tilfredshet. Dette er en av de aller første studiene som undersøker kjønnsspesifikke sammenhenger mellom det vi kaller postmigratorisk stress og den positive psykiske helsen blant voksne syriske flyktninger bosatt i et høyinntektsland, sier Nissen.
Lite diskriminering
Drøyt 1200 syriske flyktninger bosatt i Sverige deltok i spørreundersøkelsen studien er basert på.
Mange oppga at de opplevde økonomisk og sosialt stress, mens det var relativt få som hadde opplevd utstrakt grad av diskriminering.
Tilfredshet ble målt ved hjelp av et standardisert og mye brukt spørreskjema om trivsel og velvære utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Deltakerne oppga hvor ofte de i løpet av de to siste ukene hadde følt seg glade og i godt humør, våknet friske og uthvilte, klart å fylle dagen med interessante gjøremål og lignende.
Basert på svarene ble rundt 60 prosent av deltakerne kategorisert som tilfredse med tilværelsen og rundt 40 prosent som utilfredse. Dette er en høy andel utilfredse sammenlignet med befolkningen i nesten alle europeiske land, viser tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.
Samtidig mener Nissen at kunnskapen fra denne studien kan brukes positivt:
– En del flyktninger tror kanskje at stresset de personlig opplever, er noe spesielt som bare gjelder dem. Det kan være viktig å få frem at sosialt stress, økonomisk stress og kompetansestress er ganske vanlige reaksjoner for flyktninger som befinner seg i et land som på mange områder er svært annerledes enn det de kom fra. Denne informasjonen kan forhåpentligvis hjelpe dem å håndtere stresset bedre, sier han.
Føler menn statusfall sterkere?
Nissen forteller at forskerne var overrasket over hvor kjønnsavhengig sammenhengen mellom postmigratorisk stress og tilfredshet var.
Årsakene til kjønnsforskjellene er ikke analysert i studien, men faglitteraturen peker på at klassiske kjønnsroller sannsynligvis spiller inn.
– I mannsdominerte samfunn i Midtøsten er menns identitet sterkt knyttet til jobben og til rollen som familieforsørger. Dermed kan også fallet i status oppleves som sterkere for menn som blir gående uten arbeid og med lite penger, sier Nissen.
Sosialt nettverk motvirker negative effekter
Forskerne undersøkte om sosial støtte kunne motvirke negative effekter av stress.
Deltakerne i studien ble derfor spurt om de hadde noen rundt seg som de stolte på og som de kunne snakke med når de følte behov for det.
– Vi fant at sosial støtte til en viss grad så ut til å motvirke de negative effektene økonomisk stress kan ha på opplevd livskvalitet. Dette understøtter funn fra tidligere studier som tydelig peker på viktigheten av et sosialt nettverk og god sosial støtte for flyktninger, sier Nissen.
Samarbeider med «söta bror»
Studien er del av et pågående samarbeid mellom Röda Korsets Högskola (RKH) og prosjektet REFUGE ved NKVTS. Målet med REFUGE er å kartlegge helse og livskvalitet hos syriske flyktninger i Norge og å undersøke hvordan helse påvirker integrering over tid.
Forskere ved NKVTS samler inn data fra syriske flyktninger bosatt i Norge, men har hatt noen utfordringer med lav svarprosent på sine spørreundersøkelser.
RKH gjennomfører tilsvarende forskning i Sverige, og forskningsmetode og analyseredskaper er langt på vei de samme i begge landene.
I tillegg har flyktningpopulasjonene som er med i studiene i de to landene mange likhetstrekk, også når det gjelder traumatiske opplevelser og psykiske plager.
– Internasjonalt er det ganske unikt at man har to så store og sammenlignbare studier på flyktninger i to ulike land og hvor samarbeidet er så tett. Det gjør at RKH og NKVTS sammen har veldig gode muligheter til å bidra med viktig kunnskap på flyktningfeltet i årene fremover, mener Nissen.
Referanse:
Nissen Alexander mfl.: Post-Migration Stressors and Subjective Well-Being in Adult Syrian Refugees Resettled in Sweden: A Gender Perspective. Front. Public Health, 2021. Doi.org/10.3389/fpubh.2021.717353
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
