Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Vanlig behandling har vært å fjerne overaktive kjertler kirurgisk. Grunnen til det er at man har vært redd for at sykdommen øker risikoen for tidlig død og for å få andre sykdommer.
Vanlig behandling har vært å fjerne overaktive kjertler kirurgisk. Grunnen til det er at man har vært redd for at sykdommen øker risikoen for tidlig død og for å få andre sykdommer.

Operasjon er trolig unødvendig ved milde tilfeller av sykdommen PHPT

Sykdommen som øker kalsiumnivået i blodet, rammer ofte kvinner i overgangsalderen.

Primær hyperparatyreoidisme (PHPT) er først og fremst en kvinnesykdom.

Rundt 2-3 prosent av kvinner som har passert overgangsalderen får en mild variant av sykdommen, som innebærer at kalsiumnivået i blodet øker.

Kalsium er et viktig mineral i kroppen som det hverken bør være for mye eller for lite av. Men er sykdommen mild, er økningen av kalsium liten og sykdommen vanligvis symptomfri.

– Mild PHPT er en forholdsvis vanlig tilstand blant kvinner etter overgangsalderen. Men dessverre blir sykdommen ofte oversett i rutinemessige helseundersøkelser, sier Jens Bollerslev, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Nå kommer han og kollegaene imidlertid med en gladnyhet til PHPT-pasienter.

Kjertler har blitt fjernet kirurgisk

Nivået av kalsium i blodet reguleres av fire små kjertler i halsen som kalles biskjoldbruskkjertler. Hos personer med PHPT er én eller flere av kjertlene overaktive.

Vanlig behandling har vært å fjerne overaktive kjertler kirurgisk. Grunnen er at man har vært redd for at sykdommen øker risikoen for tidlig død og for å få andre sykdommer.

Nå har Bollerslev og kolleger fra Norge, Sverige og Danmark funnet ut at det ikke er nødvendig å operere pasienter som har den milde varianten av sykdommen, hvor kalsiumnivået bare er litt høyere enn vanlig.

– Studien vår antyder at det er trygt ikke å operere pasienter med mild PHPT, i alle fall over et tiårsperspektiv, sier Mikkel Pretorius, ph.d.-kandidat ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og overlege ved Avdeling for endokrinologi ved Oslo universitetssykehus.

(Fra venstre) Ansgar Heck, Jens Bollerslev, Kristin Godang og Mikkel Pretorius.
(Fra venstre) Ansgar Heck, Jens Bollerslev, Kristin Godang og Mikkel Pretorius.

Like friske uten operasjon

I studien fant forskerne ut at de aller fleste som har mild PHPT klarer seg bra over et tiårsperspektiv, uavhengig av om den overaktive kjertelen opereres bort eller ikke.

Noen pasienter med mild PHPT utviklet andre sykdommer og komplikasjoner, og noen få døde i løpet av de 10 årene som studien varte. Men det var ingen forskjell mellom de som ble operert og de som ikke ble operert.

– Ifølge studien hadde pasientene som ikke ble operert det like godt som de som ble operert, sier Jens Bollerslev, som ledet studien.

Ansgar Heck, forsker og overlege ved Seksjon for spesiell endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, sier det slik:

– Studien gjør at vi kan gi bedre råd til pasienter. De har også mer informasjon når de skal velge mellom operasjon eller å ha en avventende holdning.

Visual Abstract: Annals of Internal Medicine.
Visual Abstract: Annals of Internal Medicine.

PHPT kan øke risikoen for andre sykdommer

Biskjoldbruskkjertlene til et menneske skiller ut hormonet PTH, som sørger for at kalsium flyttes fra skjelettet til blodbanen. Er en kjertel overaktiv, skilles det ut for mye.

Forskere og fagfolk antar at denne forstyrrelsen og sykdommen PHPT øker risikoen for å få andre sykdommer, som hjerte-karsykdom, nyresykdom og osteoporose. Osteoporose er det samme som beinskjørhet: Skjelettet blir svakere og mer utsatt for benbrudd.

Den antatte økte risikoen for å få andre sykdommer er grunnen til at man ofte velger å fjerne den overaktive kjertelen. Men det finnes lite forskning som begrunner dette.

– Reelt sett vet vi ikke om antagelsen om økt sykelighet og død stemmer for personer med mild PHPT, forklarer Bollerslev og legger til:

– Vi vet heller ikke om utvikling av sykdom henger sammen med at kalsiumnivået er høyere eller med at nivået av hormonet PTH er høyere, eller begge deler.

Lurt å følge med på kalsiumnivået over tid

Selv om pasienter som har den milde varianten av sykdommen ikke ser ut til å trenge operasjon, bør de følges opp i helsevesenet, mener han.

– Det er viktig å følge med på utviklingen av kalsiumnivået årlig og eventuelle andre sykdommer. Hvis pasientene får osteoporose, må man ta stilling til om operasjon eller annen behandling er nødvendig likevel, sier Bollerslev.

Det at en person har et litt høyere nivå av kalsium i blodet enn vanlig, oppdages ofte tilfeldig i en blodprøve.

– Finner man dette, er det viktig å utrede videre om personen også har høyere nivåer av hormonet PTH eller om det er andre årsaker til et høyere kalsiumnivå, sier Heck.

Vet lite om menn, yngre og de med alvorlig PHPT

Sykdommen PHPT er mye sjeldnere blant menn og blant personer under 50 år. Det finnes foreløpig lite forskning på disse gruppene.

– Vi vet ikke om det er slik at også menn og yngre personer som har sykdommen har økt risiko for å få andre sykdommer, sier Bollerslev.

Et annet uavklart spørsmål er om det er en glidende overgang mellom det som blir sett på som mild PHPT og det som blir sett på som alvorlig PHPT. Ved alvorlig PHPT er nivået av kalsium i blodet mye høyere og pasientene har vanligvis symptomer eller komplikasjoner. Som regel er da operasjon anbefalt.

Pasientene i PHPT-studien ble fulgt opp i ti år

I studien deltok 191 pasienter med mild PHPT. Alle var over 50 år og hadde et lett forhøyet nivå av kalsium i blodet. Pasientene hadde ingen symptomer eller andre sykdommer som umiddelbart kunne kobles til PHPT-sykdommen.

Pasientene ble tilfeldig delt inn i to grupper hvor den ene gruppen ble operert og den andre gruppen observert uten operasjon.

Forskerne fulgte opp pasientene i de to gruppene over en tiårsperiode for å kunne sammenligne helsetilstand og eventuell sykdom med og uten operasjon. Slik fant de ut at de som ikke var blitt operert, hadde det like bra som de andre.

– Dette er den største og lengst varende randomiserte studien på denne vanlige sykdommen. Studien viser også at ved godt skandinavisk samarbeid kan vi svare på forskningsspørsmål som er relevante for resten av verden, sier Pretorius.

Referanser:

Summary for Patients: Mortality and Morbidity in Mild Primary Hyperparathyroidism. Annals of Internal Medicine, 2022. Doi.org/10.7326/P22-0007

Mikkel Pretorius m.fl.: Mortality and Morbidity in Mild Primary Hyperparathyroidism: Results from A 10 Year Prospective Randomised Controlled Trial Of Parathyroidectomy vs Observation. Annals of Internal Medicine, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.7326/M21-4416

Powered by Labrador CMS