tag

Slik takler stater internasjonal kritikk

Når stater og lederne deres får internasjonal kritikk, velger de typisk én av tre strategier: anerkjennelse, avvisning eller kontring. Men særlig diplomater velger gjerne en fjerde vei.

Har eksperter for mye politisk makt?

Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De mener at Norge «ekspertifiseres».

Hvordan går det med 40-åringene i Norge?

PODCAST: De har fulgt over to tusen nordmenn tett i over 28 år, fra de var unge til godt voksne i 40-årene. Nå vil forskerne ha svar på hvorfor noen havner utenfor samfunnet.

UTVALGTE STILLINGER:

Jakta på den nordiske lykka

Trass vinterkulde og mørketid, i år etter år blir dei nordiske landa rangert blant verdas lykkelegaste av FN. Korleis kjem dette til uttrykk i samfunna våre?

Bønder og studentar sat kong Karl Johan på plass på 1800-talet

– Kampen om å ha rett til ein plass i offentlegheita utan å vere einige med eliten, er viktig for at vi seinare fekk eit større meiningsmangfald. Kristian Holen Nymark har forska på vegen mot trykkefridom i Noreg.

Difor må elevar skjøne kart og grafar

Kart, grafar, statistikk og visuelle forklaringar er overalt. Greier du ikkje å bruke dei, kan du difor vere ute og køyre både geografisk og kunnskapsmessig.

Tillit til myndigheters håndtering av covid-19 gir god mental helse

Hvordan reagerte du i mars, da landet ble stengt ned på grunn av korona? Psykologieksperter har forsket på våre reaksjoner og mentale helse i denne helt spesielle verdenskrisen.

Nordmenn på flyttefot: Her er kommunene vi flytter fra og til

Nesten 250 000 nordmenn flyttet mellom ulike kommuner og fylker i 2018, og så mange som 446 000 flyttet innad i egne kommuner. Det fører oss på europatoppen i flytting.

Forskerblikk på hyttelivet: – Folk knytter sterke følelser til hytta

Utsikten fra trammen, utedoen med hjerte, knitringen i peisen. Hytta vekker sterke følelser om slekt og samhørighet, men også om tap, viser stort forskningsprosjekt om hytta.

Ondskap: Forskere avslører personlighetens mørke kjerne

Hvorfor er noen mennesker bare ondere enn andre?

Når begynte vi å gi hverandre navn?

Spør en forsker: Vi tar fatt på en umulig oppgave.

Krise i forskningen: Klarer fortsatt ikke å bekrefte andres studier

Forskerne prøvde å gjenta 21 samfunnsfaglige studier, men bare 13 av dem ga samme resultat som før.

– Vanskelig å tro at en norsk EØS-løsning vil fungere for britene

Hvis den norske modellen med blant annet en EØS-lignende løsning skal fungere for England, må de engelske politikerne klare å se forbi de politiske skillelinjene, mener forsker.

Europas befolkning endres dramatisk

Europa er delt i to. Det blir flere mennesker i nord, i vest og i midten. Befolkningen krymper raskt i sør og i øst.

Hvor mye skatt betaler vi i Norge?

Ifølge én måte å regne på betaler vi minst skatt i Norden. Vi har også lavere skatt- og avgiftsnivå enn både Frankrike, Italia og Belgia. I år har regjeringen senket skatten på inntekt enda mer.

Færre fødes og færre innvandrer

Likevel blir vi flere i Norge, ifølge nye SSB-tall.

Dette mener nordmenn om elbiler

Et klart flertall i Norge er nå positive til elbiler. Flest elbil-tilhengere er det i Oslo og Akershus, på Sørlandet og Vestlandet.

- Gjennomsyret av mangel på tillit

– Helt ned til de minste gruppene i Midtøsten finner du splittelse og polarisering. Hånd i hånd med dette følger allianser på kryss og tvers med ulike andre grupper, og allianser med de regionale stormaktene. Alt dette er gjennomsyret av mangelen på tillit, sier kurdiske Dlawer Ala’Aldeen.

Samiske kvinner er mer utsatt for overgrep og vold enn norske kvinner

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

Nordmenn vet nesten mest om seg selv

Går antall drap opp eller ned? Blir tenåringsjenter gravide? Sitter det mange utlendinger i fengsel? Nordmenn blir bare slått av svensker på kunnskap om slikt som dette, ifølge ny undersøkelse.

Forskernes dom over folkeavstemningene om kommunesammenslåinger

Hva skal vi egentlig bruke folkeavstemninger til i Norge? Det bør vi finne et bedre svar på etter over 200 avstemninger om kommunesammenslåinger, mener forskere.

Fem tiltak som kan forebygge vold mot barn

Mild vold mot barn og unge går ned, men den grove volden er stabil. Ifølge forskere er det fem tiltak som kan redusere den grove volden.

Hvor mange muslimer er det i Norge i 2017?

Litt over 200 000 personer – det vil si innpå fire prosent av befolkningen – anslår SSB. Men understreker at de er usikre på antallet.

Folk hjelper gjerne andre

Over 90 prosent av alle som bor i Norge sier de har noen de kan spørre om hjelp. Det gjelder enten de må få båret noe tungt opp en trapp, må låne litt penger i en vanskelig situasjon eller er havnet i en konflikt.

Russere bryr seg lite om revolusjonen

Revolusjonen i 1917 var langt fra det viktigste i forrige århundre, mener russerne selv.

Protestantismen vokser sterkt 500 år etter Luther

Europa er ikke lenger protestantismen sitt hovedområde. Bare 13 prosent av verdens protestanter bor i dag i Europa.

Over 200 000 arbeidsinnvandrere i Norge

Det er nå over 200 000 offisielle arbeidsinnvandrere i Norge. Men antallet nye arbeidsinnvandrere ble halvert i 2016 sammenlignet med toppåret 2011.

Derfor kan meningsmålingene ta feil

Alder og politisk interesse hos dem som svarer på meningsmålingene, gjør at de ikke nødvendigvis gjenspeiler alle som vil bruke stemmeretten.

Hvem er egentlig stortings-kandidatene?

Er du litt nysgjerrig på hvem kandidatene på Stortingsvalglista egentlig er? Her får du et lite innblikk.

Norges første oppdragsforsker ble fratatt jobben

Eilert Sundt var for 200 år siden Norges første ordentlige samfunnsforsker. Men livet hans endte trist. Forskningen hans ble ansett som politisk ukorrekt og han mistet derfor etter hvert støtten.

Skremmekampanjen nådde mange mulige asylsøkere

Norske myndighetene startet en risikabel kampanje for å bremse antallet asylsøkere i 2015. Den nådde over 11 millioner mennesker.

De fleste vil ta litt fra de rike og gi til fattige. Hvorfor er det da så mye ulikhet i verden?

Nytt forsøk viser at vi ikke vil forstyrre maktbalansen i samfunnet.

I Japan begår eldre flere forbrytelser enn unge

Landet har verdens eldste befolkning. Overraskende mange stjeler og begår andre forbrytelser på sine eldre dager.

Kriminaliteten nesten halvert blant ungdom – mer enn doblet blant eldre

Er lovbrudd mye knyttet til generasjoner?

Krigen fjernet det norske klassesamfunnet

Tar historieskrivere feil om de forteller oss at det var under Arbeiderparti-årene på 1950-tallet at det norske likhetssamfunnet ble skapt?

Eidsvollsmennene var forbausende ærlige

Norge var et land i økonomisk kaos da Grunnloven ble vedtatt i 1814. De første stortingsrepresentantene våre sto overfor vanskelige valg. De ble enige om å tvinge nordmenn til å gi fra seg arvesølvet sitt – for å kunne etablere Norges Bank. Under arbeidet med en ny doktorgrad er forskeren blitt slått av hvor ærlig politikerne våre opptrådte den gangen. Bildet viser Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. (Foto: (Maleriet er av Oscar Arnold Wergeland))

Podcast: Hvilken linje er lengst og hva vet vi egentlig om folk?

De aller fleste samfunnsvitenskapelige eksperimenter er gjort på hvite, utdannede folk fra rike, demokratiske land. Det er de samme menneskene som har problemer med å se hvilken av de to horisontale linjene som er lengst.

Får innvandrere et bedre liv?

Blir livet bedre for innvandrere etter at de har flyttet til et annet land? I en verden med mye migrasjon, begynner internasjonal forskning nå å gi oss noen svar.

Våger kommunene å drive boligpolitikk?

I etterkrigsårene var nye boliger viktig for norske kommuner. De siste 25 årene er boligbyggingen nesten kun blitt overlatt til markedskreftene. Det merker både unge og eldre.

Podcast: Er det en sammenheng mellom Trump, Brexit og kommunereformen?

Og hvorfor finnes det ikke et politisk parti som kombinerer det beste fra SV og Frp? Politikk og Røvere svarer på spørsmål fra lytterne.

De samfunnsvitenskapelige instituttene får både skryt og hard kritikk

Internasjonalt orienterte institutter kommer svært godt ut, mens de regionale publiserer minst vitenskapelig. Det viser en evaluering av de 22 samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene i Norge.

Kommentar: Hans Rosling hadde rett: Journalister tar mye feil

Folkehelselegen Hans Rosling er død. Han slo fast at folk flest tar mer feil om verden rundt seg enn en sjimpanse, og at journalister ofte er enda verre.

Er frivillig arbeid løsningen på framtidas velferdsutfordringer?

Politikere har store ambisjoner på frivillighetens vegne. Oslo bystyre satte nylig som mål at ideelle organisasjoner skal overta 25 prosent av oppgavene i helse- og velferdssektoren. Men er det en god idé?

Fra 30 000 til 3000 asylsøkere. Hva har skjedd?

Antakelig kommer det ikke flere enn rundt 3000 asylsøkere til Norge i hele 2016. I fjor kom det over 30 000. Nedgangen er mye større enn i resten av Europa.

– Tunnelsyn er et stort problem i norsk drapsetterforskning

Ferskinger fra Politihøgskolen var langt bedre til å se mulige etterforskingsscenarier enn erfarne norske drapsetterforskere, viser ny forskning.

– Vi bør tenke på borgerlønn før robotene tar over

Fra 2017 gjør Finland et forsøk på å gi arbeidsledige 560 euro hver måned, uten vilkår. Det snakkes om borgerlønn i store deler av verden. I Norge går vi stikk motsatt vei.

Forskeren forteller: Formelen for vekst i norske småbyer

Vi blir stadig pepret med budskapet om at all norsk vekst finner sted i de store byene. Det er ikke sant.

Podcast: Hva kan en hjernescan egentlig fortelle oss?

Mye av forskningen som viser at alt fra forelskelse til politisk tilhørighet ses i hjernen kan være full av feil og mangler. Hør mer i podcasten Politikk og Røvere.

Debattinnlegg: Feil på feil fra ullforkjempere

For klimaet er ull blant de verste materialene man kan bruke i klær.

Podcast: Hvorfor jukser vi?

Hva sier økonomer og psykologer om hvorfor vi jukser og lyver? Hør mer i podcasten Politikk og Røvere.

Innsatte har lite utdanning, dårlig psykisk helse og mye forbrukslån

SSB har sett på levekårene til personene som sitter i norske fengsler. Bildet er nedslående.

Eldre arbeidstakere bidrar med mer enn bare livserfaring

Det er viktig å tenke at seniorene ikke bare er slitne og på vei ut av arbeidslivet. Derfor må man kreve mer av dem, mener forsker.

Podcast: Hva skal til for at et militærkupp lykkes?

Kuppforsøket i Tyrkia kom som et sjokk for mange til tross for at kupp er ganske vanlig. Hvorfor settes et statskupp i gang, og hva skal til for at det lykkes?

Innvandrerbarn får sjeldnere hjelp fra psykisk helsevern

Tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien benyttes sjeldnere av etniske minoriteter enn av barn med norskfødte foreldre.

