Mønsteret er ikke til å ta feil av: Forekomsten av livsstilssykdommer som fedme, diabetes og hjertesykdom har økt i takt med utbredelsen av vestlig livsstil og kosthold.
I de siste tiåra har BMI-en økt i nesten alle land, og mange steder er overvekt og fedme nå mer vanlig enn normalvekt, viser store studier. I mange land er fedme og underernæring problemer som eksisterer side om side.
Men hva er det i livsstilen vår som gir disse uheldige effektene?
Det har en gruppe forskere nå forsøkt å finne ut mer om.
Studerte folk med tradisjonelt levevis
Mariel Pressler fra NYU Grossman School of Medicine og hennes kollegaer har lett etter forskningsdata om folkegrupper som levde på tradisjonelt vis inntil ganske nylig, men som så har gått over til en mer vestlig livsstil.
Forskerne fant fram til 11 slike grupper hvor det finnes nok data til å kunne gi hint om hva som kan ligge bak. Av disse ble fire grupper plukket ut og studert spesielt nøye:
Jemenittiske jøder, Tokelau-folket fra Polynesia, japanere fra Tanushimaru og masaifolket.
Disse gruppene ble valgt ut fordi de er svært forskjellige, både når det gjelder kultur, geografi og tradisjonelt levevis og kosthold.
Samtidig gjorde forskerne også en vurdering av dataene for de andre sju folkegruppene, for å sikre at de ikke hadde plukket ut fire grupper som skilte seg ut fra helheten.
Store forskjeller
Felles for de fire folkeslagene var at de i utgangspunktet hadde kosthold som ikke inneholdt vestlig prosessert mat. Ellers var kosten deres svært forskjellig:
- De jemenittiske jødene spiste mye karbohydrater, både før og etter overgangen til et moderne kosthold. Men etter skiftet bestod kosten av mye mer sukker og raffinerte karbohydrater. Folk fikk i seg mindre mettet fett, mens andelen flerumettet fett flerdoblet seg.
- Også folk fra Tanushimaru hadde tradisjonelt en kost med mye ubearbeidede karbohydrater, og svært lite fett. Etter overgangen ble fettmengden doblet. Men disse folkene fortsatte å ha lite sukker i kosten.
- Tokelau-folket, på sin side, startet med en diett som hovedsakelig bestod av fisk og kokosnøtter. Fett utgjorde over halvparten av kaloriene, og mesteparten var mettet fett. Etter at folket tok opp vestlige vaner, ble sukkerkonsumet seksdoblet. Andelen mettet fett sank, mens inntaket av enumettet fett var over tredoblet.
- Også masaiene kom fra et kosthold med mye mettet fett og proteiner. Særlig mennene levde i stor grad på melk og kjøtt. Etter overgangen til et nytt kosthold, fikk de i seg vesentlig mindre proteiner og fett, og mer karbohydrater. Særlig kvinnene spiste nå over tre ganger så mye karbohydrater.
Fedme og diabetes
Det tradisjonelle kostholdet i disse fire folkeslagene variere altså vilt, fra mager plantemat til fettrik kjøttmat. Likevel hadde alle disse folkene i utgangspunktet svært lav forekomst av livsstilsykdommer som fedme, diabetes og hjerte- og karsyksommer.
Det forandret seg for de fleste etter overgangen til vestlig mat. BMI-en økte i alle gruppene.
De jemenittiske jødene, Tokelau-folket og masaiene opplevde en markant økning i forekomsten av diabetes. Hos de jemenittiske jødene skjedde det en jevn økning over flere tiår. Før overgangen hadde nesten ingen diabetes. 40 år senere var hver fjerde person over 55 år rammet av diabetes.
Også Tokelau-folket og masaiene opplevde en sterk økning i forekomsten av diabetes.
Lignende mønster så ut til å gjenta seg hos de andre sju gruppene som forskerne så på.
Unntaket var folkene fra Tanushimaru i Japan. Her var det ingen økning i hjertesykdom, til tross for at kolesterolet var blitt høyere.
Sukker og raffinerte karbohydrater
Så hvordan kan vi tolke dette?
Pressler og co mener gjennomgangen hinter om en synder:
Sukker og raffinerte karbohydrater.
– Økt inntak av sukker og raffinerte karbohydrater var sterkt koblet til utvikling av livsstilssykdommer, skriver de i en artikkel i Frontiers in Nutrition.
Dette gir trolig gjenklang hos en gruppe forskere som i 2021 publiserte en modell der nettopp karbohydrater og høye insulinnivåer er mye av forklaringen bak fedmeepidemien i verden.
Andre forskere igjen, mener imidlertid de har vist at dette ikke kan være hovedårsaken til overvekt i verden.
Flere kalorier
Dataene viser også at de fleste folkegruppene spiste flere kalorier etter overgangen til mer vestlig kosthold, men her var sammenhengen mer beskjeden, skriver forskerne.
Data fra andre steder i verden kan også tyde på at det ikke er noen enkel sammenheng mellom kalorier i kosten og fedme i befolkningen.
Data fra USA og Sverige viser for eksempel at antallet kalorier har økt samtidig som befolkningen er blitt tykkere. Men data fra Norge og Storbritannia viser at kaloriinntaket heller har gått litt ned i samme periode.
Når det gjelder fett, er konklusjonen til Pressler og kollegaene imidlertid klar: Det er ingenting som tyder på at mettet fett har gitt folk fedme og livsstilsykdommer, slik mange har antatt.
Andelen fett eller mettet fett var ikke koblet til risiko for livsstilsykdommer, skriver de.
Ingen sikre svar
Det er mye usikkerhet knyttet til disse resultatene, skriver forskerne.
Det er vanskelig nok å få en oversikt over hva folk spiser i dag. Folk svarer for eksempel ofte feil på spørreundersøkelser, og det er vrient å finne ut hvor mye av maten vi kjøper som faktisk spises.
Tidligere forskning på ulike folkeslag kan gi et inntrykk av hva de spiste og hvordan kosten deres forandret seg, men neppe et eksakt svar.
I tillegg er det viktig å huske at det at noe opptrer sammen, ikke betyr at det ene fører til det andre. Selv om folk ble sykere etter at de begynte å spise mye mer sukker og raffinerte karbohydrater, trenger ikke det å bety at karbohydratene har skylda.
Mange endringer skjer når folk går over fra tradisjonelt til moderne levevis. Kanskje kommer økningen i fedme og sykdom av andre faktorer, som stress, psykisk sykdom, søvnmangel, medisiner eller miljøgifter.
Eller mindre fysisk aktivitet.
Skyldes trolig ikke fysisk aktivitet
Flertallet av folkegruppene så ut til å ha blitt mindre fysisk aktive i forbindelse med overgangen til vestlig livsstil, skriver forskerne. Men ikke alle. Det så heller ikke ut til å være veldig utslagsgivende for utviklingen av fedme og sykdom.
Det er i de siste årene kommet flere studier som antyder at mindre fysisk aktivitet ikke er årsaken til økningen i fedme og overvekt i befolkningen.
Dataene fra folkene som skiftet levevis kan ikke gi noe definitivt svar på hvilken rolle ulike deler av kostholdet har å si for helsa, skriver Pressler og co.
Men forskerne heller mot at det kan være en idé å ta en grundig kikk på hva sukker og raffinerte karbohydrater gjør med kroppen.
De skriver at alle folkegruppene unntatt én hadde begynt å spise mye mer av disse stoffene, og fått flere livsstilsykdommer. Det eneste unntaket var folk fra Tanushimaru, og disse fikk bedre helse.
Til sammen hinter dette om at sukker og raffinerte karbohydrater kan være en nøkkelfaktor, skriver de.
Referanse:
Mariel Pressler m. fl., Dietary Transitions and Health Outcomes in Four Populations – Systematic Review, frontiers in Nutrition, 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
