Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
I verdens største musikkeksperiment ble musikere og publikum studert av forskere fra Universitetet i Oslo. Her er musikere fra KORK i aksjon, med dirigent Kolbjørn Holthe i front.(Foto: Simen Kjellin / UiO)
Verdens største musikkeksperiment viste at publikum holdt pusten samtidig
Publikum holder pusten samtidig, og når musikken blir emosjonell sitter alle helt stille sammen. Det avslører de første funnene fra verdens største musikkeksperiment.
En ting er å høre på musikk på en høyttaler når vi er hjemme. Noe ganske annet er å dra på konsert og se musikerne utfolde seg på scenen.
Hva skjer med oss? Hvilket samspill oppstår mellom publikum og musiker?
Dette er noe av det musikkforsker Alexander Refsum Jensenius ønsket å finne ut av. Sammen med NRKs kringkastingsorkester KORK og radioprogrammet Abels tårn arrangerte han verdens største musikkeksperiment i juni 2024.
– Mye musikkforskning har dreid seg om å lese partiturer. Vi forsker på musikk som en opplevelse, hva den gjør med kroppen vår, tankene og følelsene våre. Da er det viktig å komme seg ut av laboratoriet, sier Jensenius.
Han leder RITMO, et senter for fremragende forskning på rytme, tid og bevegelse ved UiO.
Publikum holdt pusten samtidig
Musikerne og en del publikummere hadde på seg vester som målte pust, puls og bevegelse. Dirigenten hadde på seg en drakt med bevegelsessporing og et par briller. Slik kunne forskerne følge blikket hans. Refleksarmbånd som ble fanget opp av et infrarødt kamera, registrerte bevegelser blant publikum.
Også lytterne på radio var involverte og har svart på spørsmål. I tillegg har forskerne intervjuet både musikere og publikum. De har også delt ut spørreskjema til alle som var med.
– Det har aldri blitt gjort så mye datainnsamling fra en konsert før. Derfor kaller vi dette verdens største musikkeksperiment, sier Jensenius.
Det tar tid å dykke ned i og analysere et så omfattende materiale. Forskerne har likevel allerede dokumentert mye. Et eksempel er det de kaller stillesittingseffekten.
I eksperimentet kunne forskerne måle pust, puls og bevegelse hos musikere og publikum ved hjelp av avanserte verktøy. Her ser vi forsker Laura Bishop med orkesteret i bakgrunnen.(Foto: Alexander Refsum Jensenius / UiO)
For mens det er kjent at musikk får oss til å bevege oss, fysisk og psykisk, kan også det motsatte skje.
– Vi så tydelig at noen steder i konserten gjorde musikken at publikum satt helt stille. Det er særlig musikk som vekker sterke emosjoner som gjør at publikum stilner sammen.
Det infrarøde kameraet avslørte også hvor publikum beveget seg mer og hvor de synkroniserte bevegelsene sine.
Ble minnet på konsert etter 22. juli
Jensenius er opptatt av alt det sosiale som følger med konserter. Det dannes bånd og samhold mellom mennesker som ikke kjenner hverandre.
– Vi mennesker er sosiale dyr. Det forklarer nok også hvorfor det er så populært å dra på konsert. Funnene om bevegelser, stillesitting og pust hos publikum viser at det å dra på konsert gjør at vi sosialiseres inn i et fellesskap.
Så er vi nysgjerrige. Vi liker å se ting som skjer der og da, som hvordan musikerne skaper musikk på ulike instrumenter. Det er også en motivasjon for å dra på konsert.
– Men det er også interessant å studere de som lytter på radio. Vi har funnet at de som lytter til konserter «live» på radio, opplever det mer intenst enn å høre opptak.
Annonse
Forskerne fant større emosjonell respons blant publikum enn hos musikerne. Det er naturlig siden publikum hørte dette for første gang, mens musikerne var på jobb. Men det var ett unntak.
– Orkesteret spilte et Beethoven-stykke som de hadde spilt på minneseremonien etter terrorattentatet 22. juli. Her var det en sterk respons hos musikerne. Etterpå snakket de også om hvordan stykket trigget sterke minner.
De empatiske blir mest påvirket
Forskningen kombinerer kunst og vitenskap, kropp og sjel. Mye av det som forskes på, er kjente fenomener, som at musikk framkaller glede, tristhet, feststemning, følelser av alle slag.
VIL FINNE SVAR OM MUSIKKENS PÅVIRKNING: Hvorfor påvirker musikk oss, og hva kan den kraften brukes til? Det håper musikkforsker Alexander Refsum Jensenius å finne ut av.(Foto: Lisbet Jære)
– Men det er mange myter, og mye har ikke blitt dokumentert før, forteller Jensenius.
Derfor jobber forskerne systematisk med å dokumentere og forklare hvordan og hvorfor musikk påvirker mennesker så sterkt.
Dette er grunnforskning, og resultatene vekker interesse i mange andre fagområder. Det inkluderer musikkterapi, lingvistikk og robotikk.
Hos publikum var det spesielt Enigma-variasjonen Nimrod av komponisten Edward Elgar som framkalte følelser.
– Mange rapporterte at de fikk gåsehud av dette stykket. I dataene ser vi at det er en høy grad av hjertevariabilitet, altså at frekvensen mellom hjerteslag varierer. Det tyder på at det er noe emosjonelt som skjer.
Jensenius forteller at det er en type mennesker som ser ut til å bli mest påvirket av musikken. Det er ikke forskjeller mellom menn og kvinner, eller unge og gamle. Likevel ser de at mennesker som scorer høyt på empati, har det med å bli mer følelsesmessig revet med av musikk enn andre.
Mer intenst og levende uten dirigent
Også Harald Sæveruds stykke Kjempeviseslåtten framkalte sterk følelsesmessig respons blant publikum. Stykket som har mye temperament i seg, ble skrevet under 2. verdenskrig. Stykket viser til motstandskampen og til folkemusikkens såkalte kjempeviser.
Annonse
– Men det var da dirigenten sluttet å dirigere og satte seg ned og spilte selv at publikum ble mest revet med.
Det hender at KORK spiller uten dirigent. Effekten av akkurat det var forskerne nysgjerrige på å finne mer ut av. Stykket ble spilt to ganger, både med og uten dirigent, for å sammenligne.
– Uten dirigent måtte musikerne forholde seg mer til hverandre. Det skjerpet både lytting og blikkontakt. De ble mer søkende og til stede. Det ga en intensitet og nerve til musikken. På dataene ser vi at hjerteraten går opp både blant publikum og musikere, sier Jensenius.
Forskerne så forskjell på publikums respons når dirigent Kolbjørn Holthe byttet rolle og spilte sammen med orkesteret.(Foto: Simen Kjellin / UiO)
Han tror det har å gjøre med at uttrykk som ikke er så polert, også kan være mer levende og interessant.
Brillene som dirigenten brukte, viser hvordan han dirigerte vel så mye med blikket som med hendene.
– Vi ser at han alltid ligger litt i forkant. Han observerer når og hvor det er nødvendig å gi beskjed til musikerne som skal inn.
Musikkens universelle kraft
Alexander Refsum Jensenius ser antydning til at musikere og publikum synkroniserer pusten noen steder. Dette er blant de spennende funnene musikkforskerne vil se mer på.
– Under en tidligere forskningskonsert med Den danske strykekvartett fant vi at musikernes hjerteslag ble synkroniserte da de spilte. Det var overraskende, men stemte med musikernes egen observasjon.
Siden det er ulike instrumentgrupper i KORK, tror han ikke de finner det samme her. Men kanskje kan det være et fenomen som oppstår blant noen instrumentgrupper, som fiolinistene.
– Hva håper du spesielt å finne ut av når dere er ferdige med å analysere dataene fra verdens største musikkeksperiment?
– Musikk er i alle kulturer. Det er en viktig del av hverdagsliv og seremonier, fra fødsel til død. Alle forholder seg til musikk på ulikt vis. Men hvorfor påvirker musikk oss og hva kan den kraften brukes til? Det ønsker vi å kunne si noe mer om, sier Jensenius.
Annonse
Les mer om eksperimentet, hør radioprogrammet og se flere bilder på arrangementets nettside.
