Tredemøllen forteller deg kanskje at du har forbrent 350 kalorier. Men det betyr ikke nødvendigvis at du vil forbrenne flere kalorier totalt i dag.  (Illustrasjonsfoto: Skydive Erick / Shutterstock / NTB scanpix)
Tredemøllen forteller deg kanskje at du har forbrent 350 kalorier. Men det betyr ikke nødvendigvis at du vil forbrenne flere kalorier totalt i dag. (Illustrasjonsfoto: Skydive Erick / Shutterstock / NTB scanpix)

Mer bevegelse brente ikke flere kalorier

Forbløffende forskning kan være med på å forklare hvorfor få blir slankere av mer trening.

Publisert

Det virker som den mest selvfølgelige ting i verden: Hvis du beveger deg mer, vil du bruke mer energi. Aktive mennesker forbrenner altså flere kalorier enn de som ikke beveger seg så mye.

Og ikke minst: Jo mer du beveger deg, jo mer kan du spise.

I mediene florerer tall over hvor mye som må til for å kompensere for diverse delikatesser:

Har du spist en muffins må du måke snø i 70 minutter. To timer og femten minutter med rask gange for å kvitte seg med en hundregrams sjokolade.

Men hva om det ikke er slik?

En ny studie antyder at synet vårt på kroppens energiforbruk kan være feil. Resultatene viste nemlig at svært aktive mennesker ikke forbrente mer enn folk som bare var moderat aktive.

Tvert imot var det totale energiforbruket til deltagerne i undersøkelsen forbløffende likt, uavhengig av hvor mye de var i bevegelse. Kun de mest passive brukte færre kalorier i løpet av dagen.

– Dette er en velgjort studie, med fremragende metoder, som formulerer en interessant hypotese, kommenterer professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole.

– Men som med alle hypoteser trenger den å bekreftes.

Naturfolk og amerikanere brukte like mye

Det var overraskende resultater i tidligere studier som satte Herman Pontzer fra Hunter College og kollegaene hans på ideen til undersøkelsen.

Det finnes nemlig et knippe studier hvor forskere har målt og sammenlignet aktivitetsnivået og energiforbruket til svært ulike mennesker.

I 2012 publiserte Pontzer i tillegg en undersøkelse hvor han og kollegaene hadde kartlagt energiforbruket hos Hadzafolket i Tanzania, et av de siste folkene i verden som lever som jegere og samlere.

I alle disse studiene ble det gjort målinger med såkalt dobbeltmerket vann – den aller mest presise metoden for å måle energiforbruk i kroppen.

Og alle resultatene har ett fellestrekk:

Det totale energiforbruket er forbausende like for alle. Til tross for at noen deltagere – som medlemmer av Hazdafolket – er mye mer aktive enn andre, bruker de aller fleste omtrent like mye energi.

Og nå har Pontzer og co altså undersøkt saken enda nærmere.

Bare for de aller minst aktive

Forskerne har målt energiforbruket og aktivitetsnivået til 332 mennesker over et tidsrom på en uke, igjen ved hjelp av dobbeltmerket vann og aktivitetsmålere på kroppen.

Slik kunne de sammenligne kaloriforbruket hos mennesker med ulikt aktivitetsnivå.

Resultatene viste det var forskjell på energiforbruket mellom de aller mest stillesittende menneskene og de som beveget seg litt mer. Her steg kaloriforbruket om dagen i takt med økende aktivitet, slik man kunne forvente.

Men så var det slutt.

Ved et visst, moderat aktivitetsnivå begynte kurven å flate ut. De som beveget seg mer enn dette, så ikke ut til å forbrenne flere kalorier. Selv de mest aktive av alle deltagerne brukte ikke mer energi enn de moderate.

Dette antyder at mer bevegelse ikke har noen særlig slankende effekt, dersom du allerede er moderat aktiv. Pontzer tror heller ikke at det er så mye som skal til før man kommer til nivået hvor ekstra mosjon ikke forbrenner flere kalorier.