Vil være lengre under barnevernets omsorg

Selv om ungdommene har fylt 20 år, ønsker de fleste videre støtte fra barnevernet.

Hvorfor får islamske ekstremister makt i Midtøsten?

Jihadismen ser sterkere ut enn noen gang før og er svært vanskelig å slå militært.

Fire prosent av befolkningen har flyktningbakgrunn

Flest er kommet fra Somalia, Irak, Eritrea, Iran og Afghanistan.

Derfor gjør arabisk ungdom opprør

Gubbevelde og kvinneundertrykkelse preger mange av de arabiske landene, men i 2011 reiste ungdommen seg. Hvordan gikk det?

Kommunebyråkrater viktige for tilliten i samfunnet

De kan være avgjørende for den sosiale tilliten vi har til hverandre i de nordiske landene, mener forskere.

Kronikk: Vi trenger en mer ansvarlig forskning

Nå må forskere selv finne ut av hvordan forskningen deres påvirker samfunnet. Da kan vi spare både tid og penger, skriver kronikkforfatterne.

Podcast: Bør vi frykte høyreradikale partier?

Høyreradikale partier har vokst fram over hele Europa. Hvorfor? Og er de et sunnhetstegn for demokratiet eller skaper de grobunn for hat og vold?

Satser på forskning mot terrorisme

Onsdag 20. april åpner det nye Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Økende høyreekstremisme og hatkriminalitet i Europa, og terroraksjonen 22. juli er noen av grunnene til at det nå satses mer på denne forskningen.

Podcast: Hva driver noen til å bli terrorister?

forskning.no gir deg her podcast-serien Politikk og Røvere. Ukens gjest er terrorforsker Tore Bjørgo.

Kronikk: At noe er statistisk signifikant betyr ikke at det er sant eller viktig

Hvorvidt en forskjell på seks prosentpoeng er stor eller liten, har ikke nødvendigvis noe med statistisk signifikans å gjøre. Dette må alltid sees i lys av hva andre forskere har funnet ut, og om forskjellen har noen praktiske konsekvenser.

Europa er eldre enn resten av verden

Hele 27 av de 30 landene i verden med størst andel eldre mennesker, ligger i Europa.

De eldste er mye på internett

I aldersgruppen 80 til 100 år er det nå godt over 40 prosent som oppgir at de bruker internett daglig eller ukentlig.

Dette skaper etisk hodebry for forskerne i 2016

Ny teknologi, kunstig intelligens og ekstremisme. Her er de fem viktigste etikknøttene i 2016.

Mest mat kastes hjemme hos deg

Det er to steder at mye mat kastes i Norge. En del kastes av produsenter og butikker. Men mer kastes hjemme hos deg.

Psykisk helse avgjørende for om du dropper ut av skolen

Psykiske problemer ser ut til å være en viktig forklaring på hvorfor mange ikke fullfører skolen. Og det er like viktig uansett hvilken sosial bakgrunn eleven har.

Slik takler skandinaviske land innvandringen

De tre skandinaviske landene har fram til nå hatt helt ulik politikk overfor flyktninger og innvandrere. Danmark er klart strengest.

Slik bør vi møte de enslige asylbarna

Retningslinjer kan kollidere med virkeligheten, frykter svenske forskere.

Kjærestefortiden din påvirker om du får barn

Har du har hatt et kort samboerskap tidlig i livet og senere gått inn i et langvarig forhold, er det svært lite sannsynlig at du blir barnløs, viser norsk studie.

Samfunnsvitere får flest professorjobber

Hele 54 prosent av nye professorer i 2013 var samfunnsvitere og humanister.

Professorene blir stadig eldre

Gjennomsnittsalderen blant norske professorer nærmer seg nå 60 år. Professorene over 65 år er blitt mange flere.

Vil kutte ut samfunnsvitenskap og humaniora

Flere universiteter i Japan er positive til å nedlegge samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag og i stedet satse på de praktiske, etter oppfordring fra regjeringen.