Hemmer barnekreft
Nevroblastom er etter blodkreft den vanligste krefttypen blant barn. Men man kan hemme kreftsvulsten i å utvikle seg.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hvert år får ti barn i Norge barnekreften nevroblastom, og den kan være alt fra enkel å behandle til svært vanskelig, forteller barnelege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Trond Flægstad.
Han har veiledet doktorgradsstudenten Jørn Remi Henriksen som har forsket på hvordan man kan hemme kreftcellene i å dele seg.
Enkelt forklart har de mest aggressive tilfellene av nevroblastom et unormalt høyt antall av MYCN-gener i kreftcellene. Dette genet er en viktig årsak til at cellene deler seg ukontrollert og dermed forårsaker kreftsvulst.
I tillegg er disse cellene ofte resistente mot cellegift.
– Vi har funnet ut mer om hva dette MYCN-genet gjør med kreftcellen og hva som skjer hvis man klarer å fjerne genet. I forsøk på laboratoriet viser det seg at aggressiviteten dempes radikalt, beskriver Henriksen.
Vil teste ut på dyr
På laboratoriet har Henriksen dyrket kreftceller for å studere mekanismer i cellene. Det har også blitt forsket på kreftceller fra barn.
Kort fortalt har Henriksen lagd en modell som kan inaktivere MYCN-genet, og resultatet er at kreftcellene da slutter å dele seg og blir mer lik normale modne celler.
– På sikt kan slik forskning bidra til at man kan lage medikamenter som hemmer MYCN-genet. I dag kan dette kun gjøres på laboratoriene, sier barnelege Flægstad.
Forskningen er et samarbeid med Karolinska institutet i Stockholm, og håpet er at neste skritt i utviklingen er å teste dette ut på dyr.
– Vi vil nå prøve dette på dyr. Dersom det skulle virke der, vil det kanskje på sikt kunne være mulig å ta dette i bruk i pasientbehandling, men dit er det langt fram.
Vanligst hos barn under fem år
Dersom et barn får en aggressiv form for nevroblastom, er dødeligheten høy. I dag er denne kreften vanskelig å behandle. Flægstad forteller at det er barn under fem år som oftest får nevroblastom, og symptomene er ofte en kul i mageregionen.
– Oppdages det en kul, tar vi røntgen. Kreften utgår oftest fra binyrene. Vi tar også blodprøve og beinmargsprøve for å avklare hvor den sitter og om det er spredning. Vi tar også vevsprøve av svulsten for det finnes mange forskjellige typer.
– Noen svulster kan opereres bort, andre må behandles med strålebehandling, cellegift og annen medikamentell behandling, forklarer Flægstad.
Bakgrunn:
Jørn Remi Henriksen disputerte ved Universitetet i Tromsø 3. desember 2010.