Annonse
Ådne Cappelen ved SSB og kolleger har analysert effekter på økonomien om man brått faser ned olje- og gassindustrien.

– Det er ikke slik at vi har det dårlig i 2050 uten oljevirksomhet

Forskere har undersøkt hva som vil skje med norsk økonomi dersom vi slutter å bygge ut nye olje- og gassfelt.

Publisert

En rapport fra IEA i 2021 sa at dersom 1,5-gradersmålet skal nås, er det ikke behov for ny utbygging av olje og gass. 

Hva hadde skjedd med økonomien dersom Norge sluttet å bygge ut nye olje- og gassfelt? 

Dette har Ådne Cappelen, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) og kolleger undersøkt i et forskningsprosjekt. 

– Det vil være tilbakeslag i økonomien på kort og mellomlang sikt, men effektene på lengre sikt er moderate, oppsummerer Ådne Cappelen.

Lønnsom næring

Dersom investeringene stanset umiddelbart, ser forskerne en økning i arbeidsledigheten på ett prosentpoeng på kort sikt. 

Det offentlige og private forbruket blir en til to prosent lavere. Det betyr at forbruket vi kunne hatt i 2040, først kommer i 2042.

Hvis man skulle gått for en nedbygging av olje- og gassvirksomheten, mister vi inntekter fra en stor og lønnsom næring, sier Ådne Cappelen. 

– Det taper vi på. Vi har ingen næring som fullt ut kan erstatte oljevirksomheten når det gjelder inntekter i Norge.  

Gevinsten ville vært mindre utslipp. Vi ville fått noe lavere BNP og forbruk, men ikke voldsomt, sier Cappelen. 

- Det er ikke slik at vi har det dårlig i 2050 uten oljevirksomhet, sier han. 

Produksjonen vil uansett falle

Funn fra prosjektet presenteres i et notat laget for Norsk klimastiftelse. Det er basert på en studie fra SSB som er sendt til et vitenskapelig tidsskrift. 

Forskerne sammenligner stopp i investeringene med framskrivninger gjort av Sokkeldirektoratet

Det er ventet at olje- og gassproduksjonen uansett vil falle i årene fremover. Det skyldes at en god del av oljen og gassen allerede er hentet opp. 

Sokkeldirektoratet viser tre muligheter for framtidig produksjon. For å studere stopp i investeringene har forskerne tatt utgangspunkt i basis-alternativet, som ligger mellom høy og lav fremtidig produksjon.

Fortsatt oljepenger på fondet

Hvis Norge slutter å bygge ut nye olje- og gassfelt, faller produksjonen raskere enn i Sokkeldirektoratets midtre scenario. Produksjonen går mot null i 2050. 

Inntektene faller også raskere enn ellers. 

Oljefondet fortsetter å vokse. Det er først etter 2040 at investeringsstans vil ha merkbar effekt på hvor mye oljepenger som kan brukes i statsbudsjettet, ifølge notatet.

I 2050 er verdien av fondet 12 prosent lavere enn ellers. 

– Det er mindre penger, altså må det være en strammere finanspolitikk, sier Cappelen.

Det må altså kuttes noe i offentlig forvaltning, eller så må skattene økes. 

Stiplet linje anslår størrelsen på oljefondet ved investeringsstans, målt opp mot referansescenarioet.

Reallønnen faller

Om det blir stans i oljeinvesteringer, vil det føre til at det gjøres pengepolitiske grep som demper sjokket. 

Forskerne forventer at renten og skatter vil settes ned, og at offentlige utgifter økes i begynnelsen for å stimulere økonomien. Kronen svekkes. 

Ifølge forskernes beregninger vil arbeidsledigheten øke med ett prosentpoeng på kort sikt, og deretter falle. 

Reallønnen minker med 2 prosent. 

Det skyldes at lønningene i olje- og gassbransjen generelt er høye. Når færre jobber i bransjen påvirker det lønnsforhandlingene. 

– På lang sikt blir det lavere inntekt og lavere konsum i Norge. Men det tilsvarer ikke mer enn ett til to års normal lønnsvekst. Det er ikke så mye, sier Cappelen. 

Den grå streken viser økning i arbeidsledighet i prosentpoeng. Den grønne viser nedgang i reallønn i prosent.

Noen vil få det tøft 

Sysselsettingen i industrien faller på kort sikt, men stiger så på grunn av lavere lønnskostnader og svekket kronekurs. Konkurransedyktigheten går opp i eksportnæringer. 

Vil de som nå er tilknyttet petroleumsbransjen finne nye jobber? 

– Det er mange dyktige folk i oljevirksomheten som jeg tror vil bli tatt imot med åpne armer, sier Cappelen. 

– Det er alltid bedrifter og lokalsamfunn som kommer til å få det tøft i en slik situasjon. Det er ikke noe nytt. Det er andre industriarbeidsplasser hvor folk har måttet tåle tøffe tak. 

Velferdsstaten vil dempe de individuelle sjokkene. 

Privat og offentlig konsum vil stige i begynnelsen etter invesetringsstopp, og så bli liggende litt lavere enn ellers.

Letestans

Professor Knut Einar Rosendahl ved NMBU har vært med å lage notatet for Norsk klimastiftelse. 

– Funnene tyder på at investeringsstans kan gi omstillingsutfordringer med noe økt ledighet på kort sikt, men moderate effekter på norsk økonomi og velferd på lang sikt, oppsummerer han. 

Vi vil gå glipp av en del framtidige olje- og gassinntekter, men det vil ikke hindre fortsatt velferdsvekst i Norge, sier Rosendahl. 

I notatet har forskerne også sett på effekten av letestans. Det er et mildere tiltak og de negative effektene blir også mindre. 

– Kommer an på hvem man spør

Torfinn Harding er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger og professor II ved NHH Norges Handelshøyskole. 

Harding synes ikke det er overraskende at arbeidsledigheten kun går litt opp. Norge har produktiv arbeidskraft. Det vil sikkert gå fint med Norge på lang sikt, sier han.

Om effektene som vises i grafene er mye eller lite, kommer an på hvem du spør, sier Harding. 

– Å være 2 prosent fattigere høres ikke så ille ut, men hvis du er det for alltid, så er det litt. 

Han gir et eksempel med at to prosent av lønnen er det som er vanlig at arbeidsgivere setter av til pensjonssparing i overnattings- og serveringsbransjen.

Torfinn Harding.

Sier fra oss mye penger

Hovedspørsmålet er et annet, mener Harding.

– Dette er et spørsmål om vi skal si fra oss en del av nasjonalformuen. Da må vi veie det opp mot å redusere klimautslipp. 

Dersom verdien av oljefondet i 2050 blir tolv prosent lavere enn det kunne vært, utgjør det mye penger. 

Harding gir et eksempel med dagens verdi av oljefondet, som avrundet er 20.000 milliarder. Tar man bort ti prosent blir det 18.000 milliarder. 

– Det er 2.000 milliarder man kunne brukt. Du løser mye i Ukraina eller i Sudan med det.

Eller man kan velge å spare, og bruke 3 prosent. 

Liten effekt globalt

Harding har forsket på klimaeffekten av å redusere produksjonen av olje og gass. Han sier at hvis man hadde fått med mange land, kan det være et godt tiltak. 

Det ville økt oljeprisen og fått ned oljebruken. Alternativt kan man skattlegge bruken av olje. 

– Men om du ikke får med de andre, vil veldig mye av reduksjonene i Norge lekke til andre land. 

Da blir klimatiltaket veldig dyrt sammenlignet med hvor mye utslipp vi sparer globalt, sier Harding. 

Referanser: 

Ådne Cappelen, Emil Karlsen & Knut Einar Rosendahl: «Leting etter olje og gass: Effekter på norsk økonomisk velferd», Norsk klimastiftelse, Notat 3/2024, 11. september 2024.

Ådne Cappelen, Marek Jasinski, Håvard Hungnes & Julia Skretting: «Macroeconomic and Industry Effects of Supply-Side Climate Policy», SSB, 11. november 2024. Tilgjengelig her.  

Powered by Labrador CMS