Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Produsentduoen Seeb står bak remiksen av «I took a pill in Ibiza», som var den mest spilte låta på Spotify i 2016. Forskere fra Universitetet i Oslo har nå funnet svar på hvorfor låten ble så popluær.(Foto: REMU/NTB)
Slik laget de låten som fikk over 1,7 milliarder avspillinger på Spotify
En av de største hitene på Spotify noensinne ble til etter grundige analyser av rytmen i andre låter i samme sjanger. Produsentene lette etter en groove som gir folk lyst til å danse.
Mange drømmer om å lage en stor hit. Men hvordan gjør man egentlig det?
Før den norske produsentduoen Seeb laget sin remiks av låten «I Took a Pill in Ibiza», analyserte de låter som hadde gjort det bra innen sjangeren elektronisk dansemusikk (EDM).
Noe av nøkkelen til suksess, mente de, lå i de distinkte rytmiske aspektene: Rytmeforskyvninger så små at du knapt merker dem – såkalt mikrorytmikk.
I en studie har forskere fra Universitetet i Oslo intervjuet Seeb og tre andre norske produsenter eller produsentteam innen EDM. Forskerne ønsket å undersøke sammenhengen mellom rytme og lyd i musikkproduksjon.
– Alle produsentene var bevisste på hvordan de jobbet med lyd, rytme og mikrorytmikk. De hadde ulike strategier, men de gjorde også en del av det samme, sier Jon Marius Aareskjold-Drecker, førstelektor i musikkproduksjon ved Institutt for musikkvitenskap.
Ifølge forskerne trengs det bare noen millisekunders avvik fra slaget eller «griden» (engelsk: grid) for å skape groove og engasjere til bevegelse.
EDM er en sjanger som lett kan oppfattes å ligge mer på slaget («on grid») enn mye annen musikk, men intervjuene med produsentene tydet på at dette ikke er tilfelle.
Alle jobbet hardt for å oppnå den beste grooven, og de mente at en kombinasjon av «on grid» og «off grid» ga mest groove.
Flyttet på lyder og justerte anslagene
De kunne trikse med timingen på to måter: Den ene var å flytte på lydenes anslag. Den andre var å endre på lyden (engelsk: sound) og intensiteten, noe de stort sett gjorde i redigeringsfasen.
Professor Ragnhild Brøvig peker på at lyd og rytme har en gjensidig påvirkning på hverandre, noe produsentene var svært bevisste på.
– Flere av dem opplevde sammenhengen mellom rytme og lyd som så integrert at det ikke ga mening for dem å skille dem fra hverandre, sier hun og utdyper:
– Hvis du endrer lite grann på rytmen, kan det være så lite at vi ikke oppfatter det som en forskjell i timing, men vi opplever det som at lyden endrer seg. Endrer du på lyden, kan det i noen tilfeller høres ut som en endring i rytme.
Den rytmiske kompleksiteten i EDM-sjangeren er mye større enn tidligere antatt, ifølge forskerne Ragnhild Brøvig og Jon Marius Aareskjold-Drecker.(Foto: Silje Pileberg)
Produsent-duoen analyserte annen musikk
For Seeb, som består av Simen Eriksrud og Espen Berg, ble «I Took a Pill in Ibiza» en pangstart på EDM-karrieren. Låten er opprinnelig en kassegitarlåt av den amerikanske artisten Mike Posner.
Remiksen ble en mye større hit enn originalen. I 2016 var det den mest strømmede låta på Spotify globalt. Til nå har den hatt 1,77 milliarder avspillinger.
Annonse
Eriksrud og Berg gjorde mange grep i produksjonsarbeidet. De analyserte blant annet den såkalte swing-kvantiseringen i populære EDM-låter.
Dette er en teknikk der produsentene i den digitale prosessen flytter ett eller flere elementer i låten ørlite grann bort fra rutenettet eller slaget (engelsk: grid).
Swing-kvantisering måles i prosent. I jakten på et slags ideal landet duoen på et intervall mellom 22 og 40 prosent swing, hvor 0 prosent gir et veldig stramt uttrykk og 100 prosent er såkalt swing, som ofte brukes i for eksempel blues.
Forskerne fikk også tilgang til produsentenes prosjektfiler for enkelte låter, slik at de kunne studere arbeidet i detalj.
Da de studerte prosjektfilene til «I Took a Pill in Ibiza», fant de at hovedakkord-arrangementet var swing-kvantisert på nøyaktig denne måten: Begynnelsen av tonene på andre og fjerde slag lå 23 millisekunder bak.
Spilte inn musikk med venstrehånden
Flere av grepene Seeb gjorde, hadde de til felles med andre. Noe som ble fremhevet både av produsent Charlotte Bendiks og Seeb, var at de bevisst slurvet med timingen i noen av elementene for å gjøre musikken mer menneskelig.
Bendiks kunne for eksempel bruke perkusjon hun selv hadde spilt inn manuelt. Siden hun ikke er profesjonell trommeslager, ville ikke rytmen være perfekt. Dette lot hun ofte være slik.
Seeb fortalte at de foretrakk å spille det meste av det instrumentelle selv, i stedet for å programmere det på skjermen. De sa også at de bevisst spilte inn deler av musikken med venstrehånden, selv om de begge er høyrehendte.
I den videre produksjonsprosessen ble lydene nøye tilpasset. Noen lyder fikk være ujusterte.
– De kunne sitte og dytte elementer fram og tilbake i timevis for at det skulle sitte, sier Aareskjold-Drecker.
Kan gjøre treffpunktet utydelig
Annonse
I prosjektfilen til «I Took a Pill in Ibiza» hørte forskerne også hvordan produsentene gjorde grep i lydbildet som påvirket rytmeopplevelsen.
For eksempel mikset de en tamburinlyd med en hi-hat. Det er to symbaler montert mot hverandre på et stativ, som trommeslagere ofte bruker for å markere underdelinger.
Å legge lyder oppå hverandre på denne måten kan påvirke rytmeopplevelsen ved at det eksakte tidspunktet der lyden treffer, blir mindre tydelig for det menneskelige øre, ifølge forskerne.
Generelt brukte produsentene som ble intervjuet flere effekter for å skape «groove».
For eksempel ble både volum-kontroll, filtre og såkalt «sidechain compression» flittig brukt. Sistnevnte handler om at én lydeffekt kommer inn og påvirker en annen lyd, noe som kan gi et pumpende, eller pustende, lydbilde.
Forskerne fikk tilgang til Seebs prosjektfiler. Det gjorde at de kunne sette opp detaljerte analyser av hvert enkelt instrument. Her vises bølgeformen til en synth og hvordan den påvirkes av en basstrommelyd.(Foto: Jon Marius Aareskjold-Drecker)
Ingen tilfeldighet at Ibiza-låten ble populær
Forskerne synes det er interessant at mikrorytmiske nyanser viser seg å være svært sentrale i en musikksjanger som ofte blir oppfattet som maskinell og mekanisk.
Produsentene hadde til dels ulike strategier, men alle understreket betydningen av mikrorytmikk og jobbet for å finne den menneskelige «touchen».
– Vi så også at svært små mikrorytmiske nyanser, som noen millisekunders avvik av en tone fra slaget, hadde stort utslag på lytteopplevelsen. Fordi vi hadde tilgang til prosjektfilene, fikk vi sammenlignet låten med og uten effekter og med og uten mikrorytmiske forskyvninger, sier Ragnhild Brøvig.
At «I Took a Pill in Ibiza» ble en suksess, har nok mange forklaringer, påpeker de to forskerne. Seeb hadde også en nyskapende måte å prosessere stemmen til artisten på.
– Men at låten ble så populær, er iallfall ingen tilfeldighet. Produsentene gjorde et stort arbeid for å komme dit, sier Jon Marius Aareskjold-Drecker.
Om forskningsprosjektet TIME
I TIME undersøker forskerne mikrorytmiske forhold i fem rytmiske sjangre: jazz, elektronisk dansemusikk, R&B/hip-hop, skandinavisk folkemusikk og samba.
De ser særlig på hvordan lydkvaliteter som myk eller hard ansats, varighet og klang påvirker hvordan vi oppfatter lydenes tidsplassering.
De kombinerer kvalitative (intervjuer, musikalsk analyse) og kvantitative (persepsjonseksperimenter, bevegelsessporing m.m.) metoder.
