I dag er kryptering en viktig del av alt som har med datasikkerhet å gjøre. Du vil ikke at uvedkommende skal få tilgang til informasjonen du sender og lagrer. Men behovet for å sende beskjeder som bare kan forstås av den de er ment for, er mye eldre enn datamaskinene. 

Helt fra antikken av var det vanlig å bruke det som kalles et chiffersystem for å sende hemmelige meldinger. 

– Et chiffersystem baserer seg på en slags oppskrift som er beskrevet i en nøkkel, forklarer Michelle Waldispühl, professor i tysk ved Universitetet i Oslo.

– Nøkkelen deles bare mellom de personene som skal kunne lese. Den ene chiffrerer og den andre dechiffrerer ved hjelp av nøkkelen. 

I et chiffersystem er for eksempel hver bokstav byttet ut med et tall. For å gjøre det mer komplisert kan hver bokstav byttes ut med flere ulike tall slik at det er vanskeligere å finne et mønster. Med mindre du har nøkkelen. 

Oppdaget konspirasjonsbrev fra Maria Stuart 

Uten nøkkelen har du en stor jobb foran deg. Med mindre du gjør som Waldispühl og samarbeidspartnerne hennes. Historikere, språkvitere og informatikere har slått seg sammen for å få kunstig intelligens til å avsløre hemmelighetene. 

I det franske nasjonalbiblioteket fant en av dem, George Lasry, materiale som skulle gjøre forskerne verdenskjente. 

– Han fant over 50 brev i samme chiffersystem som viste seg å være skrevet i Maria Stuarts håndskrift. Ingen hadde forstått hva det var, så det var arkivert på en helt merkelig måte, forteller Waldispühl. 

Brevene viste hvordan den tidligere skotske dronningen konspirerte mot kusinen Elizabeth I av England. I årene før hun ble halshugget satt hun fengslet, og fra fengsel sendte hun blant annet mange av disse chiffrerte brevene til den franske ambassadøren i England. I The Guardian ble dechiffreringen omtalt som den viktigste nye oppdagelsen om Maria Stuart på over et århundre. 

Fredsforhandlinger og kjærlighetsbrev 

Waldispühl og kollegaene har støvsugd gamle arkiver på jakt etter chifferskrift for å samle alt i en database. 

– Materialet vi nå har i databasen er i hovedsak fra 1700-tallet og 1800-tallet, og det handler mest om diplomatiske brev, sier hun. 

Selv har hun dykket ned i 15 brev som Axel Oxenstierna, rikskansler i Sverige, fikk fra sin ambassadør i Tyskland under trettiårskrigen fra 1618 til 1648. 

– Brevene inneholder rapporter fra krigen, informasjon om fredsforhandlinger, om hvilke andre forhandlinger som pågår og mellom hvem. Men også masse personlig informasjon. 

Det ser ikke ut til å være like systematisk hva som er kodet og hva som er skrevet i vanlig tekst. 

– Når de har tidspress, er det tydelig at det ikke er mye som er chiffrert. Nesten bare stedsnavn, personnavn og veldig følsom informasjon. 

Ikke alt handler om krig og fred. Kjærlighet kan også gi behov for hemmelighold. 

– Fra en privat samler har vi fått mer enn 400 postkort som inneholder chifferskrift. De er fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet og han har funnet dem på loppemarkeder rundt i Europa. Der er det blant annet kjærlighetsbrev, sier Waldispühl. 

For eksempel har de et postkort fra 1908 der teksten starter med «=voevoeeoggvkov/l» og fortsetter like uforståelig. 

Foreløpig er bare de første par linjene dekodet. 

De viser seg å være på tysk, og beskjeden er «Meine innig geliebte einzige herzensgute Miezefrau», som på norsk vil bety omtrent «Min høyt elskede eneste godhjertede pus». 

Kan ikke overlate dechiffrering til maskiner alene 

Opp gjennom historien blir kodene mer og mer avanserte. Hver gang en nøkkel avsløres, må konspiratørene lage en som er vanskeligere å løse. Fra tiden rundt 2. verdenskrig tok maskinene over kodingen. En av de mest kjente er nazistenes Enigma-maskin. Alan Turing og britene trengte da også maskiner for å knekke koden. 

Det er derfor en nærliggende tanke å la en kunstig intelligens og moderne språkmodeller finne løsninger på de flere hundre år gamle chiffergåtene. Men det er et problem: 

– Vanlige språkmodeller trenger å trene seg på et stort materiale. Det går ikke her. Noen ganger har vi bare en halv side med tekst, sier Waldispühl. 

Derfor blir den menneskelige faktoren, the human in the loop, ekstra viktig. Som da en av informatikerne gikk løs på et brev der absolutt alt var chiffrert. Første skritt var å transkribere, å oversette tegnene i brevet til et tegnsystem maskinen forstår. Han sendte transkripsjonen til språkhistorikeren ved UiO. 

– Jeg så med en gang at han hadde gått glipp av et komma og et par prikker over noen av tegnene. Så jeg rettet det opp med mitt filologiske blikk, sier Waldispühl. 

Deretter brukte de dataverktøyene sine til å matche koden mot tekster på flere språk, men kollegaen måtte innrømme at han fortsatt ikke skjønte noe som helst av brevet. 

– Da gjorde jeg en manuell analyse for å se etter hva maskinen kunne ha gjort feil. Det er som et puslespill der vi hele tiden oppdaterer nøkkelen maskinen får å jobbe med. 

Det viste seg at brevet var valgkamppropaganda fra den tysk-romerske keiseren Maximilian II som på 1570-tallet drev en kampanje for å prøve å bli konge også i Polen-Litauen. Det inneholdt løfter om hva mottakerne skulle få dersom de valgte ham. Og trusler om bruk av militærmakt hvis ikke. 

Utvikler verktøy for enda flere uløste gåter 

Waldispühl og kollegaene har samlet tusenvis av kodete dokumenter i en database (de-crypt.org), men de har enda mer ambisiøse mål enn å tyde gamle kodebrev og postkort. 

– Nå vil vi gå et skritt videre og skal ikke bare se på chifferskrift, men også utvide til andre skrift- og tegnsystemer med lite datamateriale, sier Waldispühl.

Hun nevner det tidlige greske språket kjent som linear B som et eksempel. Og den 4000 år gamle Faistos-disken fra Kreta, som ingen ennå har lykkes med å tyde. Men det viktigste er å gjøre hverdagen lettere når du står overfor et dokument du ikke aner hva er. 

– Hovedmålet er å utvikle modeller for å transkribere og dechiffrere, og deretter å utvikle verktøy som kan komme alle til gode, forteller Waldispühl. 

Går det som Waldispühl drømmer om, kan du om noen år bare laste opp et bilde på mobilen og få en ferdig dechiffrering på sekundet. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hvordan kan vi hindre at ungdom med alvorlige adferdsproblemer ender opp som kriminell?

• 

  – Heile sivilisasjonen vår står på spel om vi ikkje held lesinga i hevd

• 

  Ny lov kan gjøre det vanskeligere for terrorofre

• 

  Norge må gjøre mer for klimaet nå

• 

  Gråsoner i forskningen: – Vi må snakke om etisk ubehag

• 

  8. mars:– KI kan føre til et tilbakeslag for kvinnekampen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER