Aktive folk opptatt i slåttonna i Hegra. Mange mener at mindre fysisk aktivitet i arbeidet og på fritida er årsaken til at befolkningen har høyere BMI i dag. Men forskningen på feltet sier noe annet.
Aktive folk opptatt i slåttonna i Hegra. Mange mener at mindre fysisk aktivitet i arbeidet og på fritida er årsaken til at befolkningen har høyere BMI i dag. Men forskningen på feltet sier noe annet.

Vektøkningen i befolkningen skyldes ikke mindre fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet på jobben og fritiden har lite eller ingenting å si for økningen i BMI de siste tiårene, ifølge to nye studier fra Norge. Så hvorfor øker vekta?

Vi har blitt tykkere.

Siden 1980-tallet har kroppsmasseindeksen – BMI – økt i alle deler av befolkningen. I dag har rundt 70 prosent av befolkningen i Norge overvekt eller fedme. Slik er det også i mange andre land i verden.

Hva har skjedd?

Det blir ofte sagt at en av hovedårsakene til den gradvise økningen i vekta er at vi beveger oss mindre, både i fritida og på jobben.

Men mye av forskningen de siste åra, støtter ikke dette synet. Riktignok taler mye for at jobbene våre er blitt mindre fysisk krevende. Men det ser likevel ikke ut til å være noen sammenheng mellom aktivitetsnivået og utvikling av overvekt eller fedme.

Og nå kommer altså resultatene fra to nye norske studier som bekrefter nettopp dette:

Mindre aktivitet på arbeidsplassen eller på fritiden ser ikke ut til å ha ført til økningen i BMI.

Derimot tyder resultatene på en sammenheng i motsatt retning: Økning i vekta ser ut til å føre til mindre fysisk aktivitet.

Undersøkte endringer i aktivitet

- Det er mange som har forsøkt å undersøke sammenhengen mellom aktivitet og BMI i de siste tiåra, forteller Edvard Sagelv fra UiT Norges arktiske universitet, en av forskerne bak de to studiene.

- Men vi har utvidet dette med å se på endring i fysisk aktivitet, og om man kan se en sammenheng mellom endring i fysisk aktivitet og BMI.

Forskerne brukte data fra Tromsøundersøkelsen, en stor befolkningsundersøkelse som har samlet informasjon om mange tusen tromsøværinger helt siden 1974. Deltagerne har vært inne til målinger og svart på omfattende spørreskjema om arbeid og fritid med seks års mellomrom.

Sagelv og kollegaene så først på data over aktivitet på jobben.

Alle grupper økte like mye

I løpet av de siste tiåra har teknologisk utvikling gjort mange jobber lettere, og flere mennesker har fått stillesittende jobber. Samtidig er det selvfølgelig også slik at noen mennesker skifter jobb, til stillinger med mer eller mindre fysisk aktivitet.

Forskerne sorterte deltagerne i Tromsøundersøkelsen i fire grupper:

De som hadde stillesittende jobber hele tiden, de som hadde aktive jobber hele tiden, de som gikk fra en stillesittende til en aktiv jobb og de som gikk fra en aktiv til en stillesittende jobb.

Hvordan utviklet BMI-en seg i de ulike gruppene mellom 1974 og 2016?

Helt likt!

I alle gruppene økte BMI-en med rundt 0,85 BMI-poeng.

Det var altså ikke slik at en jobb med mye fysisk aktivitet beskyttet mot økningen i BMI, eller at de som gikk fra en aktiv jobb til en stillesittende jobb la på seg mer enn de andre.

Hesjer og muskelkraft erstattet av traktor og rundballer. Men trolig har det lite å si for bondens vekt, skal vi tro forskningen.
Hesjer og muskelkraft erstattet av traktor og rundballer. Men trolig har det lite å si for bondens vekt, skal vi tro forskningen.

Våre funn støtter ikke hypotesen om at en nedgang i fysisk aktivitet på jobben har bidratt til BMI-økningen i befolkningen over de siste tiårene, skriver forskerne.

Men hva med fysisk aktivitet på fritiden? Kanskje det har mer å si?

Heller ingen effekt av mosjon

Dette har Sagelv og kollegaene også undersøkt ved hjelp av dataene fra Tromsø. I denne undersøkelsen ble deltagerne igjen delt i fire grupper etter fysisk aktivitet, på samme måte som i studien av aktivitet på jobben.

Resultatene var svært lik utfallet av den første undersøkelsen: Det var ingen sammenheng mellom aktivitet på fritiden og utvikling i BMI.

Det ser altså ikke ut til at et høyt aktivitetsnivå beskytter mot vektøkning, eller at lite fysisk aktivitet øker risikoen. Det er heller ikke slik at de som går fra lite til mye aktivitet reduserer risikoen for økning i BMI.

Sagelv understreker imidlertid at dette gjelder for et gjennomsnitt i befolkningen.

- For et enkelt individ kan det være annerledes, sier han.

I tillegg er det ingen tvil om at mosjon og trening er bra for både psykisk og fysisk helse.

- Det er store helseeffekter av fysisk aktivitet. Men om målet er vektnedgang, ligger svaret et annet sted.

Økt vekt gir mindre aktivitet

Dataene fra Tromsøundersøkelsen viste altså ingen tegn til at mindre aktivitet gir økt BMI. Derimot peker undersøkelsen mot en annen sammenheng:

Økt BMI ser ut til å lede til mindre aktivitet.

Dette stemmer også med tidligere studier, forteller Sagelv.

- Dette er en klarere tendens i alle studiene som er gjort: Når vekta øker, går aktivitetsnivået ned.

I en undersøkelse målte forskere for eksempel hvor mye en gruppe mennesker gikk i hverdagen. Så fikk forskerne disse personene til å spise 1000 kalorier for mye om dagen over åtte uker. Dette førte til at deltagerne la på seg. Samtidig ble gå-tempoet lavere og turene kortere.

Deltagerne brukte imidlertid like mye energi på denne aktiviteten, forteller Sagelv.

Dette stemmer igjen med andre studier av energiomsetning i kroppen. Presise undersøkelser har vist at en person med overvekt bruker mer energi enn en normalvektig på samme aktivitet.

Dermed er det mulig at overvektige opprettholder mengden energi de bruker på fysisk aktivitet selv om aktivitetsnivået går ned.

Dette koster mer energi, jo mer du veier.
Dette koster mer energi, jo mer du veier.

Svakheter

De to studiene fra Tromsø har noen svakheter.

For eksempel er informasjonen om fysisk aktivitet på jobben og på fritiden selvrapportert. Ofte har folk en tendens til å oppgi mer fysisk aktivitet enn de i virkeligheten har.

En annen begrensning er at forskerne ikke har informasjon om hva deltagerne i spiste. I tillegg er inndelingen i fire kategorier for aktivitet ganske grov. Det er mulig man kunne ha funnet forskjeller i enkelte undergrupper med en finere inndeling.

Dette er heller ikke en såkalt randomisert, kontrollert studie, der to like grupper mennesker blir satt til forskjellig aktivitetsnivå for å se hvordan det går. Dermed kan man ikke helt utelukke at andre faktorer påvirket resultatet.

Til tross for disse svakhetene, mener professor Bård Kulseng ved NTNU at studien er interessant.

- Skjerper tanken om andre drivere

- Resultatene er spennende, og i tråd med andre undersøkelser som har sett på fysisk aktivitet og fedme, sier han til forskning.no.

Kulseng har forsket på fedme i mange år, men har ikke vært med på de to studiene fra Tromsø. Han mener det nå er på tide å vende blikket mot andre faktorer som kan forklare økningen i fedme og overvekt.

- Resultatene fra Tromsø skjerper tanken om at man skal se på andre ting som kan være drivere for fedme.

Også forskerne bak studiene konkluderer: Tiltak for å forebygge vektøkning kan ha større suksess om de fokuserer på andre ting enn fysisk aktivitet.

Spørsmålet er så klart: Hva?

Spiser vi mer?

Et naturlig sted å vende blikket, er matinntak. Spiser vi rett og slett bare mer? Mat har tross alt aldri vært mer tilgjengelig enn i dag.

En undersøkelse fra USA viser at kaloriforbruket der gikk opp med rundt 500 kalorier om dagen fra 1970-tallet til 2000-tallet. Lignende tall kom fram i en undersøkelse fra vesteuropeiske land.

Dette er tall som er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter, og dermed kvalitetssikret.

Det er imidlertid stor forskjell på både spisevaner og mattilbud i ulike land, som USA og Norge. Dermed er det vanskelig å si hvor godt tallene fra USA speiler utviklingen her i landet.

