Vil du lese om spennende eller om kjedelig forskning? Svaret gir seg kanskje selv. 

Gullskatt funnet i vikinggrav? Kjempespennende. Forskning på beslutningsprosesser i offentlig sektor? Viktig. Ikke spennende.  

Vår jobb er uansett å gjøre vårt beste for at leserne skal interessere seg for den viktige, men kanskje litt kjedelige, forskningen. Som regel klarer vi det ganske bra. Men noen ganger får vi det ikke til. 

Ordet som dreper leselysten

Det er spesielt ett ord som gjør at folk unngår for alt i verden å lese en artikkel på forskning.no. Kan du gjette hvilket?

I 2024 har vi publisert mange artikler om dette. Og veldig ofte går det bra – folk syns det er spennende – men veldig sjelden blir artiklene godt lest om selve ordet er i tittelen. 

I billedkarusellen får du svaret:

Hva har disse artiklene til felles? Ordet «klimaendringer». Hvis dette ordet står i tittelen, er det en oppskrift på dårlige lesertall. 

Disse artiklene er blant de minst leste på forskning.no i 2024. Og det er det egentlig ingen grunn til, bortsett fra at dette stakkars ordet «klimaendringer» ser ut til å være helt bånn i bøtta for leserne våre.

Men artiklene er ikke bånn i bøtta, så les dem! Her finner du dem:

• Klimaendringene kan gjøre Norskehavet mer bråkete. Det er dårlig nytt for hvaler
• Ekstremværet «Hans»: – Vanskelig å si om det er påvirket av klimaendringene
• – Klimaendringer gjør at noen sykdommer blir mer utbredt

Nordmenn vet at klimaendringene er ekte, men er de lei av å høre om det?

Vi begynte å skjønne tegninga tidligere i år, og siden da har vi prøvd å bruke ordet mindre i titlene våre. Og, dessverre kan man kanskje si, det hjelper. 

Vi skriver fortsatt mye om forskning på klima- og miljøspørsmål. Men vi må finne bedre vinklinger og nye måter å skrive om det på.

Hvorfor gjør ordet at folk ikke leser artiklene? Jeg vet hva kommentarfeltet kommer til å si: Folk tror ikke på klimaendringene. 

Men det stemmer ikke. Som Ciceros klimaundersøkelse har vist år etter år: Det store flertallet av befolkningen mener klimaendringene er reelle. De aller fleste mener det er menneskelig aktivitet som er årsaken. 

Men samme undersøkelse viser også at det er verre med interessen for å gjøre noe. 

Å kutte i oljeproduksjonen eller eget forbruk, er det langt større uenighet om. Det blir for strevsomt å gjøre det som må til. 

Og klimaendringer har kanskje blitt synonymt med «nå må du sykle til jobb på vinteren og slutte å spise rødt kjøtt». 

Drep meg, herre konge, men ikke med elsykkel!

Sovner av preik om klimaendringer

Jeg kan bare bruke meg selv som eksempel. Jeg sovner av preik om klimaendringer. Det er kanskje ikke så OK å si når man jobber i en forskningsredaksjon, det skjønner jeg. 

Jeg er jo opptatt av klimaendringer, jeg tror at de eksisterer, jeg tror på fysikkens lover og at den globale forskningen på feltet drar i samme retning: Klimaendringene er menneskeskapte, de kommer til å bli alvorlige, det er ting som tyder på at de allerede har blitt alvorlige, og det aller beste hadde vært om vi gjorde noe med det. 

Ser du hva jeg gjorde der? Jeg klarer liksom ikke helt å forplikte meg til aktivismen. Kall meg en gjennomsnittsnordmann. Jeg rammes av den samme mengde-trøttheten som alle andre. 

Heller Tiktok enn forskning?

Hva er nytt? Gi meg noe mer! Gi meg variasjon! Gi meg håp! Alt handler liksom bare om alt vi må slutte med og alt som går galt. 

Jeg er jo enig i at det ser mørkt ut, men jeg har også bare 24 timer i døgnet. Jeg prøver å få dagene til å gå rundt, og det er altså ikke hver dag jeg har tid til å ta de aller beste klimavalgene. 

Ei heller ta meg tid til å lese om klimaendringene. Joda, i arbeidstiden må jeg jo, men når jeg har fri? Min synd er mobilspill og Netflix. Gjerne samtidig.

Jeg sier ikke dette fordi jeg tror jeg kommer heldig ut av det, men for å prøve å si noe ekte om hvorfor vi ikke klarer å ta det helt inn over oss. 

Og hvis vi vet at folk heller sitter på Tiktok enn å lese om klimaendringer? Da må vi kanskje gjøre noe annerledes om vi vil at folk skal bry seg.

Søte kattunger som gjesper, funker på alt

Så hva kan vi gjøre? Når alt annet feiler på nettet, kan man alltid ty til det mest skamløse trikset i boka: «søte katter». 

Bilder og videoer av søte kattunger gjør det alltid bra på nettet. Alle vil lese om søte kattunger. Særlig hvis de gjesper eller snubler eller gjør andre helt utrolig søte ting.

Problemet er bare at det er marginalt med interessant klimaforskning om søte katter. Så vi tyr til det nest beste. Andre søte dyr som rammes av klimaendringene. 

Og det virker. Denne artikkelen med det søte hjortedyret som stirrer sjarmerende i kameraet, er faktisk en av de mest leste klimaartiklene i året som har gått:

Vi kan komme til å se mer av denne fremover

Poenget er ikke at vi bare skal skrive om søte dyr, men at vi må skrive om dette temaet på måter som gjør at folk blir interessert. 

Jeg tror det må føles relevant, at det må være nært og at det ikke må stinke av den kjedelige moralen.

Klimaendringene er rammet av beredskapsvenn-syndromet

Jeg tror ordet klimaendringer er rammet av noe tilsvarende som ordet «beredskapsvenn», som Språkrådet kåret til årets nyord. Aftenposten, Norges fornuftigste avis, syns selvsagt det en strålende idé. Selv dør jeg innvendig. 

Jeg skjønner at det er viktig og noe jeg burde bry meg om. Jeg bare gjør det ikke. Jeg orker ikke mer beredskap og tiltak. 

Gi meg en venn, ikke en beredskapsvenn! Gi meg natur, værfenomener og miljøet jeg er opptatt av!

Her er 5 søte katteartikler

Vi må kanskje skrive mer om disse temaene på en måte som gjør at det føles ekte, ikke bare på et teoretisk plan, men i livene våre. At det angår oss, at det handler om noe som faktisk treffer hverdagen. Miljøet rundt oss er en inngang som er lettere å forstå og interessere oss for.

Så tilgi oss om du føler vi ikke skriver nok om klimaendringene. Vi gjør det, men ordet blir nok litt mindre brukt. Du vil kanskje få lese mer om egen hverdag og klimasaker unge mennesker er opptatt av, for det jobber vi med på ung.forskning.no.

Og hvis du uansett heller vil lese om noe annet – her har du 5 artikler om katter, som er skikkelig, skikkelig søte. Og så handler det også om forskning:

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

LES OGSÅ:

– Det er ikke slik at vi har det dårlig i 2050 uten oljevirksomhet

Vestlandsforsking

Ein riking i privatfly slepp ut meir CO₂ på ein tur enn nordmenn flest gjer i løpet av eit heilt år