Uansett hvilket kosthold du velger, bør grønnsaker utgjøre en stor andel av maten, viser mye forskning.

Kvaliteten på maten betydde mer enn lav-karbo eller lav-fett

Folk som spiste sunn mat hadde mindre risiko for sykdom og død, uansett om det var lite eller mye karbohydrater eller fett i kosten. Usunne varianter av lavkarbo og lavfett var derimot koblet til større risiko.

Debatten om fett og karbohydrater i kosten har gått hett for seg de siste tiåra.

Helsemyndighetene i mange land har anbefalt å kutte fett for å hindre livsstilssykdommer, fedme og død.

En standhaftig lavkarbobevegelse, på sin side, har insistert på at det er raske karbohydrater, som sukker og stivelse, som først må kuttes.

Og forskningen har vinglet.

Mye tyder på at lavkarbodietter er minst like effektive for å gå ned i vekt, sammenlignet med tradisjonelle fettfattige dietter. Men vi vet lite om langtidseffektene. For eksempel viste én studie at både ekstreme høy- og lavkarbodietter kan gjøre livet kortere, ifølge NTB.

Og så var det dette med hjertesykdom, da. Flere studier har vist at lavkarbodietter har en tendens til å øke det farlige LDL-kolesterolet. Det kan bety at risikoen for hjertesykdom øker. Men samtidig har studier også vist at lavkarbodietter reduserer triglyserider – det kan bety lavere risiko for sykdom.

Det finnes studier som kobler et karbohydratrikt kosthold til bedre helse, og studier knytter det til dårligere helse.

Men i den aller siste tida har det dukket opp studier som kanskje kan rydde litt i kaoset. De handler om kvalitet.

Fett og karbohydrater hadde ingenting å si

Sist ute er en undersøkelse av data fra en stor befolkningsstudie i USA, som har kartlagt kostholdet og livsstilen til over 37 000 mennesker. Deltagerne ble så fulgt opp i årene etter at studien startet i 1999.

Forsker Zhilei Shan fra Harvard T. H. Chan School of Publlic Health og kollegaene hans delte deltagerne i studien inn i grupper etter hvor mye fett og karbohydrater de spiste, og undersøkte om dette hadde noe å si for risikoen for å dø i løpet av oppfølgingsperioden.

Resultatene viste at andelen fett og karbohydrater ikke så ut til å spille noen rolle.

Da forskerne også regnet med kvaliteten på maten deltagerne spiste, trådte derimot et interessant mønster fram.

Både sunt og usunt

Kost med både lite og mye fett var forbundet med litt høyere dødelighet når maten hadde dårlig kvalitet. Det dreier seg for eksempel om fettfattige dietter med mye sukker og raffinerte kornprodukter, eller en fettrik diett med mye mettet, prosessert kjøtt og lite planteproteiner, ifølge forskerne.

Folk som spiste kosthold med høy kvalitet hadde derimot litt lavere risiko for å dø tidlig, uavhengig av om kosten inneholdt lite eller mye fett.

Dermed kan det altså se ut til at kvaliteten på matvarene avgjør om en lavfettdiett eller lavkarbodiett er bra eller dårlig for helsa, konkluderer forskerne.

Dette stemmer overens med flere nye studier som peker i samme retning:

Kan ikke avgjøre årsak

Forskerne advarer imidlertid om at det er en del svakheter ved studien de har gjort.

For eksempel ble informasjon om deltagernes kosthold bare registrert ved hjelp av spørreskjemaer i begynnelsen av undersøkelsen. Dette betyr at deltagerne kan ha feilrapportert, og at de kan ha endret kosthold i løpet av studien.

Denne typer studier kan heller ikke avgjøre årsaken til forskjellene mellom gruppene. Det er altså sannsynlig at kvaliteten på kosten påvirket dødeligheten, men det er ikke sikkert. Kanskje var det slik at de som spiste mat av dårlig kvalitet også gjorde andre ting som påvirket risikoen for å dø?

Forskerne har brukt statistiske metoder for å fjerne virkningen av slike faktorer, som røyking og lite fysisk aktivitet. Men det er vanskelig å garantere at de har fått med seg alt.

Referanse:

Z. Shan, Y. Guo, F. B. Hu, L. Liu, Q. Qi, Association of Low-Carbohydrate and Low-Fat Diets With Mortality Among US Adults, JAMA Internal Medicine, januar 2020. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS