Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Årets jervekull blir født allerede nå
Jervens paring skjer om sommeren, men utvikling av fosteret skjer ikke før til vinteren. Ny forskning viser nye mønstre i tidspunktet for fødsel. Det kan bli viktig for forvaltning av arten.
Jervetispe under flytting av valp. Tispa graver som regel ut et hi med komplekse tunnelsystemer i snøen og føder valpene dypt nede i snøen eller på bakken under.(Foto: Statens naturoppsyn)
Jerven i Skandinavia lever i et varierende og tøft arktisk klima. Ofte i fjell- og viddeområder med store variasjoner mellom årstidene.
Men i senere år har den også i økende grad etablert seg i lavereliggende barskogområder.
Utsetter fødselstidspunktet
Som flere andre pattedyr i nordlige strøk har jerven såkalt forsinket implantasjon. Det vil si at utviklingen av fosteret stanser kort tid etter befruktning av egget, og utsettes til et senere, mer gunstig tidspunkt for fødsel.
Dette gjør blant annet rådyr, bjørner (brunbjørn og isbjørn), og mårdyr (mink, oter, grevling og jerv).
Forsinket implantasjon er antatt å være en fordel. Slik kan både paringssesong og fødsel legges til en optimal tid av året.
– Ved å frigjøre seg fra en konstant tidsperiode mellom paring og fødsel, så har jervetispene mer fleksibilitet til direkte å reagere på indre og ytre faktorer som påvirker svangerskapet og fosterutviklingen.
Det forklarer Henrik Brøseth. Han er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og har forsket på jerven.
– For eksempel kan man tenke seg at dårlig med ressurser for tispa i forkant av eller under fosterutviklingen kan medføre at svangerskapet avbrytes.
Fødselstopp i februar
Jerven venter i hele fem til åtte måneder før det befruktede egget fester seg i livmoren rundt vintersolverv i desember. Selve fosterutviklingen varer deretter bare i 40–50 dager.
En ny studie viser at 90 prosent av jervekullene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med et gjennomsnitt den 23. februar.
Tidligste registrerte fødselstidspunkt var 23. januar. Dette er tidligere enn alle andre rovdyr på den nordlige halvkule som ikke går i dvale om vinteren.
Trenger tid før neste vinter
Tispa graver som regel ut et hi med komplekse tunnelsystemer i snøen og føder valpene dypt nede i snøen eller på bakken under.
Ved fødsel er valpene helt hvite, blinde, uten tenner og veier under 100 gram. Det tilsvarer kun 1 prosent av voksen vekt.
– Det tidlige fødetidspunktet er først og fremst en tilpassing til at ungene skal rekke å vokse seg store nok før neste vinter. I tillegg skal tispa få tid til å bygge opp nye kroppsreserver før neste vinter og et eventuelt nytt kull med unger.
Siden ungene fødes så små, trenger de hele denne tiden frem mot høst og vinter for å oppnå tilnærmet voksen størrelse.
Annonse
Fordeling av fødselstidspunkt for 174 jervekull i Norge i perioden 2001–2022.(Figur: NINA)
Påvirkes av tamrein på vinterbeite
Brøseth har brukt data fra 174 hiuttak av jerv i Norge fra perioden 2001–2022 til å vurdere hvordan indre og ytre faktorer påvirker tidspunktet jerven får valper og antallet valper i kullene.
Ved et hiuttak blir hunnjerver og valper avlivet av Statens naturoppsyn (SNO) etter vedtak fra Miljødirektoratet.
Overraskende nok var det ingen forskjell i fødselstidspunkt fra nord til sør i landet. Men tispene høyere til fjells fikk valper noe senere enn tisper i mer lavereliggende områder.
I tillegg var det en tendens til at yngre tisper fødte noen dager senere enn eldre tisper.
– Det som også er tydelig, er at jervetispene som lever i områder med tamrein på vinterbeite, fødte valper noe tidligere enn de andre. Det kan ha sammenheng med bedre tilgang på næring forut for og under svangerskapet i disse områdene, forteller Brøseth.
Det er høy dødelighet hos valper under hiperioden, og kullstørrelsen synker derfor utover våren.
Størrelsen på valpekullene varierer også med alderen til tispa. Eldre tisper har generelt kull med 0,2–0,3 flere valper enn de yngre tispene. Ved 90 dagers alder er gjennomsnittlig kullstørrelse hos eldre tisper på 2 valper, mens den hos yngre tisper ligger på 1,7 valper.
Effekten av tamrein vinterbeite områder og høyden over havet på fødselstidspunkt hos jerv.(Figur: NINA)
Kan påvirke jaktsesongen
Den nye kunnskapen om fødselstidspunktene til jerv gir viktig informasjon til det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr. Det effektiviserer registreringen av antall årlige jerveynglinger i landet, noe som videre brukes for å vurdere bestandsstørrelsen av jerv opp mot bestandsmålene vedtatt av Stortinget.
I tillegg vil kunnskapen om hvor tidlig enkelte av tispene føder valper, være viktig for forvaltning i både Fennoskandia og Nord-Amerika når myndighetene skal vurdere jakttidsrammer for jerv.
Fennoskandia omfatter Norge, Sverige, Finland, Kolahalvøya og russisk Karelen.
Annonse
– Funnene i studien viser at for å minimere risikoen for å avlive en tispe som ammer og har valper, så bør jaktsesongen på jerv ikke vare lenger enn til slutten av januar, sier Brøseth.
Jerven (Gulo gulo) er det største mårdyret i Norge.
I Europa lever arten i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Bestanden i Norge er fra DNA beregnet til 360–393 individer.
I 2024 ble det påvist 61 jervekull i Norge, bestandsmålet er 39 årlige ynglinger.
En ny studie publisert i Journal of Wildlife Management viser at 90 prosent av valpene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med en fødselstopp i siste halvdel av februar.
Valpene fødes blinde, med hvit pels og uten tenner.
Ved fødsel veier valpene under 100 gram (rundt 1 prosent av fullvoksen størrelse).
