Det nye stamcelleforskningssenteret i Oslo tar mål av seg til å bli et flaggskip. Et av hovedmålene er å bevise at stamceller er effektive i medisinsk behandling.
John Torgils Vaage, Joel Glover og Jan Brinchmann har sentrale roller i det nye stamcelleforskningssenteret som skal flytte inn i Domus Medica ved Rikshospitalet. (Foto: Elin Fugelsnes)
Nasjonalt senter for stamcelleforskning, som er i ferd med å etableres i Oslo, skal ha fokus på prosjekter som kan komme pasientene til gode.
– En av de viktigste oppgavene vil være å sørge for at grunnforskning på stamceller kobles til klinikken, mener senterleder Joel Glover.
Senteret har fått 5,6 millioner kroner til rådighet årlig i fem år framover fra Forskningsrådets Program for stamcelleforskning.
Uante muligheter
I USA skal forskere nå undersøke om det er mulig å bruke stamceller til å reparere akutte ryggmargsskader. Britiske forskere vil prøve å helbrede hjerneskader med stamceller, og ved Ullevål sykehus prøver forskerne å lage nye hornhinner til øyet.
Nylig ble en spansk kvinne historisk da hun fikk nytt luftrør dyrket fra egne stamceller, men bevisene på at stamcellene faktisk vil være nyttige i praksis, er foreløpig relativt få.
– Vi må vise at stamceller i stor nok grad kan brukes til å behandle sykdom og skader med. Samtidig må vi finne fram til behandlingsmetoder som faktisk er økonomisk gjennomførbare, forklarer senterleder Joel Glover, professor ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.
– Stamcellesenteret skal være et flaggskip som skal signalisere tydeligere både overfor allmennheten og politikere at vi finnes og at vi driver med viktige ting, påpeker han.
Norge langt fremme
Forskningmessig ligger Norge langt fremme på spesielt kreftstamceller og stamceller fra benmarg, bindevev og hjernen, ifølge Glover.
Benmargstransplantasjon var den første stamcellebaserte behandlingsformen og har vært anvendt rutinemessig siden 1990 i Norge.
– Ved Rikshospitalet finnes det et nasjonalt senter for benmargstransplantasjon. Det er en av grunnene til at senteret ble plassert her.
– I tillegg har andre miljøer ved sykehuset også begynt å bruke stamceller til andre helseproblemer, og sykehuset har en relativt lang fartstid på stamcelleforskning, påpeker Glover.
Samlokaliserer pasienter og forskere
Stamcelleforskning har vært et satsingsfelt siden 2002. Nå opprettes et eget program for slik forskning.
Et nettverk av stamcelleforskere ble etablert i Norge allerede på begynnelsen av 2000-tallet, men forskerne var fortsatt spredt landet rundt og hadde ikke noe fysisk samlingspunkt.
Med utgangspunkt i dette nettverket ba Helse- og omsorgsdepartementet i fjor Forskningsrådet om å etablere et nasjonalt stamcelleforskningssenter i Helse Sør-Øst.
Resultatet ble et senter plassert i Domus Medica ved siden av Rikshospitalet.
Annonse
– Dermed er stamcellemiljøet lokalisert nær aktuelle pasientgrupper, i gangavstand både til andre forskergrupper og de kliniske miljøene ved sykehuset, sier John Torgils Vaage, sjef for Rikshospitalets Laboratorieklinikk, som skal ha det organisatoriske ansvaret for senteret.
Forskere i gang
Lokalene skal etter planen være helt klare til bruk på senvåren, men forskersamarbeidet er allerede på plass, og kjernegruppen på åtte stamcelleforskere i Oslo-området hadde nylig sitt første møte.
– I tillegg til denne kjernegruppen vil vi knytte til oss andre stamcelleforskere fra resten av landet, utenlandske forskergrupper- eller sentre og aktører i næringslivet som ønsker å ha observatørstatus.
– Forskere fra andre felt som er interessert i stamcelleforskning, vil også kunne bruke senteret som et springbrett inn i feltet, forklarer Joel Glover.
Senteret skal ivareta sin nasjonale rolle blant annet gjennom å arrangere møter, seminarer og kurs. Internasjonal nettverksbygging og samarbeid vil også stå helt sentralt.
Vil dyrke reprogrammerte celler
En endring i Bioteknologiloven i januar 2008 åpnet for nye muligheter innenfor stamcelleforskning. Da ble det også i Norge tillatt å forske på overtallige befruktede egg og embryonale stamceller, og ikke bare stamceller fra fødte mennesker.
– Det unike med de embryonale stamcellene er at de kan utvikle seg til alle kroppens celler. Men det er teknisk vanskelig å dyrke slike celler, påpeker Jan Brinchmann, laboratoriesjef ved Rikshospitalets laboratorium for celleterapi.
På sikt håper han at senteret også kan rustes opp til å dyrke såkalte induserte pluripotente celler, det vil si celler som er reprogrammert slik at de har fått egenskaper som til forveksling ligner embryonale stamceller.
Kroppen avviser ofte nye celler som ikke ligner nok på kroppens egne. Ved å bruke kroppens egne celler er risikoen for at man får problemer med immunforsvaret langt mindre.
