Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Jerven er sterk for størrelsen og kan dra med seg et bytte flere ganger større enn den selv.
Jerven er sterk for størrelsen og kan dra med seg et bytte flere ganger større enn den selv.

Jerven lagrer mat i naturlige kjøleskap

Mens andre rovdyr må jakte hver gang de er sultne, kan jerven hente kjøttbiter fra et av sine kjølerom.

Publisert

Mange dyr og fugler lagrer mat til framtidig bruk. Dette gjelder for eksempel rev, ekorn, spurveugle, tornskate og nøtteskrike. Strategien gir store fordeler når det er lite mat å finne.

Det er kjent at også jerven gjemmer unna mat til dårligere tider, men det er få studier som har beskrevet denne atferden, før nå.

Fulgte GPS-merkede jerver

Bert van der Veen er stipendiat ved NIBIO i Trondheim. I nært samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) har han studert hamstring hos jerv. Nylig ble resultatene publisert i en internasjonal forskningsartikkel.

Forskere ved NINA og Sveriges lantbruksuniversitet har i en årrekke fulgt GPS-merkede jerver i fire ulike områder: i Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark og Sarek i Sverige.

Her har de fått fram gode tall på hvordan jerven påvirker tamrein.

Nå har forskere studert hvordan den skandinaviske jerven hamstrer, både som jeger og som åtseldyr, det vil si en som spiser andre døde dyr. Bert van der Veen skrev masteroppgave om dette ved Høgskolen i Innlandet.

– Vi fulgte GPS-sporene til 39 merkede jervene i studieområdene og fant totalt 303 matlagre, forteller van der Veen. 17 hanner og 21 hunner var sto bak lagrene.

Jerven regnes med blant Europas fem store sammen med ulv, brunbjørn, gaupe og europeisk bison.
Jerven regnes med blant Europas fem store sammen med ulv, brunbjørn, gaupe og europeisk bison.

Brukte naturlige kjøleskap

GPS-senderne viste at jerven lagret kjøttet på bortgjemte og kjølige steder – oftest i snø, steinblokker og myr. Disse lagringsplassene kaller forskerne for naturlige kjøleskap.

NINA-forsker Jenny Mattisson var veilederen til van der Veen. Hun har mange års erfaring med forskning på store rovdyr.

– Ved å lagre maten kaldt og mørkt, går det lengre tid før kjøttet blir ødelagt av angrep fra insekter og bakterier. Vintersnøen gjør det enkelt å lagre maten kjølig, men utover våren og sommeren krever det mer å finne godt egnede lager, sier hun.

Når snøen er borte, er jerven mer avhengig av å finne gode lagringsplasser i steinbrudd, vann og myr.

Jerven kan også lagre mat i trær. Det gir ingen utsettelse på nedbrytingen, men er god korttidslagring når målet er å beskytte byttet mot andre åtseletere på bakken.

Jerven lagrer på bortgjemte og kjølige steder – oftest i snø, steinblokker og myr. Disse lagringsplassene blir omtalt som «naturlige kjøleskap».
Jerven lagrer på bortgjemte og kjølige steder – oftest i snø, steinblokker og myr. Disse lagringsplassene blir omtalt som «naturlige kjøleskap».

Brukte mye energi på å hamstre mat

Jerven foretrekker å spise hjortedyr, men den går ikke av veien for andre byttedyr eller kadavre. Jerven deler opp det døde dyret og flytter det til lagringsplassene.

Dette bruker jerven mye energi på, men det gjør det mulig å fordele matforrådet sitt utover hele året.

At det er forutsigbar tilgang på mat, betyr mye for om jerven overlever og får unger.

– Jerven besøker disse matlagrene minst hver sjette dag, både sommer og vinter. Matlagrene er særlig viktige i perioder når energiforbruket er spesielt høyt, som når jerven har diende unger, forteller van der Veen.

Jerven bruker mye energi på å dele byttet opp og flytter det over korte eller lengre distanser til lagringsplassene.
Jerven bruker mye energi på å dele byttet opp og flytter det over korte eller lengre distanser til lagringsplassene.

Gjemte mat for konkurrentene

Ifølge studien fordeler jerven kadaveret mellom ett og seks lagerplasser. Forskerne undersøkte hvor langt jerven transporterer maten fra kilden til lagerplassen, og det varierer.

– Det er klare fordeler ved å handle raskt og finne lagerplasser i nærheten. Lagerplass langt unna kadaveret vil føre til at jerven bruker mye tid og risikerer at andre åtseldyr finner fram til kadaveret før den får sikret fangsten, sier Mattisson.

Når det er lite konkurranse, kan jerven flytte maten langt i søken etter ideelle lagerplasser.

Jerven unngår også at matlagrene blir raidet av andre dyr ved å grave over maten. Da blir det vanskeligere for andre åtseldyr å snuse seg fram til gildet.

Også ved å spre lagrene godt reduserer jerven risikoen for raid. Og ved hjelp av god romlig hukommelse er den i stand til å finne fram igjen til godbitene, mener forskerne.

Jerven unngår at matlagrene raides av andre åtselsdyr ved å grave over maten.
Jerven unngår at matlagrene raides av andre åtselsdyr ved å grave over maten.

Deler kjøleskap med andre jerver

Noe overraskende viste studien at jerver også kan dele på lagringsplasser. Det kan ha fordeler.

– Vi vet ikke helt sikkert om de bevisst deler eller om de bare raider hverandres matlager, forteller van der Veen.

– Å dele på ressursene kan være en fordelaktig strategi blant voksne jerver med felles avkom, og mellom foreldre og selvstendige unger.

Klimaendringer kan smelte kjøttlagre

En av de største truslene for hamstrende jerv er dårlige matlagre hvor kjøttet råtner raskt. Derfor frykter forskerne at jerven kan bli påvirket av dagens klimaendringer.

– Klimaendringene gir mildere vintre mange steder. Det kan føre til at jerven vil få større problemer med å finne kjølige lagringsplasser som bevarer maten. Samtidig vil det kunne øke konkurransen fra åtseldyr som drar fordel av et varmere klima.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan jerven vil påvirkes av klimaendringene, sier Jenny Mattisson. Dette er det behov for å forske mer på.

Jervefakta

Jerv (Gulo gulo) er et stort rovpattedyr i mårfamilien. Arten regnes som den største av mårdyrene og har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule.

Jerven regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer ulv, brunbjørn, gaupe og europeisk bison. I Vest-Europa er Norge, Sverige og Finland de eneste nasjonene med bestander av jerv.

Jerven kan bli cirka en meter fra snute til halerot. Hannen kan veie opptil 18 kilo, og hunnen cirka 10 kilo. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig, slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen. Jerven kan dra med seg et bytte flere ganger større enn den selv. Jerven har store, runde labber og er sålegjenger, og ferdes lett over løssnø. De korte tærne med lange klør, gjør arten til en dyktig klatrer.

Kilde: Wikipedia

Referanse:

Bert van der Veen mfl.: Refrigeration or anti-theft? Food-caching behavior of wolverines (Gulo gulo) in Scandinavia. Behavioral Ecology and Sociobiology, 2020. Doi.org/10.1007/s00265-020-2823-4