Dette punktet ligger antagelig under de offisielle anbefalingene for mosjon, som en halv times aktivitet eller 10 000 skritt om dagen.

– Skal man dømme ut fra vårt datasett vil punktet (…) mest sannsynlig være et sted under 10 000 skritt om dagen. Trolig nærmere 6 000 til 8 000, skriver Pontzer i en e-post til forskning.no

Han understreker imidlertid at dette bare er et anslag og at de ennå ikke har noen sikre svar på spørsmålet.

Kan kroppen kompensere?

Foreløpig er det ingen som vet hva som ligger bak de merkelige resultatene.

Det er hevet over enhver tvil at fysisk aktivitet krever energi. Så hvordan kan kroppen bevege seg mer og likevel ikke bruke flere kalorier?

Pontzer og kollegaene tror det kan skyldes at kroppen kompensere ved å bruke mindre energi på andre ting.

Mange av kaloriene vi spiser, brukes til grunnforbrenning – altså å holde liv i cellene vår og opprettholde funksjonen i de indre organene.

Vi har tidligere antatt at dette forbruket er likt, uansett om du ligger på sofaen eller trener. Energien som brukes til fysisk aktivitet kommer altså på toppen av grunnforbruket.

Men kanskje kroppen kan regulere grunnforbruket ned når vi bruker mer energi på aktivitet, foreslår Pontzer og co.

Ekelund fra Norges idrettshøgskole mener det er fullt mulig at en slik reguleringsmekanisme kan ligge bak de rare resultatene.

– Det er imidlertid spekulasjoner at de kan forklares bare av en reduksjon i grunnforbrenningen, skriver han i en e-post til forskning.no.

Svakheter

Ekelund påpeker også at det er flere svakheter ved studien.

For eksempel har Pontzer og co bare sammenlignet mennesker med ulikt aktivitetsnivå. Undersøkelsen kan ikke si noe om hva som skjer når en person endrer aktivitetsnivået sitt.

Det er også en svakhet at forskerne ikke har inkludert mennesker med svært høyt aktivitetsnivå, for eksempel utøvere av utholdenhetsidretter.

For hva hadde skjedd med kurven til Pontzer og co dersom de hadde med toppidrettsfolk som kanskje spiser oppi 10 000 kalorier om dagen?

Kommer ikke disse menneskene nødvendigvis til et punkt der det ikke er mulig for kroppen å regulere grunnforbrenningen mer ned, slik at det totale energiforbruket begynner å stige igjen?

– Jo, det er mulig at disse atletene presser kroppene sine over det normale spekteret, over nivået der kroppen kan kompensere, skriver Pontzer i e-posten til forskning.no.

Men det er også mulig at kaloriinnholdet i idrettsutøvernes kosthold er svært overvurdert, eller at de bare spiser slik i korte perioder, fortsetter han.

– Vi vil uansett ikke forventet å se mennesker overstige den øvre grensen for kompensasjon dersom det ikke er snakk om profesjonelle utøvere innen utholdenhetsidretter.

Pontzer skriver at mange av deltagerne i studien hadde fysisk krevende jobber, men ingen kom klart over punktet hvor kroppen kunne kompensere.

Han og kollegaene mener helsemyndighetene nå bør revurdere informasjonen de gir rundt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kaloriforbruk. 

Ekelund, derimot, tillegger ikke den nye studien like mye vekt.

Disse resultatene må bekreftes, både i studier som følger menneskers livsstil og helse over tid og i ganske langvarige eksperimenter der man gradvis øker den fysiske aktiviteten, skriver han.

Referanse:

H. Pontzer, R. Durazo-Arvizu, L. R. Dugas, J. Plange-Rhule, P. Bovet, T. E. Forrester, E. V. Lambert, R. S. Cooper, D. A. Schoeller & A. Luke, Constrained Total Energy Expenditure and Metabolic Adaptation to Physical Activity in Adult Humans, Current Biology, februar 2016. Sammendrag.