Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Kongeørna på bildet var en av de seks ørnene som ble fulgt med GPS-sender på Fosenhalvøya i Trøndelag.

Kongeørna på Fosen spiser både rype og elg

På menyen til seks kongeørner sto småvilt, som hare og rype, men også sau, reinsdyr, rådyr og elg.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har merket kongeørner på Fosenhalvøya i Trøndelag med GPS-sendere i et større NINA-prosjekt, der de studerer hvor ofte kongeørn dreper lam.

Det finnes i dag begrenset med kunnskap om hvor mye frittgående husdyr som blir tatt av kongeørnen. For første gang ble informasjon fra GPS-sendere brukt til å studere dietten til rovfugl.

Småvilt en viktig matkilde

Forskerne fulgte de merkede ørnenes ruter og undersøkte steder der de stanset opp i lengre perioder for spor etter hva de hadde spist. Dette er en velbrukt metode for firbeinte rovdyr.

– Det viste seg at metoden fungerte fint også på kongeørn. Ikke overraskende fant vi at småvilt, som hare og rype, er en viktig matkilde for ørnene. Cirka 70 prosent av de byttedyrene vi fant, var småvilt, forklarer Jenny Mattisson, forsker i NINA.

Men ørnene spiste også klovdyr. 15 prosent av byttedyrene forskerne fant, var sau, og 9 prosent var reinsdyr. I tillegg stod rådyr og elg på menyen.

Tok kalv og lam

Tidligere har kongeørnas diett vært studert gjennom hva de tar med til reiret. En fordel med GPS-metoden er at den gir et bredere bilde av ørnenes diett. For første gang kunne man se hva individer som ikke går til hekking, spiser.

Metoden gir også mulighet til å vurdere om byttedyr er drept av ørn eller døde av andre årsaker.

– I prosjektet så vi at alle de seks kongeørnene vi fulgte, drepte en eller flere lam eller reinkalver. To tredjedeler av kadavrene vi fant av sau og rein, var sannsynligvis drept av de GPS-merkede ørnene, mens en tredjedel ikke var drept av ørnene selv, forklarer Mattisson.

DNA avslørte at par jakter sammen

Forskerne samlet og analyserte DNA fra ørnefjær funnet ved kadavre for å undersøke hvilke individer som hadde besøkt plassen.

– Vi så at byttedyrene til territorielle kongeørn i mange tilfeller også var besøkt av maken til det merkede individet. Dette tyder på at parene i noen grad jakter sammen, forteller Mattisson.

Alle hekkende kongeørner er territorielle. Det vil si at de som lever i par. Men det tar noen år før de etablerer territorier, så de første årene flyr den over store områder.

– For kadaver besøkt av ikke-territorielle individer, så vi også at de i mange tilfeller, var besøkt av andre kongeørner. Metodisk sett gjør slik flerbruk av kadaver det vanskelig å vite hvem som har ansvar for at byttedyret ble drept, fortsetter hun.

Stor variasjon i hvor ofte ørnen dreper

Det var variasjon mellom de seks kongeørnene som ble fulgt, med hensyn til hvor mange lam og reinkalver de drepte. Det var også stor variasjon mellom ulike år for de samme individene.

– Vi forventer at drapstakten på sau og rein skal variere med både tettheten av sau og rein og tilgjengeligheten av alternative matkilder, i form av mindre byttedyr og kadaver, sier Mattisson.

Hun forteller at arbeidet i felt dessverre er svært ressurskrevende. For å få presise gjennomsnittsmål på hvor ofte ørnene dreper og et godt grunnlag for å forstå hvorfor dette varierer mellom individer og områder, krever det innsamling av mer data.

Om forskningsprosjektet

Hovedmålsettingene med prosjektet er å evaluere tap av lam til kongeørn og forebyggende tiltak rettet mot tap av lam til kongeørn. Dette gjøres gjennom:

  • Omfattende tapsstudier på radiomerkede lam
  • Eksperimentelle studier med hensyn til kondisjon og sykdom i studiebesetningene
  • Studier på ørnebestand
  • Overvåking av aktive territorier, viltkamera på plasser med døde lam, innsamling av ørnefjær til genetisk analyse, GPS-merking av kongeørn og havørn.

Prosjektets deltagere er eierne av saubesetningene, feltpersonell lokalt fra Fosen, SNO, NINA, Veterinærinstituttet, NIBIO, NMBU, og UiO.

Prosjektet varer fra 2018–2022 og er finansiert av Miljødirektoratet.

Powered by Labrador CMS