Hva er rettferdighet? Spørsmålet kan virke enkelt. Men dette er tema for noen av de mest spennende eksperimentene ved forskningssenteret FAIR på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. 

Der forsker de på hvordan man ser på ulikhet i samfunnet.

Rettferdighetens mange ansikter

Senteret driver blant annet med eksperimenter som ser på hva folk oppfatter som rettferdig. 

I ett av de mest omtalte, sammenligner forskerne hvordan mennesker i Norge og USA håndterer ulikhet som skyldes flaks. 

Forsker Bertil Tungodden forklarer oppsettet:

– Vi plasserte to personer i en situasjon hvor de gjorde samme jobb, men bare én av dem fikk en bonus, tilfeldig tildelt. En tredjepart fikk deretter bestemme om bonusen skulle fordeles likt eller beholdes som den var.

Resultatene viste en tydelig forskjell mellom de to landene. 

Mens 80 prosent av nordmenn mente at bonusen burde deles likt, var bare 45 prosent av amerikanerne enige.

– Dette viser at nordmenn har en lav toleranse for ulikhet basert på flaks. Amerikanere aksepterer i større grad det som en del av livet, sier Tungodden.

Store kulturelle forskjeller

Forsøkene avslører at oppfatninger av rettferdighet ikke er universelle: De er sterkt påvirket av kultur og kontekst. 

Tungodden beskriver hvordan nordmenn har en lav toleranse for ulikhet som ikke kan begrunnes med innsats eller dyktighet:

– Hvis vi sier at bonusen ble gitt til den flinkeste, synker andelen nordmenn som vil dele likt fra 80 prosent til 35 prosent. Det viser hvor viktig meritokrati – altså et fortjenestebasert samfunnssystem – er i norsk kultur.

Forskerne har gjort liknende studier i Kina og over 60 andre land. Disse avslører store kulturelle forskjeller. 

For eksempel aksepterte et stort flertall av kineserne ulikhet basert på flaks. Det er et godt eksempel på hvor dypt kulturelle normer og verdier former vår oppfatning av rettferdighet.

Å forske som et lag

Tungodden forklarer at han sammen med kollega Alexander Wright Cappelen har gjort lagarbeid til en kjerneverdi i sitt arbeid. Han sier at arbeidet er preget av åpenhet og samarbeid:

– Vi møtes hver mandag morgen til kaffe og frokost og diskuterer forskningen vår. Dette skaper en unik dynamikk hvor vi lærer av hverandre og løfter hverandres arbeid.

Programleder Kristopher Schau, kanskje mest kjent som humorist og musiker, mener dette minner om en slags band-mentalitet. Her er det flat struktur og kort vei fra idé til gjennomføring. 

Cappelen understreker at fellesskapet og tilliten gjør dem konkurransedyktige på et internasjonalt nivå:

– Vi må skape et arbeidsmiljø hvor folk kan være kreative og få ærlige tilbakemeldinger. Det kan være vanskelig i mer hierarkiske systemer.

Hvorfor bryr vi oss om rettferdighet?

Forskning i FAIR viser at rettferdighet er en grunnleggende drivkraft i vår adferd på linje med egeninteresse. Cappelen forklarer:

– Folk balanserer egeninteresse med moral. Vi ser ofte at betraktninger om rettferdighet dominerer. Spesielt i samfunn som oppleves som grunnleggende rettferdige.

Et eksempel er en studie der nordmenn skulle fordele en sum penger de selv og en annen person hadde tjent på å utføre en jobb. Den som fordelte pengene var anonym. Vedkommende kunne beholde så mye de ønsket uten straff. 

Likevel valgte de fleste å dele slik de mente var rettferdig.

Tillitens verdi

Et annet sentralt tema de to forskerne snakker om, er betydningen av tillit. Tungodden hevder at tillit er en av Norges viktigste ressurser. Den er på linje med oljen:

– Høy tillit gjør at vi kan samarbeide og skape verdier som ellers ville gått tapt. Uten tillit ville vi hatt en mye mindre effektiv økonomi.

Dette blir illustrert gjennom et tillitsspill. Deltakerne kunne øke felles verdier ved å samarbeide. Men bare hvis de stolte på hverandre. 

Resultatene viser at land med høy tillit, som Norge, klarer å utnytte disse mulighetene bedre enn land med lav tillit.

Praktisk bruk av forskning

I forskningssenteret har de også vist hvordan innsikt fra forskning kan brukes praktisk. Cappelen deler et eksempel fra et samarbeid med Skatteetaten:

– Vi studerte hvordan rettferdighet påvirker folks vilje til å rapportere inntekt. Bare ved å legge inn en moralsk appell i et brev fra skattemyndighetene, kunne vi øke korrekt rapportering betydelig.

Forskernes arbeid utfordrer folk til å tenke nytt om hva rettferdighet og moral betyr i ulike kulturer.

– Mennesker er ikke bare egeninteresserte. Vi har en sterk moralsk drivkraft, men hva vi ser som rettferdig, varierer enormt, oppsummerer forskerne.

Hør hele episoden av Nysgjerrige Norge her:

Hva er FAIR?

FAIR står for Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality og er et forskningssenter ved Norges Handelshøyskole (NHH).

De ble etablert i 2017 som et Senter for fremragende forskning (SFF), med støtte fra Norges forskningsråd. De har over 60 medlemmer og bidrar aktivt til å formidle forskning og påvirke politikk og praksis.

Senteret utforsker rettferdighet, ulikhet og rasjonalitet gjennom eksperimentell og empirisk økonomisk forskning.

FAIR er et samarbeid mellom forskningsgruppene The Choice Lab og Centre for Empirical Labor Economics. De driver med tverrfaglig forskning og samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører. Det inkluderer myndigheter, organisasjoner og bedrifter.

Deres arbeid er også en invitasjon til å reflektere over hva rettferdighet betyr i vår egen hverdag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  En app har hjulpet over 50.000 personer til bedre helse

• 

  Her smelter isen raskere enn forskerne først trodde. Hva er det som skjer?

• 

  En glemt kulturarv er vekket til live i Altafjorden

• 

  Fleirtalet av nordmenn føler dei er for mykje på nett

• 

  Betre vêrvarsling kan redde liv og verdiar i Arktis

• 

  Kan fars utdanning redde livet til barna?

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER