Kreften rammer stadig mer ulikt
Sosiale forskjeller når det gjelder dødelighet av kreft, er stadig økende, viser ny fransk studie. Studien har vakt stor oppmerksomhet i Frankrike.
Også i Norge
Også i Norge henger sosiale forskjeller sammen med helse og dødelighet etter sykdom.
Det er særlig stor forskjell i dødelighet mellom de 25-30 prosent som tjener minst, og de øvrige. Skillet går ved rundt 200 000 i årlig disponibel inntekt.
Samme mønsteret er tydelig når det gjelder utdanningsgrupper; gruppen med lavest utdanning har høyest dødelighet.
De hyppigste dødsårsakene i aldersgruppen 45-59 år er hjerte-karsykdommer og kreft. Både for kvinner og menn er dødeligheten av hjerte-karsykdommer og kreft høyest i grupper med lav inntekt og/eller lav utdanning.
Når en ser på hver enkelt kreftform særskilt, finner en unntak for to kreftformer – brystkreft og hudkreft. For disse typene er dødeligheten høyest i øvre sosiale lag.
Kilde: Folkehelseinstituttets faktaark om sosial ulikhet og helse
Faren for at du skal dø av kreft er langt høyere dersom du har lav utdanning, enn dersom du er høyt utdannet.
Ikke nok med det: De sosiale forskjellene når det gjelder dødelighet av kreft, er stadig økende.
Dette er hovedkonklusjonen i en studie utført av forskere ved Det nasjonale instituttet for helse og medisinsk forskning (Inserm) i Frankrike, offentliggjort denne uka.
Studien har fått stor oppmerksomhet i franske aviser. Riktignok har tidligere studier vist at sosial ulikhet spiller en betydning når det gjelder dødelighet ved kreft, men at kunnskapen om dette har vært ufullstendig.
Den nye studien kobler sammen data fra det franske statistiske sentralbyåret (Insee) med data over medisinske årsaker til dødsfall fra Senter for epidemiologi. Forskerne kan dermed konkludere med at det er klare og systematiske sosiale forskjeller mellom personer av ulik sosial bakgrunn og deres kreftforløp.
Som eksempel konkluderer forskerne med at risikoen for å dø av kreft i munnen, strupehodet, svelget eller spiserøret er to ganger høyere for en mannlig arbeider mellom 30 og 64 år, enn for en mannlig høyere funksjonær i samme aldersgruppe.
Større forskjeller hos menn
De sosiale forskjellene ved kreft gjør seg gjeldende hos begge kjønn, men at de er langt mer markante blant menn.
Hos menn har forskerne observert betydelige sosiale forskjeller ved de aller fleste krefttyper. Blant enkelte krefttyper er dødelighetsrisikoen ifølge studien tre til fire ganger høyere blant franske menn med lav enn blant andre menn.
Selv om de sosiale forskjellene altså er mindre markant blant kvinner enn blant menn, rammer det også kvinner. Blant kvinnene gjør de sosiale forskjellene seg mest gjeldende når det gjelder magekreft, lungekreft og kreft i livmoren.
Betydningen av sosiale forskjeller når det gjelder dødelighet av kreft, har ifølge de franske forskerne vært konstant økende. Mellom 1968 og 1974 var faren for å dø av kreft 1,52 ganger hos menn med lav utdanning enn for menn med høyere utdanning. I perioden fra 1990 til 1996 var risikoen for å dø av kreft 2,29 ganger større for menn med lav utdanning.
Når det gjelder de store sosiale forskjellene ved dødelighet av kreft, peker forskerne blant annet på at forbruket av alkohol og tobakk er høyere i arbeiderklassen.
Disse to faktorene forklarer likevel ikke alt, understreker forskerne. Det vises i tillegg til at man blant annet må ta i betraktning ulik eksponering for kreftfremkallende faktorer på arbeidsplassene.
Referanse:
Inégalités sociales de mortalité par cancer en France: état des lieux et évolution temporelle, Det nasjonale instituttet for helse og medisinsk forskning (Inserm) i Frankrike. Publisert i Bulletin épidémiologique hebdomadaire, 2. september 2008.
