Russlands fullskala invasjon av Ukraina bringer krigen enda litt nærmere Norge.
Men er vi forberedt på et militært angrep?
Tore Wig forsker på konflikt ved Universitetet i Oslo. Han har sett nærmere på hvorfor vi snakker så lite om krig i Norge.
Han mener at vi ikke er forberedt på de verste scenariene.
Podcast: Om forberedelser til krig
I podkasten Universitetsplassen ser forsker Tore Wig nærmere på hvorfor vi snakker så lite om krig i Norge. Han mener at vi ikke er forberedt på de verste scenariene.
Mange har ikke fantasien til å forberedce seg på det de ikke har erfart selv, mener Tore Wig.(Foto: Erik / Engblad)
Ifølge Wig er krig borte fra bevisstheten til mange. Spesielt blant de yngre generasjonene som er født etter den kalde krigen.
– Krig er ikke noe man tenker på eller forbereder seg på. Man føler ikke at Norge er truet på noen som helst måte. Da tror jeg man også har problemer med å forstå muligheten for krig i et så fredelig og trygt land som Norge, sier han.
Derfor har mange heller ikke fantasien til å forberede seg på det de ikke har erfart selv.
Beredskapen gjenspeiler dette.
– Vi er ganske dårlige på å anslå sannsynligheten for hendelser som forekommer sjelden og med veldig store konsekvenser. Beredskapen for dette bør være mye sterkere enn beredskapen for mye mer sannsynlige ting, men med lav konsekvens, slik det er i dag.
Frykten for frykt
Wig mener vi må snakke mer om krig også i Norge, slik de gjør i Sverige. Han viser til statsminister Jonas Gahr Støre. Tidligere i år sa han at folk ikke skal være redde for krig i Norge.
– I Sverige har forsvarsledelsen sagt at svenskene må forberede seg på krig. Det betyr ikke at de mener at krig er noe som er sannsynlig, men de mener at det er viktig å forberede seg på det og tenke at det er en mulighet. Tenker vi at fred er en evigvarende tilstand, er vi dårlig rustet for en eventuell krigssituasjon.
Wig tror derimot frykten for frykt er noe som er særlig aktuelt i et land som Norge. Her opplever de fleste relativt få alvorlige trusler i hverdagen.
– Da blir selve frykten den største trusselen, at du blir redd for å være redd. Men det er også det verste som kan skje, hvis det ikke blir krig.
– Hvis det derimot blir krig, så er det verste at vi ikke er forberedt på den. Det tror jeg er enda verre.
Økt sannsynlighet for angrep fra Russland
Det aller verst tenkelige scenariet er en atomkrig som involverer USA, Russland eller Kina. Sannsynligheten for dette er heldigvis liten.
Annonse
Derimot finnes det andre mindre ille, men fortsatt veldig ille, scenarioer. De er kanskje mer sannsynlige. Som en konvensjonell krig mellom Russland og vestlige land.
– Et militært angrep på Norge fra Russland er ikke en veldig sannsynlig hendelse. Likevel er det en helt plausibel mulighet som vi må forberede oss på. Sannsynligheten har gått radikalt opp siden 2022. Det er veldig viktig å få med seg at vi nå er i en situasjon hvor dette plutselig kan bli aktuelt, sier Wig.
Svalbard
Wig mener fokuset på hybride trusler kan ta fokuset vekk fra større trusler, som en mer konvensjonell stridssituasjon.
– Jeg tenker det er like viktig at vi forbereder oss på konvensjonelt angrep fra en stormakt og hva som skjer i forskjellige typer scenarioer. For eksempelvis hvis USA ikke kommer Norge til unnsetning. Det har vært et sentralt premiss i norsk forsvarspolitikk siden andre verdenskrig. Vi kan likevel ikke være helt sikre på det lenger. Derfor må vi ha samtaler og forberede oss på at det ikke nødvendigvis er tilfellet.
Wig forteller at det er antydninger til at Russland øker sin aktivitet og interesse for Svalbard allerede nå. Derfor er det ikke et utenkelig scenario at Russland forsøker å ta Svalbard fra Norge. Hva gjør vi da?
– Det er ikke en samtale jeg har sett mange ha i norsk debatt, sier forskeren.
Hør hele episoden her:
Om podkasten Skjebnetid for Europa
En forskningsbasert formidlingsserie med ledende forskere og ekspert som utforsker trusler mot demokrati og sikkerhet i Europa
Produsert av, og distribuert gjennom UiO- podkasten Universitetsplassen
