Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.
Fremtidens fertilitet: Slik kan miljøgifter og Tinder påvirke fruktbarheten
Færre barn fødes i Norge, men hvorfor? Fruktbarhets-forskere forteller om hvordan både biologi og samfunnsendringer kan påvirke fødselstallene.
Siri Eldevik Håberg og Per Magnus forsker på de biologiske årsakene til hvorfor fruktbarheten synker. Her i samtale med Kristopher Schau i Folkehelseinstituttets lokaler i Oslo.
(Foto: Andreas Kjensli Knudsen)
– Det at fertilitetsraten går ned, ser vi over store deler av
verden. Også i Norge, hvor det er litt overraskende. For her har det jo vært
tilrettelagt for at folk skal få barn. Likevel ser vi en fallende tendens, og vi vet ikke helt hvorfor.
Det sier Siri Eldevik Håberg, leder for Senter for
fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet (FHI). Hun og nestleder Per Magnus
blir intervjuet av programleder Kristopher Schau i podkasten Nysgjerrige
Norge om deres forskning på fruktbarhet, helse og samfunnsutvikling.
Der
deler de ny innsikt om hvordan alt fra miljøgifter til livsstilsvalg kan spille
inn på fruktbarheten.
De siste årene har Norge sett en tydelig nedgang i
fødselstallene. Mange ulike faktorer spiller inn, men forskere ved Senter for
fruktbarhet og helse jobber for å finne de mest avgjørende årsakene.
Podkast: Nysgjerrige Norge
Nysgjerrige Norge er en podkastserie fra Forskningsrådet der Kristopher Schau møter landets fremste vitenskapspersonligheter og snakker med dem om hvordan de endte opp der de er og forskningen de bedriver. Forskerne er alle ledere for Sentre for Fremragende Forskning – en støtteordning fra Forskningsrådet til norske forskningssentre som driver grensesprengende, nyskapende og internasjonalt ledende forskning.
Serien hadde premiere 3. februar og nye episoder publiseres på alle store podkastplattformer og her på Forskning.no, sammen en nyhetsartikkel om senteret. Det er i alt 12 episoder som publiseres på mandager fram til 21. april.
Hvorfor fødes det færre barn?
– Vi ser at det er en kombinasjon av biologiske, sosiale og
økonomiske faktorer som bidrar til denne utviklingen, forteller Håberg.
En viktig faktor er kvinnens alder ved første fødsel.
Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge har økt betraktelig de
siste tiårene. Det reduserer det samlede antallet barn kvinner får i løpet
av livet.
– Mange velger å utsette fødsel på grunn av utdanning, jobb
eller boligmarkedet. Men det biologiske vinduet for fruktbarhet endrer seg
ikke, påpeker Per Magnus.
En av trendene som har fulgt fødselstallene, er at alder for
pubertet ser ut til å synke.
– Dette har sunket de siste hundre årene – så lenge vi har
hatt tall, sier Håberg.
– Vi ser også en økning i testikkelkreft og enkelte medfødte
misdannelser som kan ha med fertilitet å gjøre. Det er interessant å finne ut
om dette skyldes bedre diagnostikk, eller om det er en faktisk økning. Og i så
fall hva som kan være årsaker til det.
Miljøgifter og livsstil
Senteret for fruktbarhet og helse forsker også på hvordan
eksterne faktorer som miljøgifter påvirker fruktbarheten.
– Vi ser klare indikasjoner på at noen miljøgifter kan ha
negative effekter på reproduktiv helse, sier Håberg.
– Det handler om kjemikalier vi får i oss gjennom mat,
emballasje og luftforurensning.
Livsstil har også en betydelig rolle. Røyking, alkohol og
stress kan påvirke fertiliteten, men forskerne understreker at gener også
spiller en stor rolle.
Teknologi og nye sosiale strukturer kan også påvirke hvem som får barn og for valg av partner. Måten folk finner hverandre på
har endret seg radikalt.
Velger partnere med samme livsstil som seg selv
– I dag skjer mye av partnervalg gjennom apper og internett,
noe som kan ha konsekvenser for fruktbarhet og genetikk, sier Magnus.
– For eksempel ser vi en tendens til at folk med samme
utdanningsnivå eller med like livsstilsvaner, finner hverandre raskere nå.
En av de mer overraskende funnene de nylig har gjort, er at
rusvaner ser ut til å spille en rolle i partnervalg.
– Vi ser at folk velger partnere med samme livsstil som seg selv, noe som er en
interessant trend vi ikke har sett så tydelig før, sier Håberg.
– Det er viktig å huske at fruktbarhet er individuell. Noen
kan få barn lett, selv i høy alder, mens andre har utfordringer tidlig,
forklarer Per Magnus.
Det at mange velger å få barn i høyere alder enn tidligere, har en relativt tydelig påvirkning på antall barn som kommer til verden.
– Det vi ser, er at det er ganske mange som fortsatt tenker
at de kanskje skal ha tre barn. Og så tar det ikke helt innover seg at hvis du
skal rekke å få tre barn så lenge du er fruktbar, så kan det lønne seg å starte
litt tidlig, at den fruktbarheten synker ganske brått etter 35 års alder, mener
Håberg.
Hva betyr dette for fremtiden?
En synkende fødselsrate kan ha store samfunnsmessige
konsekvenser. Norge står overfor en aldrende befolkning, og dersom trenden
fortsetter, kan det få betydning for arbeidsmarkedet, helsevesenet og
velferdsstaten.
– Det er viktig at vi forstår hva som ligger bak denne
utviklingen, slik at politikere som ønsker høyere barnetall kan lage politikk
og tiltak som støtter dem som ønsker å få barn, sier Håberg.
– Vi vet mye mer om fruktbarhet i dag
Selv om nedgangen i fødselstall bekymrer politikere, ser forskerne
også positive utviklingstrekk. Ny teknologi gir bedre muligheter for assistert
befruktning. Flere par som strever med å få barn, kan få hjelp takket være medisinske fremskritt.
– Vi vet mye mer om fruktbarhet i dag enn vi gjorde for bare
noen tiår siden, sier Per Magnus.
– Denne kunnskapen kan bidra til at flere får barn hvis de
ønsker det.
I tillegg forskes det på hvordan assistert befruktning kan
ha innvirkning på helsen til barna.
– Vi ser noen forskjeller i DNA-mønstre hos barn som er
unnfanget gjennom assistert befruktning. Det betyr ikke at de vil utvikle
sykdom, men det er noe vi må følge videre, sier Magnus.
Tannforskning gir nye svar
Den norske mor, far– og barnstudien som startet i 1999 og
rekrutterte frem til 2008 gir verdifulle data til forskningen.
– Vi samler blant annet inn melketenner fra barn fordi de
inneholder lagret informasjon om eksponeringer i fosterlivet. Dette kan gi oss
svar på hvorfor noen barn utvikler sykdom senere i livet, forklarer Magnus.
– Vi lagrer tennene i en tannbank i Bergen, hvor de kan
analyseres for eksponering for ulike stoffer.
Former fremtidens helsepolitikk
Forskningen på fruktbarhet og helse er et komplekst felt i
stadig utvikling. Forskerne ved FHI
jobber for å få mer innsikt i de underliggende mekanismene.
– Vi har kommet videre i å forstå hva som påvirker fertilitet og hvordan helse og fertilitet henger sammen. Men vi har ennå ikke nok kunnskap,
sier Håberg.
– Likevel er vi optimistiske. Vi lærer stadig mer, og
forskning som dette er avgjørende for å forme fremtidens helsepolitikk.
Hør hele episoden her:
Senter for fruktbarhet og helse
Senter for fruktbarhet og helse er et forskningssenter ved Folkehelseinstituttet som studerer faktorer som påvirker fruktbarhet og hvordan fruktbarhet henger sammen med helse gjennom livsløpet.
Senteret har som mål å forstå de biologiske og sosiale mekanismene bak fruktbarhet og helse, samt utvikle ny kunnskap som kan bidra til bedre folkehelse.
Senteret består av epidemiologer, genetikere, leger, psykologer, demografer, statistikere, sosiologer og helseøkonomer
Forskningsområder:
- Mors og fars alder og deres påvirkning på fruktbarhet og helse.
- Infertilitet, nedsatt fruktbarhet og assistert befruktning.
- Fosterliv, ungdomstid og fruktbarhetsutfall.
- Fruktbarhet, familiestruktur og helseoverføring mellom generasjoner.
- Utvikling av nye statistiske metoder for analyse av familiære og tverrgenerasjonelle data.
- COVID-19-pandemien, vaksinasjon og implikasjoner for graviditet og fruktbarhet.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
