Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Viltkamerabilde av tispe med tre unger, tatt i Målselv kommune 24. april i år.

63 jervekull påvist i 2020

Antall jerv holder seg stabilt, selv om det er vekst i nord.

Jan Arne Stokmo kommunikasjonsrådgiver

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

mandag 12. oktober 2020 - 04:30

Antall jervekull holder seg stabilt.

Det viser tallene, som Rovdata har gått gjennom og kvalitetssikret. Tallene kommer fra registreringer i felt fra hele landet.

– Det er registrert henholdsvis 58, 62 og 63 jervekull i landet de tre siste årene. Bestanden har dermed holdt seg over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull, som Stortinget har bestemt, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

382 voksne jerv

Rovdata bruker tallet på jervekull for de tre siste årene til å beregne hvor mange voksne dyr det er. De vet hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper.

– I år er det beregnet å være rundt 382 jerv i Norge, og det er en oppgang på 48 individer, sammenlignet med 2019, forklarer Kindberg.

Størst endring i nord og i Hedmark

Det nasjonale bestandsmålet for jerv er fordelt på fem områder. Hvis man ser på snittet for de tre siste årene, ligger alle fem områdene på eller over bestandsmålet.

– Lengst nord har det vært en oppgang på fem kull sammenlignet med i fjor, sier Kindberg.

Etter vedtak av Miljødirektoratet er det gjennomført hiuttak av ni av de 63 påviste jervekullene i år. Det er skutt fem tisper og 21 valper.

Referanse:

Jenny Mattisson & Henrik Brøseth: Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2020. NINA Rapport;187, 2020.

Om overvåkingen av jerv

Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
Resultatene fra hiregistreringene publiseres i en nasjonal rapport 1. oktober hvert år.
Tallene blir også sammenstilt med svenske resultater og publisert i en felles skandinavisk rapport 1. november hvert år.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.