Tror du at kongeørner kun oppholder seg i de områdene du ser dem? Forskning viser at de store fuglene kan flytte på seg over store avstander.

Faktisk er det slik at alle de store rovdyrene i Norge beveger seg over store arealer, noe som gjør det utfordrende å overvåke dem. Det blir ikke enklere når de har vinger.

Nye data fra et forskningsprosjekt på kongeørn som skader lam på Fosen i Trøndelag viser at GPS-merkede ungørner gjerne legger ut på lange flyturer rundt omkring i landet.

Unge hannørner på flytur

– De unge ikke-territorielle hannene vi merket ser ikke ut å stoppe opp på samme plass i lengre perioder, i motsetning til deres territorielle artsfrender. Noen av dem tilbakela store distanser i lufta, både i og utenfor hekkeperioden, som er fra februar til august måned, forteller Jenny Stien, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Den lengste flygning forskerne observerte i løpet av et døgn var 182 kilometer i nesten rak linje, fra Skinnfjell nord for Børgefjell til litt nordvest for Namdalseid.

Besøkte Troms og Finnmark

En annen ung hannørn fløy nordover fra Namsos i midten av mars. Etter en og en halv måneds opphold i området rundt Svartisen og Saltfjellet, tok han snarveien gjennom Sverige og Finland før han kom til Finnmark i starten av mai.

– Etter et langt sommeropphold her bar det sørover igjen de siste dagene i juli, og nå finner vi han i Møre og Romsdal. Per i dag fortsetter de ikke-territorielle kongeørnene å bevege seg over større avstander enn deres territorielle kamerater, sier Stien.

Eldre ørner mer stasjonære

Eldre kongeørner hevder territorier som de forsvarer mot andre ørner i hekkeperioden. I denne perioden forlater de sjelden territoriet sitt.

Data fra prosjektet underbygger dette. Det viser at territorielle kongeørner er relativt stasjonære også utenfor hekkeperioden.

– Når et par voksne kongeørner observeres i hekkeperioden er det stor sannsynlighet for at de har en eller flere reirplasser i området, forklarer Jenny Mattisson, forsker i NINA.

Intensiv og ekstensiv overvåking

Overvåkingen av kongeørn i Norge er innrettet mot territorielle hekkende par og skjer med to ulike tilnærminger – en ekstensiv og en intensiv.

Den intensive fokuserer på reproduksjon. Det vil si hvor mange unger som overlever til flygedyktig alder. Dette utføres i tolv utvalgte områder i Norge for å kunne se på variasjoner både mellom år og mellom forskjellige deler av landet.

I 2020 ble det i gjennomsnitt produsert en unge i hvert fjerde overvåkede territorium. Det er en halvering av ungeproduksjonen hvis vi sammenlikner med data fra første halvdel av 1990-tallet, men det er uvisst hva denne nedgangen skyldes.

Den ekstensive er en mer sporadisk overvåking som ser etter nye og følger opp kjente kongeørnterritorier over hele landet. Dataene fra denne overvåkningen brukes til å beregne antall okkuperte kongeørnterritorier i Norge.

Bestandstallene blir oppdatert hvert 5. år, og i 2020 ble det beregnet at mellom 914–1145 territorier hadde vært okkupert i minst ett år av de foregående fem årene.

– Overvåkningen av de territorielle kongeørnene er en pålitelig måte å følge med ørnene på, og resultatene fra den intensive overvåkingen kan sammenlignes mellom år, sier Jenny Mattisson.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Så mye tamrein blir spist av bjørn

• 

  Her er sykdommene som kan true fjellreven

• 

  Norsk havørn har blitt etablert på Irland. Nå er det en ny fugl sin tur

• 

  Antall bjørner i Norge fortsetter å øke

• 

  Barna oppdaget dansende bladlus: – Aldri sett i Norge før, ifølge forsker

• 

  Lemen-år: Ny studie støtter gammel teori om lemen

Les flere artikler fra NINA her.