Blant de germanske språkene fra middelalderen er norrønt best belagt med bevarte tekster, og den rike litteraturen studeres med stor interesse av språkforskere verden over.

Nå utgir Jan Terje Faarlund, professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, Universitetet i Oslo, den første oversikten over norrøn syntaks siden Marius Nygaards “Norrøn syntax” fra 1906.

Mens Nygaards verk var skrevet på dansk-norsk, er nå interessen for norrønt språk så stor at boken gis ut i engelsk språkdrakt på anerkjente Oxford University Press.

- Det er jo mange som ikke leser den type dansk-norsk som den forrige boken var på, og jeg tror boken vil vekke stor interesse blant mange forskere.

Det var flere store germanske språk i middelalderen, som gammelengelsk, gammelhøgtysk og gotisk. Men ingen hadde en så rik litteratur som norrønt, med islendingesagaene, og edda- og skaldediktningen.

Litteraturen på de andre germanske språkene var ofte oversettelser fra eldre verk på latin, og disse har ikke fått så stor betydning for litteratur- og språkforskere.

Ny forståelse

Det er ikke bare bokens språkdrakt som er ny. Forståelsen av språket den omhandler har også utviklet seg på 100 år.

- For det første bruker jeg Chomskys generative grammatikkteori i beskrivelsen. For det andre har filologene siden den gang gjort store framskritt i å gjøre flere tekster tilgjengelige, så vi har mye bedre tekstutgaver å jobbe med nå, sier Faarlund.

Denne endrede forståelsen av grammatikken har ført til nye oppdagelser om Norrønt.

- Mens en tidligere bare så på overfladiske strukturer i teksten, er man nå mer interessert i den internaliserte kunnskapen som ligger til grunn for tekstene. Oppfatningen av ordstillingen er nå en helt annen enn i 1906.

Lenge har forskerne trodd at norrønt hadde nesten helt fri ordstilling, at man kunne sette sammen ordene i hvilken som helst rekkefølge uten at betydningen endret seg. Faarlund har ved nye teorier og kildemateriale funnet at dette ikke var tilfelle.

- Nå ser vi at det likevel var ganske klare regler for dette, alt var ikke tillatt. På den tid stavet nordmennene ordene omtrent slik som de ble uttalt. Det at vi i dag har ord som uttales likt, men skrives forskjellig, som “vær” og “hver”, kommer av at de også opprinnelig ble uttalt forskjellig.

Lystbetont arbeid

Interessen for Norrønt fikk språkforskeren for 20 - 30 år siden.

- Språket forandrer seg hele tiden, også innenfor grammatikk. Dette synes jeg var svært interessant, og jeg fikk lyst til å undersøke norrønt nærmere. Særlig hva som hadde forandret seg i grammatikken fra den tid fram til i dag. Jeg oppdaget at norrønt var et svært spennende språk med mange interessante grammatiske fenomener. Jeg leste det som fantes, og vurderte å skrive en hel bok.

Selve skrivingen av boken tok ikke til før i 1996, da han fikk støtte av Norges forskningsråd til prosjektet. Faarlund har ikke jobbet full tid med “The Syntax of Old Norse”, men hele tiden gjort det parallelt med undervisningsstilling og hatt andre forskningsprosjekter ved siden av.

Han hevder det har vært et rent lystbetont arbeid. I alle fall frem til korrekturen.

- Det er så mange detaljer og eksempler i boken. Det har vært litt av en prosess å sjekke ut alle gjengivelsene med originaltekstene. Derfor har det tatt ganske lang tid fra manuskriptet var ferdig til boken nå er ute.

Bokens målgruppe er studenter og språkforskere, og Faarlund har stor tro på at den også har interesse utenfor Norden.

- Mange studerer norrønt, og en del av dem kan islandsk, men engelsk er jo det språket som går overalt.

I dag jobber Faarlund som leder for forskningsgruppen Linguistic Theory and Grammatical Change ved Senter for grunnforskning (Centre for Advanced Study), hvor eksperter fra hele verden samles for å arbeide med teorier for gramatisk forandring over tid.