Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Medisinstudenter som blir ignorert av sine mentorer, kan oppleve både økt skamfølelse og få et dårligere læringsutbytte i praksisperiodene.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Kan et enkelt håndtrykk eller anerkjennende nikk gi tryggere og flinkere leger?
Ny forskning viser at man ikke skal undervurdere hilsingens betydning når medisinstudenter skal gjøre teori om til praksis.
Forskere ved Universitetet i Bergen har sett på hvordan læring kan påvirkes av å ikke bli hilst på. Utgangspunktet var på legestudenters opplevelser i sykehuspraksis.
Ideen til studien kom da 5. og 6. årsstudenter ble intervjuet om skamfølelse i
klinisk praksis.
I intervjuene kom det fram mange urovekkende eksempler på
legestudenter som opplevde skam. Det kunne komme i form av å føle seg uønsket, avvist eller «i
veien» i møte med leger på praksisstedene.
Studentene fortalte at det var helt vanlig at man ikke ble skikkelig
hilst på når man kom på en ny sykehuspost. De ble heller ikke presentert på en god
måte til personale og pasienter.
Påvirket læringsutbytte
Den manglende hilsingen og usikkerheten dette skapte, hadde en direkte
innvirkning på legestudentenes læringsutbytte, viser forskningen.
Studentene
som ikke var blitt hilst på, ble passive og tilbakeholdende. Mange ble opptatt
av å ikke gå i veien eller dumme seg ut. Dermed lærte de dårligere hvordan de
som fremtidige leger må tenke, handle og samarbeide for å stille diagnoser og
hjelpe pasientene.
Det forteller professor og allmennlege Edvin Schei ved Institutt
for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB).
– Å oppleve seg velkommen på arbeidsplassen er svært viktig
for å få den tryggheten og iveren man trenger for å forstå og øve på en ny og
kompleks yrkesrolle. Å være lege likner lite på å være medisinstudent. Det er noe
altfor mange erfarer med et smell den dagen de skal ha sine første vakter på
sykehus, sier han.
Handler ikke om manglende velvilje
Schei forklarer at praksislæringen avhenger av at studentene har trygghet til å avsløre
uvitenhet og spørre ærlig om hjelp. Slik kan de ta ansvar og løse
legeoppgaver de ikke ennå kan så godt.
– Skamfølelsen er det motsatte av trygghet. Det er derfor uforenlig med læring, poengterer Schei.
Han understreker samtidig at funnene i studien ikke tilsier at det er noe i
veien med de erfarne legenes velvilje, men at det mange steder eksisterer en
fagkultur der man ikke vet hvordan man skal ta imot nykommere.
Kurser helsepersonell
Forskningen på hilsing og læringsklima har fått en oppfølger gjennom et treårig
prøveprosjekt ved Haugesund sykehus. Det er ledet av Schei og et internasjonalt
forskerteam.
Her lærte legene hvor viktig det er at de møter de ferske
studentene med vennlighet og interesse, slik at det bygges trygge relasjoner.
At legene vet hvilke bestemte studenter de er ansvarlige for og umiddelbart
lærer navnene deres, var et enkelt og virkningsfullt grep.
En annen
suksessfaktor var at studentene ble værende lenge nok på samme post til å bli
«varm i trøyen» og kjenne personale, oppgavene og pasientene i miljøet.
«Pludring» skaper tillit
Annonse
Hilsing er ikke noe man vanligvis tenker over. Vi alle
gjør det hele tiden.
Også dyr er opptatt av å hilse når de skal innlede en
relasjon. Og det er ikke vanskelig å forstå – hilsing er en nødvendig anledning
til å «snuse på» og danne seg et inntrykk av hvem man står overfor. Det er også en anledning til å sjekke hva slags
sinnstilstand den andre er i, hvordan rangforholdene og forventningene er.
Dette er informasjon som gir trygghet begge veier. I studien har forskerne hentet begrepet fatisk funksjon fra sosialantropologien. Fatisk er de delene av en samtale der innholdet ikke er viktig, men der ord
og tegn, blikk og smil, signaliserer interesse for den andre parten og at
vedkommende betyr noe.
– Vi forteller studentene at de skal drive med «smalltalk». For eksempel når
man henter pasienten inn fra venterommet. Noen fagkulturer, også i medisinen,
kan dessverre bli litt for hierarkiske
og upersonlige.
Schei forteller at leger på en måte kan bli herdet av å tilpasse seg miljøer hvor det
fatiske er neglisjert. Det kan føre til at ikke bare studenter og nye kolleger
kan føle seg uvelkomne.
– I verste fall kan det gjøre at leger kommer tett på
pasienters og pårørendes lidelse uten å bry seg om hva de føler, sier han.
Professoren mener hilseproblematikken er relevant på de fleste arbeidsplasser. Å ikke bli hilst skikkelig på vil være ubehagelig og
utløse forsiktighet hos alle som begynner i et nytt arbeidsmiljø. Mennesker er
grunnleggende sosiale.
– Noe av det beste vi vet, er å bli tatt imot på en ny
arbeidsplass av kollegaer og ledere som er forberedt og glade for at vi dukker
opp, som møter blikket, tar oss i hånden og lærer navnet vårt. Da er vi klar
for å brette opp ermene og gjøre en innsats, sier Schei.