For høy produksjon av hormonet gastrin kan føre til svulster i magen. Foreløpige resultater fra en pilotstudie i Trondheim viser at hormonhemmende midler kan hjelpe.
- Hos alle de 8 pasientene i pilotstudien hadde antall svulster og størrelsen på svulstene gått ned etter 12 uker med behandling, forteller Helge Waldum.
- Det var heller ingen som rapporterte om alvorlige bivirkninger, så dette er lovende med tanke på videre utprøvning på flere pasienter, fortsetter Waldum.
Waldum er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, og overlege ved Medisinsk klinikk, St. Olavs Hospital, og er den som har ledet den norske delen av studien. Lignende utprøvninger foregår også ved Royal Liverpool University Hospital i England.
Overproduksjon av gastrin
- Legemiddelet som har blitt testet ut hindrer signaloverføring fra hormonet gastrin til andre celler i magen, forklarer Waldum.
Gastrin er blant annet med på å kontrollere hvor mye magesyre som dannes etter at vi har spist. Dette gjør det ved å binde seg til reseptoren CCK2 på enterochromaffin-like (ECL) celler i mageveggen som dermed stimuleres til å produsere histamin (Se figur under).
Etter et måltid blir G celler stimulert til å produsere hormonet gastrin som binder seg til reseptoren CCK2 på ECL celler i mageveggen. Disse blir dermed stimulert til å produsere histamin som får parietal celler til å produsere magesyre. Når nok magesyre er produsert vil D celler skille ut somatostatin som får G cellene til å stoppe produksjonen av gastrin. (Foto: (Figur: Bjørg Mikalsen))
Histamin stimulerer så en annen celletype til å produsere magesyre. Når nok magesyre er produsert vil en tredje celletype skille ut somatostatin som får gastrinproduksjonen, og dermed magesyreproduksjonen, til å stoppe opp.
- Hos noen mennesker dannes det ikke nok magesyre og de gastrinproduserende cellene får dermed aldri beskjed om å stoppe produksjonen, forteller Waldum.
Det kan være flere grunner til at det ikke lages nok magesyre, de syreproduserende cellene kan for eksempel ha blitt ødelagte på grunn av infeksjon med magesårbakterien Helicobacter pylori eller betennelse i magesekkveggen. Felles er at gastrinnivået i blodet er kronisk forhøyet.
Gastrin og celledeling
I tillegg til å kontrollere histaminproduksjonen til ECL-celler, påvirker gastrin også veksten til disse cellene.
- Derfor får ECL-cellene hos disse personene konstant beskjed om å vokse og dele seg, og danner dermed en svulst, sier Waldum.
- ECL-cellene finnes i kjertler som ligger spredt rundt i veggen i magesekken, og det dannes derfor mange små svulster hos personene med for høyt gastrinnivå, fortsetter Waldum.
Disse svulstene er i utgangspunktet godartede, men kan utvikle seg til å bli ondartede og danne dattersvulster i andre organer. Pasientene overvåkes derfor nøye og må jevnlig få sjekket innsiden av magesekken ved hjelp av endoskopi.
Noen blir også operert og får fjernet den nedre delen av magesekken hvor de gastrinproduserende cellene befinner seg.
- Hvis vi kan behandle disse pasientene med en pille, vil det spare dem for mye ubehag, sier Waldum.
- Legemiddelet vi har testet ut binder seg til CCK2-reseptoren og hindrer dermed gastrin i å binde seg. ECL-cellene får derfor ikke noe signal om å vokse og dele seg, forklarer Waldum.
Annonse
Nevroendokrine svulster
Helge Waldum. (Foto: Christina Yvonne Olsen, St. Olavs Hospital)
Svulstene som utgår fra ECL-celler kalles nevroendokrine svulster siden de oppstår i hormonproduserende celler.
Et hormon er en signalsubstans som skilles ut fra en celle og påvirker en annen celle, enten i nærheten eller andre steder i kroppen.
Hormonproduserende celler fins i nesten alle organer og nevroendokrine svulster kan derfor også oppstå i nesten alle organer, men er vanligst i mage-tarmkanalen og lungene.
Svulster fra ECL-cellene er den vanligste typen nevroendokrin svulst i magen, men nevroendokrine svulster utgjør bare en mindre andel av alle tilfeller av svulst i magesekken.
- Det oppdages omtrent 30 nye tilfeller av ECL-svulster i Norge per år, men symptomene på svulster i mage-tarmsystemet er ofte svært diffuse så det reelle tallet er nok noe høyere, sier Waldum.
Kreft i magesekken
Det som kalles magekreft er svulster som vanligvis har blitt ansett for å utgå fra andre celletyper enn ECL-cellen. Magekreft deles ofte inn i intestinal type og diffus type.
Antall nye tilfeller av magekreft har gått kraftig ned de siste 50 årene og var på 475 i 2009, men det er i hovedsak den intestinale typen som viser nedgang. Noen studier tyder faktisk på at den diffuse typen øker i antall.
- I motsetning til hva man trodde før, fant vi at mange magekrefttilfeller av diffus type også utgår fra ECL-cellen og dermed egentlig er nevroendokrine svulster, forteller Waldum entusiastisk.
- Dette betyr at legemiddelet vi har testet i pilotstudien kanskje også kan virke på disse pasientene hvis de har høye nivåer av gastrin i blodet, avslutter Waldum.
