Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Typisk for måten Napoleon Bonaparte (1769–1821) ofte står på er at han skjuler hånden innenfor jakken.
Hvorfor han gjør dette har ført til mye spekulasjon.
Med medisinske briller kan kanskje keiserens håndspåleggelse forstås som et forsøk på å dempe smerter fra magen.
– Ved å sette sammen dokumentasjon om Napoleons helsetilstand er det mye som tyder på at Napoleon døde av magekreft, sier stipendiat Jørgen Valeur, ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen.
En svulst i mage- og tarmsystemet kan blant annet føre til endret fordøyelse. Napoleon var også kjent for å nærmest sluke maten. Han gjorde unna de fleste måltider på åtte minutter.
– Kombinasjonen av å kaste i seg maten og være stresset, øker sjansene for dårlig fordøyelse med påfølgende magesmerter, forteller Valeur.
Magekreft i familien
I følge Valeur var det mange i Napoleons familie som døde av magekreft. Keiserens farfar, far, bror og to søstre døde sannsynligvis av svulst i magen.
– Da faren ble obdusert, fant de en kreftsvulst mellom magesekken og tynntarmen, i et område som heter pylorus, forteller Valeur.
Napoleon var overbevist om at det hang en forbannelse over Bonaparte-slekten. Han var sikker på at magekreft var en familiesykdom som hjemsøkte dem.
Napoleon oppsøkte stadig legen for undersøkelser, og hang seg opp i ordet “pylorus”.
– Napoleon hadde nok likevel ikke symptomer på magekreft før helt på slutten av sitt liv. Før han døde hadde han hikke, blodig oppkast og perioder med feber.
– Like før døden inntraff skal han ha hold seg på magen og gjentatt “O, mon pylore”, forteller Valeur.
Mange medisinske teorier
Det finnes flere dokumenter som informerer om Napoleons helsetilstand. Da han ble obdusert fant legene et område av magesekken som var hardt og fortykket.
– Selv om legene på den tiden ikke hadde like sikre diagnoseverktøy som i dag, stemmer beskrivelsene bra med magekreft, sier Valeur.
Men samtidig gjør usikkerheten ved fortidens metoder at en ikke kan fastslå Napoleons dødsårsak med hundre prosent sikkerhet.
– Det kan sikkert også diskuteres om han egentlig holder seg på leveren, på hjertet eller magen. Dessuten er teorien om arsenikkforgiftning en sterk konkurrent til teorien om magekreften, sier Valeur.
Annonse
Hemoroidene som endret historien
Det finnes mange anekdoter rundt Napoleons mage. En av anekdotene går ut på at Napoleon tapte slaget ved Waterloo på grunn av fryktelig smertefulle hemoroider.
– Hvis en har forstoppelse og må presse hardt når en er på do, kan man etter hvert få åreknuter i endetarmen, såkalte hemoroider.
– Dette passer for så vidt inn i teorien om at Napoleon hadde fordøyelsesplager, forklarer Valeur, med et lurt glimt i øyet.
Referanse:
J Valeur:Napoleons mage, i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 2 2009.
Fakta/Hypoteser om Napoleons positur
Fakta/Hypoteser om Napoleons positur
* Noen tror at Napoleon holder en boks med lakrispastiller innefor jakken. Han tygde stadig på lakris.
* Andre hevder at Napoleon var overtroisk, og at han holder en lykkeamulett innenfor jakkelinningen.
* Det er også de som tror at keiseren holder en parfymeflaske innenfor jakken. Han skal visstnok ha vært overfølsom for lukter.
* Det svirrer også rykter om at Napoleon var medlem av Illuminatus, en antatt eksklusiv losje av verdensledere som i følge konspirasjonsteorier styrer verden. Et av deres tegn er visstnok nettopp å stikke hånden inn under jakken. Det finnes portretter av blant annet George Washington, Abraham Lincoln, Karl Marx og Lenin hvor de putter hånden inn i jakken.
* På Napoleons tid var det vanlig å male mennesker uten å ta med hendene, kanskje for å spare tid. Dette ble så vanlig at en lurte på om kunstnerne i samtiden i det hele tatt kunne male hender. Siden buksene ikke hadde lommer, kunne det være greit å plassere hånden innenfor jakken.
* Napoleons samtid hentet idealer fra antikken. I antikken ble det visstnok ansett som upassende å holde taler med hendene utenfor togaen.
Kilder: Jørgen Valeur. Tidsskrift for Den norske legeforening.