Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Kongeørn fotografert av et viltkamera på Fosen i forbindelse med prosjektet som studerte årsaker til tap av lam i perioden 2018–2022.
(Foto: Norsk institutt for naturforskning)
Felling av kongeørn er ingen «quick-fix» mot tap av lam
Mye kongeørn betyr ikke nødvendigvis store tap av lam på beite.
– Kongeørn er svært knyttet til territoriet sitt. Så lenge det fins ørn som mangler territorium å hekke i, er det grunn til å tro at de relativt raskt vil erstatte de som tas ut. Derfor forventer vi at slike uttak kun har kortsiktig effekt på tapene.
Det sier forsker Jennifer Stien i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med kolleger har hun studert årsaker til tap av lam på Fosen i Trøndelag i perioden 2018–2022.
Forskerne har blant annet jobbet med å få oversikt over bestandene av konge- og havørn i området. Videre har de sett på hvordan de varierer med hensyn til territorielle og ikke-territorielle ørner.
De har også skaffet data for å kunne evaluere hvilken effekt eventuelle uttak av kongeørn i området vil ha på tap av lam.
Stortinget ba om mer forskning
Tap til ørn oppleves som et stort problem for deler av sauenæringen. Forvaltningstiltak som kan redusere disse, har derfor vært etterlyst i lengre tid.
Sauenæringen på deler av Fosen i Trøndelag var utsatt for høye tap av lam til kongeørn. Det førte til at Stortinget ba om mer forskning på tap i sauedriften på Fosen. Det skulle sikre mer kunnskap om kongeørn som såkalt skadevolder. Det vil si en som skader andre.
Det skulle imidlertid vise seg at tapstallene hadde endret seg mye siden forrige studieperiode.
– På Fosen fant vi at lammetapet var betydelig lavere enn det man tidligere hadde dokumentert i studier i 2014–2015. Dette på tross av at det er en høy tetthet av hekkende kongeørn i området.
Dette viser at omfanget av døde lam i liten grad er knyttet til tettheten av territorielle kongeørn, sier Stien.
En ny ørn tar raskt over territoriet
Hun forklarer at dette har betydning for hvilken effekt man forventer av å redusere tettheten av territorielle kongeørn. Ettersom antall døde lam ikke ser ut til å være styrt av tettheten av kongeørnterritorier, er det liten grunn til å tro at en strategi der man reduserer tettheten, vil ha stor effekt på tapet, forklarer Stien.
I tillegg viser overvåking i området, samt studier fra andre land, at kongeørn som mangler territorium, relativt raskt overtar når et område blir ledig.
Dette innebærer at ørn som tas ut, må oftere ta lam enn den som overtar reviret, dersom du skal redusere tapet av lam på lengre sikt.
Dette støtter dagens forvaltningsstrategi der uttak kun rettes mot kongeørner forskerne vet, tar mye lam.
Territorielle par tok få lam
– I prosjektperioden har ingen av de territorielle kongeørnparene tatt mange lam. Vi har altså ikke funnet noe som tyder på at uttak av spesifikke ørner ville ha gitt sterkt reduserte tap, sier Stien.
I studieperioden 2018–2022 var tapene av lam i flokkene som ble studert, betydelig lavere enn det forskerne fant i 2014–2015. Det gikk fra 18–24 prosent til 4–12 prosent.
Det skyldes både redusert tap til fredet rovvilt, der ørn var den viktigste arten, tap som følge av sykdom og ulykker og tap med ukjent årsak.
Lam som veide under ni kilo, hadde betydelig redusert sjanse til å overleve på utmark sammenliknet med større lam. Den viktigste årsaken til at lam var små ved beiteslipp, var at de var født sent. Beiteslipp er når sauene slippes på beite i utmark på våren.
Foreslår forsinket slippdato for små lam
– En forsinket slippdato for svært små lam kan derfor være et enkelt tiltak for å redusere tap. Vi fant også at lam som unngikk å bli sanket på høsten, ble funnet døde på utmark seinere. Løsninger som sikrer at alle lammene blir funnet og brakt hjem, vil redusere slike tap, sier Stien.
Verdt å merke seg er at det ikke var noen sammenheng mellom andelen lam tapt på utmark og gjennomsnittlig vekt på lammene i besetningene.
Dette tyder på at den relativt store variasjonen i antall døde lam mellom 2014–2015 og 2018–2022 i liten grad er bestemt av variasjon i lammenes vekt og kondisjon ved beiteslipp.
Forskerne mener variasjon i miljøbetingelsene på utmarksbeite sannsynligvis er avgjørende for den store variasjonen i tap mellom besetninger og år.
Referanse:
Stien J. Mattisson mfl.: Kongeørn som skadevolder på lam på Fosen. NINA Rapport 2308, 2023.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
