Hva kan landskapsplanlegging utrette i verdens konfliktsoner? Et prosjekt skal etablere fagdisiplinen i Palestina, og temaet vies økende internasjonal oppmerksomhet.
Universitetet for miljø- ogbiovitenskap
TrondSolemInformasjonskonsulent
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Konflikten i Palestina er knyttet til bruk av land og vann, sier førsteamanuensis Alf Haukeland.
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har engasjert seg for å bygge opp landskapsplanlegging som studieretning ved Birzeit University i Palestina. Det innebærer blant annet at Manal Al-Bishawi og Samar Al Nazer tar sin doktorgrad ved universitetet.
- Den politiske og kulturelle konflikten i Palestina er knyttet til bruken av land og vann. I en tilstand med mye vold og uro blir selvfølgelig andre spørsmål mer presserende, men nettopp derfor bør vi også ta opp de viktige landskapsspørsmålene, sier førsteamanuensis Alf Haukeland. Han er veileder for de palestinske stipendiatene.
- Det preger folk å bare leve med kaos og ødeleggelse rundt seg, det blir en ond sirkel. Landskapsplanlegging i Palestina vil bidra til å bygge en fredskultur, fortsetter han.
Palestinsk rekreasjon
Temaet for Samar Al Nazers tesis er rekreasjon, nærmere bestemt i områder med kilder og elvevann, som er de to sentrale vannressursene i Palestina.
- Jeg undersøker hvordan kilde-og elveområder kan tas i bruk for rekreasjon og samtidig inngå i et perspektiv med landskapsplanlegging, sier hun.
- Jeg skal også utarbeide en spørreundersøkelse om hvilken rekreasjon palestinerne søker i landskapet, sier hun og nekter ikke for at kontrollposter og sikkerhet er problemer i den sammenhengen.
Samar kommer fra Ramallah og har studert arkitektur i Jordan og landskapsarkitektur i Newcastle.
- Også i Palestina opplever vi urbaniseringen, og de siste ti årene har det blitt bygget mye utenfor bykjernene (gamlebyene) i palestinske byer. Det har skjedd uten planlegging, og resultatet er hverken bærekraftig, funksjonelt eller vakkert, sier hun.
Nablus opp fra ruinene
Manal Al-Bishawi kommer fra den svært gamle byen Nablus og jobber ved arkitekt-instituttet på Birzeit University, som altså er samarbeidspartneren for UMB i Palestina.
Manal tar for seg oppbyggingen av gamlebyen i Nablus, som har fått store krigsskader.
Hennes undersøkelser dreier seg om hvilken betydning offentlige, åpne rom kan få i gjenreisingen.
- Som andre historiske byer i Palestina har Nablus gjennomgått store endringer de siste 50 årene, spesielt etter den israelske invasjonen i 2002.
- Gamlebyen i Nablus ble latt tilbake livløs og med knekket økonomi, og det er mange problemer knyttet til gjenreisingen, sier hun.
- En vellykket gjenreising av det historiske Nablus forutsetter at det legges til rette for sosiale aktiviteter, og det betinger urbane kvaliteter - spesielt åpne plasser, argumenterer Manal, som har en mastergrad i Islamic Archeology fra Al-Quds (Jerusalem) University.
Bibelsk landskap ødelegges
Annonse
Alf Haukeland har besøkt Palestina flere ganger, og har blant annet vært med og laget en landskapsanalyse over området.
- Det kan virke som om Israel bevisst ødelegger mest mulig der de farer frem, for å skape en psykologisk ydmykelse. Palestinerne på sin side har vist mye skjødesløshet når det gjelder å ta vare på landskapet og kunne ha gjort mye mer, sier Haukeland.
Professor og prosjektleder for Palestina-satsingen, August Røsnes, gir ett eksempel på det siste.
- Steineksporten til Israel har foregått med mye unødvendig ødeleggelse av landskap ved at verdifulle arealer ikke kan anvendes til alternative formål uten store omkostninger. Den har også ført til forurensing, blant annet av vannforsyningen.
- Alt dette skjer i det landskapet som er beskrevet i Bibelen og som rommer kulturminner fra de eldste bybosettinger i verden, sier han.
Internasjonal oppmerksomhet
Røsnes påpeker at areaplanleggingen i Palestina i nyere tid enten har skjedd gjennom bygging av israelske bosettinger og tilhørende veier, eller vært begrenset til mindre arealer i de palestinske byene.
- All sivil virksomhet i området er blitt hemmet, som mulighetene for bærekraftig byutvikling, adgang til ferdsel og rekreasjon og bruk av arealer til ordinær jordbruksdrift, sier han.
UMBs samarbeid med Berzeit startet opp høsten 2004 og vil løpe til 2008. Mye av hensikten med det er å spre informasjon om landskapsplanlegging i Palestina, blant annet gjennom flere lokale og regionale konferanser. Prosjektet er NUFU-initiert og skjer i samarbeid med Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.
- Landskapsplanlegging i områder med krigshandlinger og politiske konflikter er et tema med økende internasjonal oppmerksomhet. En stor internasjonal konferanse om emnet vil bli avholdt i 2007, opplyser prosjektlederen.