Tror du at kongeørner kun oppholder seg i de områdene du ser dem? Forskning viser at de store fuglene kan flytte på seg over store avstander.
Faktisk er det slik at alle de store rovdyrene i Norge beveger seg over store arealer, noe som gjør det utfordrende å overvåke dem. Det blir ikke enklere når de har vinger.
Nye data fra et forskningsprosjekt på kongeørn som skader lam på Fosen i Trøndelag viser at GPS-merkede ungørner gjerne legger ut på lange flyturer rundt omkring i landet.
Unge hannørner på flytur
– De unge ikke-territorielle hannene vi merket ser ikke ut å stoppe opp på samme plass i lengre perioder, i motsetning til deres territorielle artsfrender. Noen av dem tilbakela store distanser i lufta, både i og utenfor hekkeperioden, som er fra februar til august måned, forteller Jenny Stien, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Den lengste flygning forskerne observerte i løpet av et døgn var 182 kilometer i nesten rak linje, fra Skinnfjell nord for Børgefjell til litt nordvest for Namdalseid.
Besøkte Troms og Finnmark
En annen ung hannørn fløy nordover fra Namsos i midten av mars. Etter en og en halv måneds opphold i området rundt Svartisen og Saltfjellet, tok han snarveien gjennom Sverige og Finland før han kom til Finnmark i starten av mai.
– Etter et langt sommeropphold her bar det sørover igjen de siste dagene i juli, og nå finner vi han i Møre og Romsdal. Per i dag fortsetter de ikke-territorielle kongeørnene å bevege seg over større avstander enn deres territorielle kamerater, sier Stien.
Kartet viser bevegelsene til tre av de ikke-territorielle kongeørnene som ble merket i prosjektet på Fosen i Trøndelag.(Kart: NINA)
Eldre ørner mer stasjonære
Eldre kongeørner hevder territorier som de forsvarer mot andre ørner i hekkeperioden. I denne perioden forlater de sjelden territoriet sitt.
Data fra prosjektet underbygger dette. Det viser at territorielle kongeørner er relativt stasjonære også utenfor hekkeperioden.
– Når et par voksne kongeørner observeres i hekkeperioden er det stor sannsynlighet for at de har en eller flere reirplasser i området, forklarer Jenny Mattisson, forsker i NINA.
Kartet viser bevegelsene til de tre territorielle kongeørnene som ble merket i prosjektet.(Kart: NINA)
Intensiv og ekstensiv overvåking
Overvåkingen av kongeørn i Norge er innrettet mot territorielle hekkende par og skjer med to ulike tilnærminger – en ekstensiv og en intensiv.
Den intensive fokuserer på reproduksjon. Det vil si hvor mange unger som overlever til flygedyktig alder. Dette utføres i tolv utvalgte områder i Norge for å kunne se på variasjoner både mellom år og mellom forskjellige deler av landet.
I 2020 ble det i gjennomsnitt produsert en unge i hvert fjerde overvåkede territorium. Det er en halvering av ungeproduksjonen hvis vi sammenlikner med data fra første halvdel av 1990-tallet, men det er uvisst hva denne nedgangen skyldes.
Den ekstensive er en mer sporadisk overvåking som ser etter nye og følger opp kjente kongeørnterritorier over hele landet. Dataene fra denne overvåkningen brukes til å beregne antall okkuperte kongeørnterritorier i Norge.
Annonse
Bestandstallene blir oppdatert hvert 5. år, og i 2020 ble det beregnet at mellom 914–1145 territorier hadde vært okkupert i minst ett år av de foregående fem årene.
– Overvåkningen av de territorielle kongeørnene er en pålitelig måte å følge med ørnene på, og resultatene fra den intensive overvåkingen kan sammenlignes mellom år, sier Jenny Mattisson.
Animering som viser bevegelsene til en ikke-territoriell kongeørn (GE_06) i rødt og en territoriell kongeørn (GE_03) i blått som begge ble merket på Fosen i det NINA-ledete prosjektet. (Animasjon: NINA)
Kongeørn som skader lam på Fosen
Hovedmålsettingene med dette forskningsprosjektet, som er ledet av NINA, er å evaluere tap av lam til kongeørn og forebyggende tiltak rettet mot tap av lam til kongeørn. Dette gjøres gjennom:
Omfattende tapsstudier på radiomerkede lam.
Eksperimentelle studier med hensyn til kondisjon og sykdom i studiebesetningene.
Studier på ørnebestand.
Overvåking av aktive territorier, viltkamera på plasser med døde lam, innsamling av ørnefjær til genetisk analyse, GPS-merking av kongeørn og havørn.
Prosjektets deltagere er eierne av saubesetningene, feltpersonell lokalt fra Fosen, SNO, NINA, Veterinærinstituttet, NIBIO, NMBU, og UiO.
Det varer fra 2018–2022 og er finansiert av Miljødirektoratet.
Om overvåkingen av kongeørn i Norge
Bestanden overvåkes gjennom å kartlegge nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet i en ekstensiv overvåking.
I tillegg gjennomføres det årlig en intensiv overvåking av ungeproduksjon og voksenoverlevelse i tolv utvalgte områder i ulike deler av landet.
Overvåkingen i intensivområdene utføres av lokale personer med lang erfaring og god kunnskap om kongeørn.
Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
Resultatene fra intensivovervåking rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.
