tag

Annonser på forskning.no Nyhetsbrev Stillingsmarked

Legar ynskjer meir kunnskap om blodfortynnande medisinar

Ei gruppe relativt nye blodfortynnande medisinar har teke den norske marknaden med storm. Men sjukehuslegar er framleis usikre på fleire sider ved bruk og biverknadar.

Noen er mer utsatt for blodforgiftning enn andre. Gry Hege ble rammet og mistet hendene og føttene.

Du kan dø eller bli syk resten av livet av et lite sår på fingeren eller av å trekke en visdomstann. Forskerne vet nå litt mer om hvem av oss som har størst risiko for å få sepsis, tidligere kjent som blodforgiftning. Det rammer nemlig ikke helt tilfeldig.

Farlig kreftform henger sammen med blodtype

Mennesker med ulik blodtype har forskjellig risiko for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen, ifølge norsk forskning.

UTVALGTE STILLINGER:

Ny app kan avsløre blodmangel med et bilde av neglene dine

Nesten hver fjerde person i verden lider av blodmangel.

Ny studie sår tvil om utbredt kolesterolmyte

Det er antagelig ikke en direkte sammenheng mellom en bestemt type kolesterol og blodpropp i hjernen, noe man tidligere har trodd.

Familie hadde unormalt høye blodverdier, men var ikke dopet eller syke – nå er blodmysteriet løst

På 1970-tallet fikk en familie påvist unormalt høye blodverdier. 35 år senere fant forskere løsningen på mysteriet, takket være nye analysemetoder og siste skrik innen genforskning.

Flere blodpropper i hjernen kan nå behandles

Flere kan nå bli friske etter en blodpropp i hjernen, viser stor europeisk studie av ny behandlingsmetode.

Derfor er K-vitamin så viktig

K-vitaminet er ikke så kjent, men forskere har oppdaget at det er viktigere enn vi har trodd.

Dette øker risikoen for slag hos kvinner

Hormoner kan spille en viktig rolle.

Frykter uskyldige skal bli dømt for doping

Professor Jon Nissen-Meyer frykter at uskyldige utøvere kan bli dømt for doping under vinter-OL i Pyeongchang i Sør-Korea.

Blodprøver avslører mulig årsak til kobling mellom antibiotika og død

Et antibiotisk stoff ved navn clarithromycin er mistenkt for å medføre overdødelighet. Laboratorieforsøk gir nå en mulig forklaring på hvorfor.

Forskeren forteller: Levende bilder av blodomløpet vårt kan redde liv

I fremtiden er det ikke utenkelig at vi kan 3D-printe en ny hjerteklaff som er tilpasset akkurat personen som har behov for den.

Stadig flere får blodpropp

I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av blodpropp økt med 27 prosent.

Kan en sjelden blodsykdom være opphavet til vampyrmyten?

De er bleke og tåler lite dagslys. De må tappes for blod eller få blodoverføring for å overleve. Men forskere er uenige om hvorvidt den sjeldne blodsykdommen er opphav til vampyrmyten. Nå er en ny genfeil funnet.

Vil bryte gjennom hjernens forsvar for å hjelpe

Den mystiske blod-hjernebarrieren beskytter hjernen vår som en smed. Derfor er det nesten umulig å få livsviktige medisiner gjennom den. Uppsala-professor Christer Betsholtz forsøker å finne nøkkelen vi trenger for å klare det.

Forskeren forteller: Hvordan vet kroppen vår når vi trenger mye blod, og når vi trenger lite?

Selv om vi vet mye om blodet vårt, er det fortsatt flere mysterier igjen å utforske.

Ny metode gir håp om å løse krybbedød-gåten

Danske forskere har utviklet en ny metode for å studere blodprøver fra spedbarn. Det kan gi et unikt innblikk i risikoen for genetiske sykdommer, og kanskje årsaken til krybbedød.

Mulig sammenheng mellom hjertesykdom og demens

I framtiden kan kanskje det bli mulig å ta en blodprøve for å finne ut om du er på vei til å bli dement.

Blodig museumsåpning

I dag nyåpner Teknisk museum i Oslo sitt Vitensenter. Blod fyller mange av de 650 nye kvadratmeterne.

De som spiser nøtter lever lenger

Folk som spiser en håndfull nøtter om dagen har lavere risiko for både hjertesykdom og kreft, og dør sjeldnere av lungesykdom, diabetes og infeksjoner, ifølge en ny studie.

Flere trener seg syke

FRA ARKIVET: Stor økning i antall pasienter innlagt på sykehus med muskelskader etter overdreven styrketrening.

Styrketrening er bra for hjernen

Sjansen for å bremse demens er større om du løfter vekter enn om du driver med hjernetrim, ifølge australsk forskning.

Spør en forsker: Er blod alltid rødt?

Blodet vårt er rødt, men gjelder det for alle levende vesener? Og hva bestemmer egentlig fargen? Vi har undersøkt saken.

Kan folk virkelig «kjenne det på gikta»?

Britiske forskere har undersøkt om det er noen sammenheng mellom kroniske smerter og hva slags vær det er ute.

Snus like farlig som røyking

En stor studie viser at snusing kan øke risikoen for hjertekarsykdom minst like mye som røyking.

Påviste 100 ganger mer kjærlighetshormon enn tidligere antatt

Det kan trolig fortelle oss mer om hvordan vi forholder oss følelsesmessige til andre mennesker.

Snart kan det bli mulig å oppdage ME med blodprøve

Amerikanske forskere hevder å ha funnet målbare forskjeller mellom friske og pasienter med kronisk utmattelse.

Færre døde av blodforgiftning etter enkle tiltak

Andelen pasienter som døde av blodforgiftning gikk ned med over 40 prosent etter at det ble innført relativt enkle tiltak på Sykehuset Levanger.

Rockefot er bra for blodsirkulasjonen

Lett beinristing kan være bra for de som sitter mye stille.

Migrene skyldes neppe svekkede blodårer

Personer med migrene har økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdom. Det skyldes sannsynligvis ikke at blodårefunksjonen utenfor hjernen er svekket.

Blodpropp: – En svak motbakke føltes som å bestige Mount Everest

Inger-Heidi Kjærvik var 33 år gammel og trente nesten hver eneste dag. Ingenting tilsa at hun skulle få blodpropp i lungene – bortsatt fra at hun gikk på p-piller.

Lupus rammer flere nordmenn enn antatt

Sykdommen lupus er dobbelt så vanlig i Oslo som i Danmark og England. Hvorfor er et stort mysterium.

Halsbrann-pille kan gjøre blodårene gamle

Hundretusenvis av nordmenn bruker medisiner som nå kobles til hjerteinfarkt, nyresvikt og demens.

Forskeren forteller: Kolera rammer mennesker med blodtype 0 hardest

Hvert år dør over 100 000 av kolera. Mennesker med blodtypen 0 er overrepresentert, og vår forskning viser at årsaken er giftstoffet koleratoksin.

Sukkerstoff får plakk i blodårene til å forsvinne

Et spesielt sukkerstoff får plakk i blodårene til å skille seg ut av kroppen ved at kolesterolet suges opp og fjernes. Dette kan få stor betydning for behandling av hjerneslag og hjerteinfarkt, som årlig rammer 20 000 mennesker bare i Norge.

Sniffer CO2 og redder organer

Gjennom å overvåke CO2 i blodstrømmen hos nyopererte pasienter, kan et nytt, norskutviklet instrument melde fra når det er fare på ferde.

Hva skjer i tarmen når du spiser mye sukker på en gang?

Det skal ikke mye sukker til for å forstyrre balansen i kroppen. Det finnes sunne alternativer til hva vi kan fylle påskeegget med, mener ernæringsforsker Mone Sæland.

Spør en forsker: Hvorfor får noen hvite fingre når det er kaldt?

Bor du i Norge, har du nok opplevd hvor kaldt det kan være å glemme vottene en vinterdag. Kalde hender og føtter er et ganske vanlig ubehag, men for noen er det ekstra ubehagelig.

Stress hos mor svekker ikke blodtilførselen til fosteret

Tidligere forskning har antydet at stress under svangerskapet kan svekke blodtilførselen til fosteret. Men da norske forskere undersøkte dette hos gravide kvinner som var spesielt utsatt for stress, fikk de et uventet resultat.

Kan hval som holder pusten hjelpe oss med å lage kunstig blod?

Et protein sørger for at hvalen får nok oksygen under vann. Forskere håper å kunne etterligne egenskapene for å lage kunstig blod for mennesker.

Støvel kan gi eldre bedre blodsirkulasjon

Nå skal den prøves ut på sykehjem.

Genet som beskytter mot slag, men øker faren for blodpropp

Vi har et gen som kan forårsake dødelig blodpropp, men som også beskytter oss mot at cellene våre dør hvis vi får slag. Det gir forskerne et dilemma.

Spør en forsker: Hvor ulike er vi inni oss?

Vi er ganske forskjellige på innsiden også, og det kan være bra. Hvis du for eksempel har stor lever, kan du redde flere liv.

Stevia eller aspartam: Hva er sunnest?

Hvilke fordeler og ulemper er det ved å skifte ut vanlig sukker med det naturlig stoffet stevia – eller det kjemisk produserte stoffet aspartam?

Har du blodtype O, er du meir beskytta mot malaria-død

Forskarar har avdekka mekanisme som forklarer kvifor færre med blodtype null dør av malaria.

Kan dyrke nye blodårer på syv dager

Alt som trengs er noen spiseskjeer blod.

Kroppen fjerner blodpropper selv

Naturen har utstyrt kroppen med et genialt system for å håndtere blodpropper. Nå vet vi hvordan det virker.

Spør en forsker: Kan man leve av blod?

En 19-åring fra Vejle i Danmark hevder å være vampyr. Det har fått flere lesere til å spørre om mennesker faktisk kan leve av blod. Her kan du lese det overraskende svaret.

Hjernekreftceller fra organdonorer kan spre seg til mottakeren

Forskere har funnet ut at kreftceller fra organdonorer kan overføres til mottakeren av organet. Derfor foreslår en internasjonal forskergruppe at man tester donorer for kreftsykdommen GBM.

Screening gjør utposning av hovedpulsåren mindre farlig

Hvis en utposning på hovedpulsåren sprekker, er faren for å dø i løpet av få minutter stor. En ny undersøkelse viser at screening kan halvere dødeligheten.

Friskere med naturlige antioksidanter

Mens antioksidanter tatt som kosttilskudd har vist ingen eller til og med skadelig effekt, gir matvarer som er naturlig rike på denne typen næringsstoffer gode helsegevinster.

Avblåser revolusjon i blodtrykksbehandling

Et enkelt inngrep i nyrene skulle revolusjonere behandlingen av høyt blodtrykk. Men nå tyder en norsk studie på at medisinene som finnes faktisk virker bedre.

De fleste blodfeil avdekkes i tide

Det skjer uønskede hendelser i alle prosesser i blodoverføringstjenesten, men de fleste feil og avvik avdekkes før pasienten får blodet.

Effektiv og lønnsom blodproppbehandling

Blodpropp rammer årlig 6000–8000 nordmenn. Ifølge norske forskere kan en lite brukt tilleggsbehandling både hindre senplager og samtidig være kostnadseffektiv.

Fant gener for høydesyke

Anemi knyttet til demens-risiko

Kvinners immunsystem eldes saktere

Blod går ut på dato fortere enn ventet

Salt mot blodforgiftning

Saltene fosfat og kalium kan sannsynligvis forklare hvorfor for tidlig fødte barn får blodforgiftning dersom de får mye næring.

Blodårene dine kan lukte

I blodårene sitter nese-reseptorer som kan lukte stoffer fra tarmbakteriene dine.

Gener for schizofreni er gener for hjertesykdom

Schizofreni knyttes i ny genstudie til risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Dypdykk mot skader etter strålebehandling

Trykkammer som tilsvarer et dykk på 14 meters dyp hjelper pasienter med skader etter strålebehandling mot kreft. Dyreforsøk kan gi mer kunnskap.

Sørger for sikre stamceller

Et omfattende regelverk skal sørge for at stamceller som lages til behandlingsforsøk på pasienter, er av god kvalitet og ikke er skadelige.

Blodig tidlig diagnose

Norske forskere har utviklet den første sensor i verden som kan måle enkeltpartikler i en blodprøve.

Flere gravide kan slippe blodpropp

Ny forskning gjør det lettere å identifisere gravide med høy risiko for blodpropp og sette inn forebyggende tiltak.

Hjertehelse henger sammen med blodtype

Risikoen for angina og hjerteinfarkt er ulik for mennesker med forskjellig blodtype.

Skriver ut blodårer av sukker

Friskere med årelating

Ny forskning antyder at overvektige faktisk kan ha god effekt av å miste litt blod.

Ötzi har verdens eldste blod

Fisk og nøtter mot Alzheimers

Blodprøve viser depresjon hos unge

En ny blodprøve skal kunne oppdage alvorlig depresjon og angst hos ungdom. Det vil hjelpe til å fjerne stigmaet rundt sykdommen, tror forskerne.

Sørgende hjerter infarkt-utsatt

Etterlatte i dyp sorg har høyere risiko for å bli rammet av hjerteinfarkt like etter at de har mistet en nær og kjær.

Raskere benmargsfrisk

Benmargstransplantasjon er en alvorlig operasjon for pasienter med blodkreft. En av fem dør. Forsøk på mus viser at en mer effektiv behandling kan være på vei.

En av seks får slag

Nær seks millioner mennesker dør av slag hvert år på verdensbasis. Mange slag kunne vært unngått, mener eksperter.

Reservasjon til ingen nytte

To år etter at det ble mulig å reservere seg mot at blodprøver eller andre prøver tatt av deg ved sykehusene blir brukt til forskning, er det bare 28 personer som har reservert seg. Ingen forskere har så langt vasket listene sine mot registeret.