Benmargstransplantasjon er en alvorlig operasjon for pasienter med blodkreft. En av fem dør. Forsøk på mus viser at en mer effektiv behandling kan være på vei.
Overføring av benmarg er spesielt aktuelt i forbindelse med behandling av blodkreft.
Benmargstransplantasjon er overføring av benmarg fra en person til en annen.
Benmargen er produksjonssted for cellene i blodet, det vil si røde blodlegemer, som frakter oksygen rundt til de forskjellige organer i kroppen, og hvite blodlegemer som har ansvaret for vårt infeksjonsforsvar og de såkalte blodplater, noen små partikler som bidrar til at blødninger stopper.
Overføring av benmarg er spesielt aktuelt i forbindelse med behandling av blodkreft. Pasienten får da en så stor dose cellegift at den vil ta livet av vedkommende, hvis han ikke får tilført frisk benmarg.
Ved hjelp av forskning på mus har et forskerteamet funnet en måte å isolere stamceller i benmargen.
Disse stamcellene bygger faktisk opp helt nye, friske blodårer i benmargen etter benmargstransplantasjonen.
– Dette er utrolig spennende. Det er ingen andre i verden som har prøvd ut nettopp dette, forteller Dr. Peter McCourt ved Universitetet i Tromsø.
Funnene fører til at blodkreftpasientene, som i dag må ligge svært lenge på isolat etter transplantasjon på grunn av at all produksjon av blodceller er ødelagt av cellegift, bli raskere friske.
– Alt begynte med at Peter, som er spesialist på leveren og blodårer, og jeg som jobber med benmargstransplantasjon, begynte å arbeide sammen. Å koble disse to profesjonene var med på å finne helt nye løsninger, forteller Susie Nilsson fra Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) i Australia.
Hun besøkte nettopp sine samarbeidspartnere fra Tromsø, og optimismen er stor.
Blir fortere friske
Blodkreftpasientene som går gjennom en benmargstransplantasjon er svært utsatt for infeksjoner og sykdommer. Noen dager før inngrepet blir nemlig benmargen og dens blodårer totalt ødelagt av cellegift.
Etter benmargtransplantasjonen har ikke pasienten noe immunforsvar. Gjendannelse av nye røde og hvite blodceller, blodkar og ikke minst nye blodplater som forhindrer blødninger, tar svært lang tid.
Dette er en belastende periode både for pasient og pårørende.
– I dag tar det for eksempel 130 dager for en som har fått benmargstransplantasjon å danne nye blodplater. Vår forskning fremskynder denne prosessen, forteller McCourt.
Han forteller at det er vanlig å vente på at kroppen selv reparerer de ødelagte blodårene i benmargen, noe som også tar lang tid. Museforsøkene til McCourt og Nilsson viser at de stamcellene de har isolert og transplantert effektivt danner nye friske blodkar.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Søppelbilceller
En annen årsak til at musene i forsøkene blir raskere friske av benmargstransplantasjonen, er ”scavenger endothelial” stamcellene som McCourt og Nilsson setter inn i musene, noe man kan kalle ”søppelbilceller”.
– Enkelt forklart så setter vi også inn disse ”søppelbilcellene” i transplantasjonen for at de skal spise avfallsstoffene og holde det rent i benmargen, i tilegg til å bygge blodårer, forklarende McCourt.
Forskerteamet fra Tromsø og Australia har arbeidet sammen i kun ett år, og de er begeistret over å allerede ha fått så gode resultater. Nå er ønsket å prøve denne metoden også på menneskeceller.