Norske tall viser ingen økning

Det finnes også tall over norsk kosthold, men de er ikke publisert i vitenskapelige tidsskrifter. I stedet finner du tallene i rapporten «Utviklingen i Norsk kosthold» fra Helsedirektoratet.

Dataene kommer fra statistikker over matforsyning i Norge – altså summen av mat som er tilgjengelig for befolkningen. Det utføres også jevnlig undersøkelser av hva som handles i husholdningene.

Det er vanskelig å vite hvor mye folk spiser nå i forhold til før.
Det er vanskelig å vite hvor mye folk spiser nå i forhold til før.

Tallene derfra sier at kaloriinntaket i Norge ikke har økt de siste tiårene, men derimot sunket litt.

- Denne statistikken trenger ikke å være dårligere enn de publiserte studiene, men det er vanskelig å vite, sier Sagelv.

Å måle energiinntak i befolkningen er i det hele tatt svært vanskelig, mener forskeren. Likevel er dette et av temaene det bør forskes mer på i framtida.

Kan det være andre årsaker?

Sagelv utelukker ikke at andre mekanismer kan virke inn. Kanskje kan hormonelle endringer eller andre faktorer spille en rolle?

Kulseng går et skritt lenger. Han tror svarene er mye mer komplisert enn at vi som individer velger å spise mer.

En studie ved NTNU sammenlignet for eksempel vektøkning hos mennesker med gener som gjorde dem sårbare for overvekt, og mennesker uten slike gener.

På 1960-tallet var det nesten ingen forskjell i vekta til de med sårbare gener og de uten. Men i senere undersøkelser var det nesten bare de med sårbare gener som hadde økt BMI.

- Dette tilsier at noe i miljøet har endret seg. Noe utenfor viljen, sier Kulseng.

- Vi må se på hva som har forandret seg i miljøet siden begynnelsen 1980-tallet.

Forurensning og nanoplast

Fedmeepidemien i verden har sammenfalt med store forandringer i miljøet. Vi omgir oss for eksempel med andre stoffer enn før, i materialene vi bruker i klær og andre produkter.

Kulseng tror vi må kikke nærmere på forurensning av stoffer som kan påvirke kroppen.

- Det er for eksempel spennende med mikro- og nanopartikler av plast som vi får i oss via mat og luft. Man kan spekulere på om de kan starte betennelsesreaksjoner som kan påvirke insulinnivåer og appetittregulering.

Kulseng minnes resultater fra doktrogradsarbeidet han i sin tid gjorde.

Han studerte hvordan kroppen til mus reagerte på stoffer i alginatkuler, et karbohydrat som utvinnes av tang og tare. Det viste seg at noen av alginatkulene skapte betennelse hos musene. Dette var avhengig av type og kvalitet på alginatet.

- I noen av musestudiene ble kulene som ble satt inn i bukhulen etter hvert omgitt av nydannet fettvev. Vi antok at dette skyltes en betennelsesreaksjon som omformet fibroblaster til fettceller.

For enkelt syn på overvekt

Kulseng har planer om å starte nye studier ved NTNU for å se bredere på hva som kan påvirke utviklingen av overvekt og fedme.

- Vi må komme bort ifra å tenke at dette skyldes én ting. Vi må tenke multifaktorielt og individuelt. En faktor kan virke på noen og en annen kan virke på andre.

Kulseng mener synet på overvekt har vært altfor enkelt, og at tiltakene mot fedme har vært utformet på feil grunnlag.

- Før har man satt søkelys på individet og sagt: Du må trene mer og spise mindre. Vi har ikke klart å se på de store sammenhengene.

- Men de nye studiene fra Tromsø kan bli en pådriver for å tenke på andre årsaker.

Referanser:

E. H. Sagelv, U. Ekelund, L. A. Hopstock, N. A. Aars, M. S. Fimland, B. K. Jacobsen, O. Løvsletten, T. Wilsgaard, B. Morseth, Do declines in occupational physical activity contribute to population gains in body mass index? Tromsø Study 1974–2016, BMJ Occupational and Environmental Medicine, desember 2020.

E. H. Sagelv, U. Ekelund, L. A. Hopstock, M. S. Fimland, O. Løvsletten, T. Wilsgaard & B. Morseth, The bidirectional associations between leisure time physical activity change and body mass index gain. The Tromsø Study 1974–2016, International Journal of Obesity, mai 2021. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS