En avtale inngått i 2012 sa at Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum skulle tilbakeføre halvparten av de samiske samlingene sine til de seks samiske museene som nå er under Sametingets forvaltning.

Dette var bakgrunnen for at sosialantropolog og museolog Eva Dagny Johansen fikk muligheten for å ta en doktorgrad mens hun var ansatt ved Alta Museum. Prosjektet hennes het Tilbakeføring av samisk kulturarv – hva skjer lokalt? 

Her satte hun søkelys på effektene av tilbakeføring av samiske gjenstander fra nasjonale museer til samiske museer. 

Selv om Alta Museum ikke er et samisk museum, ble prosjektet relevant for dem. Kystområdene inkludert Altafjorden ble også hardt rammet av fornorskningspolitikken. 

– Vi ser konsekvensene av dette den dag i dag. Flere av gjenstandene som skulle tilbakeføres, var samlet inn fra samiske familier i Altafjorden og nabokommunene, forteller Eva Dagny Johansen.

En rikere forståelse av sjøsamisk kultur

Johansen forteller om godt samarbeid og nyttig kunnskapsutveksling. 

Lokale ressurspersoner, forskere, kunstnere og museumsansatte jobbet tett sammen for å velge ut og tolke gjenstandene som skulle tilbakeføres. 

Gjennom samtaler og diskusjoner ble gamle fotografier og gjenstander satt sammen for å få en rikere forståelse av sjøsamisk kultur.

– Det var spennende å se hvordan den lokale kunnskapen og de gamle fotografiene kastet nytt lys over gjenstandene. Sammen kunne vi fortelle en rikere og mer nyansert historie om sjøsamisk kultur i Altafjorden, sier hun.

Det mystiske skinnhornet

Gjenstandene som ble tilbakeført, inkluderte klær, smykker, redskaper og hverdagslige gjenstander. 

Noen var velkjente, mens andre krevde grundige undersøkelser for å forstå hvilken betydning de har hatt. Deriblant et mystisk skinnhorn.

Ved å se på gamle fotografier av de mer kjente hornluene, som ble brukt i området rundt Altafjorden, og gjennom samtaler, forstod de at det var en lue. 

Lua bidro til å fylle hull i museets samlinger og kunnskap: Funnet av luen og den påfølgende forskningen ga museet ny kunnskap om sjøsamisk kultur og historie i Altafjorden.

Johansen forteller at lokale innbyggere bidro med både kunnskap og gjenstander som sørget for en levende utstilling av den sjøsamiske kulturarven.

– Å ta vare på kulturminner er en viktig del av arbeidet med å anerkjenne og forstå kultur og kulturforskjeller. Museer spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Ikke bare ved å bevare gjenstander, men også ved å skape rom for sannhet og forsoning. Når vi samler disse gjenstandene, forteller de mye mer enn et bilde i et digitalt arkiv kan, sier Johansen.

Styrking av lokal identitet

Prosjektet har ikke bare beriket museets samlinger. Det har også gitt det samiske lokalsamfunnet en ny plattform for å fortelle historien sin.

Johansen forklarer hvordan museet kan spille en viktig rolle i å løfte lokale stemmer og kunnskap inn i samfunnsdebatten. Ved å skape tillit og samarbeid bidrar museet til å synliggjøre kunnskap som ellers blir oversett.

– Gjennom prosjektet kan vi vise hvordan vi som samfunnsinstitusjon kan ivareta og synliggjøre lokal kunnskap og kultur. Ved å jobbe tett med lokalsamfunnet og kontinuerlig ivareta deres perspektiver bygger vi tillit og sikrer at historien og kunnskapen blir delt, sier hun.

Hun forteller at museet fungerer som en arena der samenes stemmer kommer fram i større sammenhenger og i samfunnsdebatten. Slik kan de påvirke beslutninger som angår dem.

Betydningen av prosjektet 

Jan S. Dølør er museumsdirektør ved Alta Museum. Han understreker betydningen prosjektet har hatt for museet. Spesielt i å styrke forskningskompetansen deres.

– Å ha en forsker som Johansen har gitt oss en helt annen plattform for å jobbe videre med forskning, sier han.

Han trekker fram hvordan prosjektet har åpnet dører for samarbeid med universiteter og andre fagmiljøer. Han fremhever også hvordan det har bidratt til å utvikle forskningsbasert kunnskap som er relevant for museets virksomhet.

En varig arv

Prosjektet har skapt en varig arv i Altafjorden. 

En lokal duodjigruppe møtes nå regelmessig på museet for å utøve tradisjonelt håndverk. Det er planer om å lage en utstilling av arbeidet deres. 

Duodji er et samisk ord. Det omfatter tradisjonelt samisk håndverk, kunsthåndverk og design. Det kan inkludere alt fra søm av klær og sko (kofter, pesker, skaller) til knivmaking, trearbeid, horn- og beinprodukter, veving og smykkeproduksjon.

Johansen ser for seg at museet kan fortsette å være en arena for å løfte fram samenes stemmer og kunnskap. Slik kan det også bidra til en mer rettferdig og inkluderende samfunnsdebatt.

– Prosjektet har gitt ny kunnskap om museets samlinger. Det har endret kategoriseringer og ført til at sjøsamisk kulturarv nå er en del av museets faste utstilling, sier hun.

Referanse:

Eva Dagny Johansen: Samisk kulturarv tilbakeføres – innvirkninger på lokalmuseum og samfunn i Altafjorden, Sápmi. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2022. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Fleirtalet av nordmenn føler dei er for mykje på nett

• 

  Betre vêrvarsling kan redde liv og verdiar i Arktis

• 

  Kan fars utdanning redde livet til barna?

• 

  Dette kan gjøre livet bedre for de som lever med demens

• 

  Slik kan norsk teknologi gjøre oss mindre avhengig av gruvedrift

• 

  Hvem er Norges beste forskningsformidler 2024? Se Forsker Grand Prix på forskning.no her!

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER