Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Slik kan vi hindre tap av genetisk mangfold
En ny, stor internasjonal studie viser at genetisk mangfold går tapt over hele verden. Men det er håp. En suksesshistorie som trekkes fram er redningsaksjonen for å bevare fjellrev i Skandinavia.
Det genetiske mangfoldet har økt i flere delbestander av fjellrev i Skandinavia.
(Foto: Alexander Kopatz / NINA)
Alt levende på jorden har sin egen unike DNA-kode. Når miljøet endrer seg, er det variasjon i DNA som gjør at individer, bestander og arter kan tilpasse seg.
For å sikre artenes robusthet er det derfor viktig å overvåke og bevare genetisk mangfold.
Stor genetisk studie
En ny analyse ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Det er den mest omfattende analysen av biologisk mangfold på DNA-nivå noen sinne.
57 forskere fra en rekke land har sett på genetiske data fra tre tiår på 628 dyr, planter og sopp i 141 land. Dataene inkluderer en stor andel av klodens økosystemer, både til lands og til havs.
Forskerne har gått gjennom tusenvis av forskningsartikler og brukt nye verktøy innen genetiske analyser for å hente ny kunnskap fra gamle data.
Mister mangfold
Undersøkelsene viser at genetisk mangfold går tapt over hele kloden. Mange av bestandene mister genetisk variasjon. Og for mange av dem gjøres det lite eller ingenting for å snu denne trenden.
Men det er også glimt av håp.
For noen av bestandene repareres for eksempel leveområder. Nye individer tilføres i et forsøk på å bedre miljøforholdene og øke bestander.
Studien dokumenterer at tiltakene virker. De bidrar til å opprettholde, og i noen tilfeller øke, genetisk mangfold i bestander med gjennomførte tiltak.
– I studien dokumenterer vi at det er en nedgang i genetisk mangfold hos to tredjedeler av de analyserte bestandene. På dette dystre bakteppet er det likevel noen lyspunkter, sier Alexander Kopatz. Han er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og har bidratt fra Norge i studien.
Studien viser at flere arter får en økning i genetisk mangfold etter målrettede tiltak.
– Et eksempel er den innsatsen som gjøres for å bevare den skandinaviske fjellreven.
Avl og utsetting av fjellrev
Bestanden av den skandinaviske fjellreven gikk dramatisk ned på slutten av 1800- tallet og starten av 1900-tallet. I første omgang på grunn av jakt på dyrene for å få tak i den ettertraktede pelsen.
Fjellreven lever nå i små, delvis isolerte bestander. Den trues blant annet av konkurranse med den større rødreven og dårligere tilgang på mat i form av stadig mer ustabile svingninger i smågnagerbestandene.
Det er derfor satt i gang flere bevaringstiltak for å hjelpe arten. Blant annet støtteforing, fjerning av rødrev og utsetting av fjellrev fra avl. Avlsprogrammet kan man lese mer om på NINA sine nettsider.
– Disse tiltakene har bidratt til betydelig bestandsvekst, sier Kopatz.
Han forteller at i flere delbestander har også det genetiske mangfoldet økt. Det er både et direkte resultat av utsetting av rever fra avl, men også indirekte ved økt migrasjon og utveksling av gener mellom fjellområdene.
Flere suksesshistorier
Andre suksesshistorier inkluderer tiltak som re-introduksjon, flytting av individer og sykdomsbehandling. Studien viser til arter som pungdyr i Australia og præriehøns og præriehund i Nord-Amerika.
– Vi kommer ikke unna det faktum at naturmangfoldet reduseres med foruroligende hastighet over hele verden. Men samtidig er det glimt av håp, sier Catherine Grueber fra School of Life and Environmental Sciences ved Universitet i Sydney. Hun har ledet studien.
– Forvaltnings- og vernetiltak kan reversere disse tapene og bidrar til økende genetisk mangfold der sårbare og truede arter og bestander står bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Må lære av det som fungerer
Forskerne håper at funnene i studien vil oppmuntre til flere tiltak og at vi lærer fra det som fungerer. Slik kan vi bidra til at arter og bestander står bedre rustet til både pågående og framtidige miljøendringer.
– Til tross for flere suksesshistorier, kan vi ikke være selvtilfredse, sier Robyn Shaw ved Universitetet i Canberra, som sammen med Grueber har ledet analysene i studien.
– To tredjedeler av bestandene som er analysert, står overfor trusler. Og blant disse bestandene mottok mindre enn halvparten noen form for tiltak med tanke på bevaring. Det er viktig at vi lærer av det som fungerer slik at vi kan beskytte arter på lang sikt.
Slik kan du bidra
Forskerne anbefaler at vi begynner å overvåke genetisk variasjon hos arter nå og at det gjennomføres over tid. Ved å inkludere genetiske vurderinger i planlegging og utføring av tiltak kan vi bidra til å bevare biologisk mangfold og gjøre økosystemene sterkere mot trusler, både nå og i fremtiden.
Men bevaring av genetisk mangfold er ikke bare for forskere og forvaltere. Det er en rekke tiltak som også du kan gjøre i hverdagen:
Når du er ute på tur, unngå utilsiktet flytting av planter, frø eller jord, som inneholder mange mikroorganismer, til nye områder.
Da bidrar du til å redusere mulig spredning av invaderende eller fremmede arter. Hvis du har en hage, enten i by eller på land, kan du plante lokale arter egnet for stedet. Det vil være et viktig bidrag til å øke biologisk og genetisk mangfold i ditt nærområde.
– Bevissthet rundt bærekraft og små handlinger bidrar til å ivareta biologisk mangfold på alle nivåer, også når det gjelder genetisk mangfold, sier Kopatz.
Referanse:
Robyn Shaw mfl.: Global meta-analysis shows action is needed to halt genetic diversity loss. Nature, 2025. Doi.org/10.1038/s41586-024-08458-x
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
