Reiselivsnæringen er en av landets raskest voksende næringer.

Brakklagt jordbrukslandskap, mindre beite og mindre skogsbruk fører til at det norske landskapet gror igjen. Dette får konsekvenser for turistnæringen, men ikke alle synes endringene er så ille.

I motsetning til turister fra andre land setter norske og svenske turister pris på et åpnere landskap.

- Våre forståelsesrammer, eller våre evner til å forstå det landskapet vi besøker, er påvirket av våre hjemlige erfaringer og preger våre vurderinger av landskapets estetikk, forteller forsker Anders Bryn ved Norsk institutt for skog og landskap.

Norske og svenske turister forstår at endringene i landskapet går i retning av mer gjengroing, mens flere av de andre utenlandske turistene ser et landskap der skogen er truet av jordbruket og menneskelig utbygging.

- Selv om forståelsen er forskjellig, er det nordmenn og svensker som faktisk har rett, forteller Bryn.

Store deler av Norge er i ferd med å gro igjen, og særlig utsatt er fjell- og kystregionene. Gjengroingen hindrer utsikten og reduserer landskapets variasjon. Og der møtes alle turistene i felles oppfatninger.

- Dersom kontrastene og variasjonen i landskapet forsvinner, sammen med fotefar etter folk og bosetning, da blir landskapet tappet for innhold, og da forsvinner også store deler av det turistene referer til som det særegne med det norske reiselivslandskapet, sier Bryn.

Konservativ tilnærming

Forskningsprosjektet Cultour er den første store studien som er gjort for å fremskaffe data om hvilke konsekvenser den økte gjengroingen har for reiselivet.

Gjengroingen endrer det visuelle uttrykket langs viktige reiselivsstrekninger og kan på lengre sikt svekke grunnressursen til reiselivsnæringen. En av metodene som ble brukt var å intervjue turistene i utvalgte områder.

- Som turister har vi en konservativ tilnærming til det visuelle. Vi er sympatisk innstilt til det vi ser og vurderer som det autentiske eller opprinnelige, forteller forsker Bjørn Egil Flø ved Norsk senter for bygdeforskning.

Dermed er også vår forståelse av endring med på å påvirke hva vi ser som vakkert og hva vi vurderer som ønskelige elementer i landskapet.

- Vi mener det uansett er viktig å ta med seg påminnelsen vi fikk av et eldre italiensk ektepar på ferie i Vesterålen: ”Ikke plei landskapet for vår del, men for deres egen del”, avslutter Flø.

Bakgrunn:

Skog og landskap har sammen med Norsk senter for bygdeforskning og en rekke andre aktører gjennomført et større forskningsprosjekt med blant annet NHO Reiseliv og Innovasjon Norge som partnere.