Mange som flyktet fra krigen i Syria har med seg skremmende historier i bagasjen, både fra krigen og flukten. Forskerne er interessert i å finne ut av hva disse opplevelsene har gjort med flyktningenes psykiske helse. Men det er ikke så enkelt. (Foto: Magsi / Shutterstock / NTB scanpix)
Mange som flyktet fra krigen i Syria har med seg skremmende historier i bagasjen, både fra krigen og flukten. Forskerne er interessert i å finne ut av hva disse opplevelsene har gjort med flyktningenes psykiske helse. Men det er ikke så enkelt. (Foto: Magsi / Shutterstock / NTB scanpix)

Norske forskere sliter med å få syriske flyktninger til å fortelle om flukten og livet etterpå

Svenske og norske forskere har gjennomført nesten helt like studier blant de som flyktet fra Syria. Svarprosenten i Norge er på under 10 prosent. I Sverige er den på over 30 prosent.

Publisert

Forsker Arnfinn Andersen er prosjektleder for REFUGE-studien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Han legger ikke skjul på han hadde håpet på et bedre resultat.

– Vår erfaring er at det er mer krevende å nå noen grupper enn andre i forskningen. Det er behov for mer ressurser for å forske på utsatte grupper, sier han.

Hva har de med seg i bagasjen?

Krigen i Syria startet i 2011. Etter den tid har nesten halve befolkningen blitt drevet på flukt. Både regjeringens styrker og andre væpnede grupper har begått grove krigsforbrytelser mot sivile. Den islamske stat (IS) har utsatt folk for tortur, mishandling og voldtekter.

Arnfinn Andersen, forsker ved NKVTS, er skuffet over at de har fått så lav svarprosent på en viktig studie om flyktninger psykiske helse. (Foto: NKVTS)
Arnfinn Andersen, forsker ved NKVTS, er skuffet over at de har fått så lav svarprosent på en viktig studie om flyktninger psykiske helse. (Foto: NKVTS)

Strømmen av flyktninger fra Syria nådde også Norge. Nabolandet Sverige valgte å ta imot langt flere enn oss. De var et av de landene i Europa som tok imot flest flyktninger fra Syria i forhold til folketallet.

Mange av de som kom fra Syria hadde med seg skremmende historier i bagasjen, både fra krigen og flukten. Mange hadde mistet sin nærmeste i landet de forlot og på veien mot Europa.

Forskerne er interessert i å finne ut av hva disse opplevelsene har gjort med flyktningenes psykiske helse. Og hva det igjen vil ha å si for deres mulighet for utdanning, jobb og integrering i samfunnet vårt.

Lite kunnskap fra før

– Vi vet at personer som har vært eksponert for potensielle traumatiske hendelser, tar med seg belastninger inn i sitt hverdagsliv. Vi mener derfor det er viktig å forstå hvordan helsen påvirker flyktningers deltakelse og integrering i samfunnet, sier Andersen.

Dette har forskerne liten kunnskap om fra før, forteller han.

NKVTS har tidligere blant annet studert den psykiske helsen til ungdommene som var på sommerleir på Utøya da terroristen ankom øya den 22. juli 2011. De vet fra denne studien at langt over halvparten som var på øya opplevde at skoleresultatene gikk ned. Mange sliter fortsatt med alvorlige traumer.

Én av fire av dem som var på jobb i Regjeringskvartalet da bomben smalt 22. juli 2011, hadde en posttraumatisk stresslidelse 10 måneder etter, viser en annen studie fra NKVTS.

Ikke lett å få folk til å stille opp

10 000 syrere som kom til Norge i 2015 eller senere fikk spørreskjema i posten. Planen var at dette skulle bli en av de største studiene av flyktningers helse- og livssituasjon.

Nå i høst må forskerne innse at det blir det ikke. Med rundt 1000 svar har de nok til å lage en studie, men utvalget er ikke tilfredsstillende.

Forskerne har gjort flere fremstøt enn det som er vanlig i forkant av en undersøkelse for å få tak i deltakere. De har besøkt voksenopplæringskontor rundt omkring i Norge og informert om studien. De har opprettet en Facebook-side hvor folk har kunnet stille spørsmål og få svar. De har også informert om studien og svart på spørsmål «live» på en arabisk radiostasjon.

I tillegg har de hele tiden søkt råd hos syrere som har bodd lenge i Norge.

Men til tross for disse framstøtene har det ikke vært lett å få folk til å stille opp.

Har ikke tillit

Forskerne har for eksempel spurt om krigserfaringer, erfaringer med å komme til Norge, livskvalitet, søvn, psykisk helse og opplevelse av egne barns situasjon.

– Dette kan ha blitt oppfattet som veldig private spørsmål. Syrerne i vårt brukerutvalg mener dette er ting som det ikke er så lett å snakke om i denne gruppa, sier Andersen.

Men han mener at det også handler om folks tillit.

– De vi har snakket med i rekrutteringsfasen har gitt uttrykk for at de er engstelig for hva denne forskningen skal brukes til. De er usikre på koblingen vi har til norske myndigheter, og noen er redde for koblinger til myndighetene i Syria.

Det har også kommet fram at flere opplever fremmedfrykt i Norge, forteller Andersen.

– Det å dele egne erfaringer føles ikke trygt i et samfunn der det stilles spørsmål ved deres tilstedeværelse.

Hjelper Røde Kors-logoen?

Forskningsleder for den svenske studien, Fredrik Saboonchi, er tilfreds med å ha fått en oppslutning på over 30 prosent i sin studie, selv om dette ikke generelt er gode tall i forskning. Men dette er en gruppe som det er spesielt vanskelig å nå.

Han tror at en viktig årsak til at de har fått langt flere syrere til å svare er avsenderen som står på logoen på konvolutten de har sendt ut. Det er nemlig Røde Kors høgskole i Sverige som står bak undersøkelsen.

– Mange assosierer oss med en viktig hjelpeorganisasjon. Vi ser dessuten ikke ut som en svensk institusjon, men som en internasjonal aktør, sier Saboonchi.

Han tror også at tidsaspektet har betydning.

– Vi gjorde denne studien litt tidligere, for snart tre år siden. Det kan ha føltes mer riktig for dem å snakke om situasjon da. Etter noen år kan det kanskje føles mindre viktig.

Kan ha et større behov for å fortelle

Saboonchi er enig med Andersen i at det kan være vanskeligere å snakke om psykisk sykdom i deler av befolkningen som har mindre tillit til forskning og som er mer sårbare.

– Men det kan også være motsatt. Om du har det vanskelig, kan du ha et større behov for å fortelle.

Han tror at flyktninger har en god grunn til å ikke vil gi fra seg privat informasjon til myndigheter og institusjoner.

– Motivasjonen til å delta i en studie henger sammen med at man ser en meningsfull og positiv bruk av forskningen. Ikke alle flyktninger tror at forskningen blir brukt til humanitære formål.

Et ganske negativt bilde

De svenske forskerne har allerede publisert resultater fra den svenske studien.

Den gir et ganske negativt bilde av den psykiske helsen blant flyktningene fra Syria.

Hver tredje person har så store problemer at forskerne mener det har behov for hjelp. Over 40 prosent har depresjon og angst. Over 30 prosent har posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Generelt sett ser vi at store psykiske lidelser er vanlig i denne gruppen. Men mange har sin psykisk helse i behold, tross tøffe erfaringer. Det ser vi på som et tegn på at det finnes beskyttende faktorer i miljøet, sier Saboonchi.

Viktig å bo sammen med andre

Forskerne har funnet noen slike.

De som har familier og venner, har det generelt bedre enn de som kom alene. De som bor sammen med andre, nesten uansett hvor store traumer de har, har det bedre enn de som bor alene.

Sosial støtte ser ut til å være en av de få faktorer som fungerer beskyttende.

– Vi tror derfor at ensomhet er en stor risikofaktor for denne gruppa, sier Saboonchi.

Han mener det er svært viktig å vite hvilke faktorer som beskytter folk mot psykisk uhelse.

– Om vi får vitenskapelig forståelse for dette, blir det enklere å få til en kunnskapsbasert politikk. Det er ikke bare viktig for det enkelte individet, men også for hele samfunnet.