Denne jenta i Equador forbrenner ikke flere kalorier enn en vestlig nettbrett-unge, ifølge ny forskning. Må vi kaste hele vår forståelse av energibruk i kroppen?(Foto: Samuel Urlacher)
Barn i regnskogen og vestlige unger brukte like mye energi
Selv om ungene i regnskogen beveget seg mer, forbrente de ikke flere kalorier enn mer stillesittende barn i byen. Kan hele måten vi tenker rundt forbrenning i menneskekroppen, være feil?
Dagens teori om energiforbruket i kroppen er så kjent og logisk at du neppe har stilt spørsmål ved den:
Jo flere energikrevende ting du driver mer, dess flere kalorier forbrenner du.
Altså: Kroppen bruker en viss mengde energi på grunnleggende aktivitet, som å holde organene i gang og reparere småskader. På toppen av dette forbrenner den kalorier på ekstraaktiviteter som bevegelse og bekjempelse av infeksjoner.
Så jo mer ekstra aktivitet du legger på, dess mer energi forbrenner du. Hvilket betyr at mennesker med overvekt bør kunne kvitte seg med noe av vekten ved å trene mer.
Sammenhengen virker innlysende. Likevel kan den faktisk være feil, ifølge forskningen til Herman Pontzer fra Duke University og hans kollegaer.
Stammefolk og amerikanere
Forskerne har undersøkt saken i en rekke studier, hvor de har brukt svært avanserte målemetoder for å studere forbrenningen hos ulike mennesker.
I en undersøkelse publisert i tidsskriftet Plos One i 2012 kartla forskerne energiforbruket hos Hadzafolket i Tanzania, et av de siste folkene i verden som lever som jegere og samlere. Samtidig undersøkte forskerne det samme forbruket hos amerikanere og bønder i Bolivia.
Resultatet viste overraskende nok at det totale energiforbruket var forbausende likt for alle, til tross for at noen deltagere – som medlemmer av Hazdafolket – var mye mer aktive enn andre.
I 2016 viste en ny studie at mennesker med helt ulikt aktivitetsnivå, utrolig nok ser ut til å forbrenne omtrent like mange kalorier.
Og nå kommer altså enda en mulig spiker i kista for den tradisjonelle forståelsen av kroppens energiforbrenning.
Sammenlignet vestlige unger med jungelbarn
Denne gangen har Pontzer og kollegaene undersøkt energiforbruk og aktivitet hos to svært ulike grupper av barn.
Den ene bestod av vanlige unger i USA og Storbritannia.
Den andre gruppa var barn fra et avsidesliggende samfunn i Amazonas i Equador. Shuarfolket som bor der, lever av jakt, fiske, sanking og dyrking av mat til eget bruk. Husene har ikke innlagt vann, det finnes ingen sykehus og det går ikke bilveier til området.
Typisk boplass for Shuarfolket i Equador.(Foto: Samuel Urlacher)
Brente like mange kalorier
Ikke overraskende viste det seg at barna fra Equador var vesentlig mer fysisk aktive enn de vestlige ungene. De var omtrent 25 prosent mer aktive, og brukte en halv time mer om dagen på moderat til intens aktivitet.
Annonse
Samtidig brukte de faktisk også mer energi når de hvilte. Forskerne mener dette ikke kan forklares av forskjellene i muskelmasse og fett i kroppen. Etter all sannsynlighet skyldes at immunforsvaret deres jobber hardere i et miljø der mange sykdommer truer.
Men likevel. Til tross for at jungelungene brukte mer energi på både på aktivitet og hvile, forbrente barna i begge gruppene forbløffende nok omtrent like mange kalorier totalt.
Dette kunne ikke forklares ved ulikheter i lufttemperaturen eller at jungelbarna spiste mat som var mindre energikrevende å fordøye. Barna i begge gruppene fikk også omtrent like mye søvn.
Ifølge den gjeldende teorien burde ungene i jungelen bruke vesentlig mer energi totalt enn de vestlige barna.
Men Pontzer og kollegaene argumenterer for denne teorien faktisk kan være feil. De foreslår heller en annen modell for energibruken i kroppen.
Forskerne mener at vi har en begrenset mengde energi vi kan benytte per dag.
Dersom vi bruker mer av denne energien på fysisk aktivitet, vil kroppen automatisk dirigere mindre energi til andre oppgaver – alt fra høydevekst til betennelser.
Det er også mulig at et barn som er mye i fysisk aktivitet, etter hvert gjør bevegelsene mer effektivt, slik at de krever mindre energi. Og at de vestlige ungene på sin side bruker relativt mye energi når de først beveger seg, fordi de generelt er tyngre.
Alt i alt er resultatene et argument mot ideen om at du forbrenner stadig mer energi totalt, jo mer aktiv du er.
Dersom det stemmer, har det betydning for forståelsen av flere problemer. Den nye modellen tilsier for eksempel at fedmeepidemien trolig ikke skyldes at folk er mindre aktive enn før.
Og, på den annen side, at barn som må bruke veldig mye energi på bevegelse og immunforsvar, ikke nødvendigvis bare kan kompensere ved å spise mer. De kan for eksempel ende opp med å vokse lite, selv når det er nok mat tilgjengelig.
Mindre betennelse?
Det gjenstår mange spørsmål og flere studier før vi vet om vi må kaste vårt etablerte syn på energi og forbrenning på dynga. Og om en eventuell øvre begrensning på energibruk gjelder for alle og i alle situasjoner.
Det finnes for eksempel idrettsutøvere som spiser 10 000 kalorier om dagen og er ekstremt fysisk aktive. Det er naturlig å tro at disse menneskene kommer til et punkt der det blir umulig for kroppen å regulere energiforbruket til de andre oppgavene mer ned.
– Jo, det er mulig at disse atletene presser kroppene sine over det normale spekteret, over nivået der kroppen kan kompensere, skrev Pontzer i en e-post til forskning.no i forbindelse med en tidligere sak.
Fysisk aktivitet er fortsatt sunt!
Pontzer har fått et visst gehør for ideene sine hos andre forskere, men mange har påpekt at det er viktig at resultatene bekreftes av flere studier.
Det er også viktig å nevne at Pontzer og co er svært klar på at ingen av deres undersøkelser reiser noen tvil om at fysisk aktivitet er bra for helsa, selv om trening ikke nødvendigvis virker slankende.
– Mosjon kan forbedre helsa ved å påvirke fordelingen av energi mellom fysiologiske oppgaver. For eksempel kan økt forbruk til fysisk aktivitet redusere energien til betennelse og annen skadelig aktivitet, skrev han i en artikkel i Obesity Reviews i 2018.
– Vi vet at kronisk betennelse er lavere hos mennesker som mosjonerer regelmessig, skriver forskeren i forbindelse med den nye studien.
Kollegaen hans, Samuel Urlacher fra Baylor University, konkluderer i en pressemelding:
– Alle bør oppnå den anbefalte mengden fysisk aktivitet.
Referanse:
S. S. Urlacher, J. J. Snodgrass, L. R. Dugas, L. S. Sugiyama, M. A. Liebert, C. J. Joyce, H. Pontzer, Constraint and trade-offs regulate energy expenditure during childhood, Science Advances, desember 2019. Sammendrag.
