Funn fra internasjonale undersøkelser viser
at omtrent halvparten av alle nyutdannede lærere, det vil si lærere som har vært fem år
eller mindre i yrket, får en eller annen form for veiledning.
Hilde Madsø Jacobsen har forsket på veiledning av nye lærere.(Foto: Shane Colvin/UiO)
Men det er
varierende hva veiledningen rommer og hvordan den knyttes
til andre aktiviteter i skolen.
– Veiledning kan ofte være en isolert praksis, og det er litt
blandet hvor stort engasjementet er for å drive med veiledning, sier Hilde Madsø
Jacobsen. Hun har forsket på temaet.
Veiledere samarbeider lite med andre ansatte i
skolen om oppfølging av nyutdannede lærere.
Madsø Jacobsen mener en kan være tjent med å koble veiledning og andre oppgaver i skolen. Å ivareta nyutdannede kan bli en integrert del av den daglige driften.
– Nye lærere tar til takke med smuler
Studien hennes viser at det er behov for et godt system
for veiledning og mer generell oppfølging av nyutdannede lærere.
– Jeg vil hevde at nyutdannede ofte tar til takke med
smuler når det gjelder oppfølging og veiledning, sier forskeren.
Flere av de nyutdannede lærerne Madsø Jacobsen intervjuet, sa at de er tilbakeholdne med å si fra til medarbeidere om vanskelige temaer fordi
de er redde for å bry sine travle kolleger.
Kan motvirke frafall av lærere
Hun understreker:
– Ferske lærere trenger at noen andre bidrar til å sette
søkelys på mangelfull oppfølging når de er nye i jobben. God veiledning har potensial til å motvirke
frafall i læreryrket.
Derfor er det viktig å fortsette å satse på utdanning av veiledere fordi
det kan øke kompetansen til veiledning i skolen, mener hun.
Noe av problemet med mangelfull veiledning kan skyldes at
det er få føringer fra politikernes side. Veiledning av nyutdannede preges av
en såkalt myk styring. Det betyr at myndighetene kommer med noen forslag til
hva en skal gjøre, men ikke ressurser til å følge opp eller gjennomføre dem.
– Det er ikke lovfestet med veiledning for nye lærere. Og de
nye lærerne har lite eller ingen avsatt tid til å motta veiledning, påpeker
Madsø Jacobsen.
Hett tema der det skjer lite
– Lærerne jeg har snakket med, ga uttrykk for frustrasjon
knyttet til hvordan de ble tatt imot. Veiledning ble lagt til kveldstid eller grytidlig
morgen før arbeidstid. Det er derfor en risiko for at veiledning blir noe kun
ildsjelene setter av tid til å få med seg, fremhever Madsø Jacobsen.
Eksisterende retningslinjer for utdanning av lærere handler blant annet om veiledning av nyutdannede.
Annonse
– Men det skjer lite. Temaet har vært politisk aktuelt i 30 år. Derfor er det forstemmende at denne veiledningen fortsatt er så tilfeldig, sier hun.
Det største problemet er likevel at det fortsatt er mange
lærere som ikke får noen form for veiledning i det hele tatt.
− Ingen enighet om hva veiledning er
Madsø Jacobsens forskning viser også at det ikke er et
enhetlig syn på hva veiledning er.
Føringer fra myndighetene er ofte vage. De forstås og settes
ulikt ut i livet på forskjellige skoler.
Den offisielle definisjonen av veiledning er at den skal
være strukturert. Men den sier ikke noe særlig om hva veiledningen skal inneholde
eller bidra til.
– Det er fint at de politiske føringene er åpne for
tilpasninger. Faren er at det blir et spill for galleriet i den forstand at
ledere kaller alt og ingenting for veiledning og fremstiller det som et område man satser på uten at det er tilfelle, sier forskeren.
Hun fant eksempler på skoler som kuttet ned antallet økter
med veiledning og rammet det inn som lokal tilpasning.
Madsø Jacobsen hevder at man på denne måten forsømmer det
viktigste: tett oppfølging av de nye lærerne.
– Nyutdannede lærere trenger oppfølging generelt og
veiledning spesielt. Et mer helhetlig blikk på organisering av veiledning i
skolen og hva det innebærer for alle involverte, er viktig for at veiledningen
skal bli en integrert del av skolens virksomhet og et ledd i profesjonell
utvikling i læreryrket, sier Madsø Jacobsen.
