«Mjau! Bli med å lek da». (Foto: GreenArt / Shutterstock / NTB scanpix).
«Mjau! Bli med å lek da». (Foto: GreenArt / Shutterstock / NTB scanpix).

Katten mjauer nesten bare for deg

Katter mjauer ikke så ofte til andre voksne katter, men de lærer seg raskt å bruke lyder for å snakke med oss mennesker.

Publisert

Når katter treffer på hverandre bruker de sjeldent typiske mjauelyder for å kommunisere. Til oss mennesker derimot, er kattene rause med lydene. De bruker stemmen sin for å fortelle oss om hva de vil, hvordan de føler seg og for bare å si «Hei, godt å se deg!». Hvordan lærte de seg dette? Og hvorfor snakker vi gjerne tilbake til katten med lys stemme?

Professor Bjarne O. Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er en av dem i Norge med best peiling på katters adferd. Han kan fortelle at mjauing er instinktive lyder som kattunger bruker i kommunikasjon med moren sin.

– Kattemor og kattunger mjauer til hverandre. Når en kattunge selges eller gis bort til et menneske, så vil kattungen prøve å bruke de samme lydene til mennesker, sier Braastad til forskning.no.

Hvis den merker at vi responderer, så fortsetter den.

– Om vi ignorerer kattens mjauing så vil den etter hvert slutte, fordi den skjønner at mennesker er dumme dyr som ikke forstår dem.

Ter seg som babyer

Når katter mjauer til mennesker bruker de altså det som opprinnelig var kattungelyder, og dette er ganske typisk adferd for flere tamme dyr, sier Braastad.

– Dyr som holdes av mennesker bruker gjerne unge-adferd overfor mennesker fordi de finner ut at det fungerer. Men de bruker ikke den samme væremåten overfor andre voksne dyr av egen art, forklarer professoren.

Derfor vil ikke katter mjaue til hverandre på samme måte som de gjør til mennesker. Men de bruker lyder. Hannkatter kan ule for å skremme vekk en rival. Hunnkatter som vil pare seg kan kalle på en hann. Og katter kan hvese eller knurre når de føler seg truet eller er aggressive. Vel så viktig er annen type kommunikasjon, som kroppsspråk og berøring.

Susanne Schötz sier det samme. Hun er språkviter og underviser i fonetikk ved Universitetet i Lund i Sverige. Ved siden av forsker hun på katters språk.

– Når katter er små og lever med sin mamma, så mjauer de ganske mye når de behøver hjelp eller oppmerksomhet. Jeg tror at mange voksne katter har beholdt dette, så de ter seg nesten som kattebabyer når de er sammen med mennesker. De mjauer for å få oppmerksomhet.

Og dette fungerer godt på oss, ifølge Schötz.

– Vi reagerer veldig fort og sterkt på frekvensene som kattene bruker. Det er noen av de samme som vi mennesker bruker når vi er lei oss og behøver hjelp, så vi er veldig følsomme for frekvenser som kattene mjauer på.

Et langt partnerskap

Katter er nokså uavhengige. De gjør stor sett som de selv vil, men likevel har mennesker og katter stått hverandre nær i lang tid.

Katten begynte trolig å være sammen med mennesker så tidlig som for 10 000 år siden, da vi begynte å dyrke korn. Rotter og mus likte seg i kornlagre. Det tiltrakk seg ville kattedyr. Bøndene synes nok det var kjekt å ha katter i nærheten som holdt gnagerne i sjakk.

Kattene ble ikke temmet på samme måte som hunder. De er ikke så forskjellig genetisk fra de ville kattedyrene de stammer fra. Enkelte forskere mener at katten temte seg selv ved at den selv valgte å leve nært menneskene.

Kravlyden og koselyden

Voksne katters mjauing er altså et språk som er spesielt beregnet på oss mennesker.

Likevel er vi ikke alltid så flinke til å skille mellom hva ulike mjauinger betyr, forteller professor Braastad ved NMBU. Et mjau er ikke bare et mjau, her kan det gjemme seg nyanser som kan bety vidt forskjellige ting.

– Noe av det sentrale er å tolke de fire bokstavene MIAU og legge merke til hvilken av disse som katten legger trykket på, sier Braastad.

M eller mrr-lyden er en hyggelig lyd som katten bruker til mennesker den setter pris på.

– Det er en hilselyd for å få kontakt, den kan også kan brukes for å manifestere sosiale relasjoner. Katten min sier det når den kommer opp i senga på kvelden, da sier katten mrr også svarer jeg mrr tilbake og da kan det gå litt sånn frem og tilbake.

Kattemor bruker også lyden til ungene sine når hun kommer hjem.

Hvis i-en er markert i mjauet så kan det bety fysisk ubehag, for eksempel at katten er sulten eller kald.

Det mjauet som katter bruker mest sammen med mennesker er mjau med lang a-lyd.

– Det er selve kravlyden, sier Braastad.

– Når katten ikke får det som den vil så vil den mjaue med lenger og lenger a-er slik at det tilslutt bli et mjaaaaau. Jo lenger a-lyden er, jo sterkere er kravet. Da er det et eller annet som katten vil ha.

Om mennesket ikke responderer blir katten frustrert og da blir u-lyden mer markert, nesten som et ul.

«Mja-au?»

Det er ikke bare vokalene i mjauet som varierer. Også melodien betyr noe.

Som språkviter og fonetiker pleier Susanne Schötz å lytte nøye til nyanser og melodier i talespråk. Hun kunne ikke la være og også lytte med «forsker-øret» når hun hørte sine egne katter mjaue når hun kom hjem.

Nå er hun godt i gang med et fem-årig prosjekt der hun forsker på kattens språk sammen med to kolleger. De har filmet og tatt opp lyder fra 70 katter og deres eiere i mange forskjellige situasjoner.

– Vi har fått bekreftet at det er stor forskjell i melodiene katter bruker. Dersom man lytter til melodien så kan man forstå katten litt bedre.

Noe av det de har funnet ut er at i positive situasjoner, som når katten er forventningsfull fordi det kanskje kommer mat, eller om katten vil leke, så stiger melodien mot slutten.

– Om jeg skal herme etter et positivt mjau, så kan kan jeg si «mja-au?» med en lysere tone på slutten.

Det er litt samme tonefall som når vi mennesker stiller et spørsmål.

Negative mjau har et tonefall som faller mot slutten, som et «mjauu..»

Susanne Schötz analyserer lyder som katter lager i forskjellige situasjoner. (Foto: Lars Gustafsson).
Susanne Schötz analyserer lyder som katter lager i forskjellige situasjoner. (Foto: Lars Gustafsson).

«Ja så fin pus», på babyspråk

– Er det vanlig å bruke lysere stemme eller babyspråk for å snakke til katten?

– Ja det er typisk, og spesielt kvinner gjør det, sier Braastad.

– Det blir litt på samme måte som når man snakker til en baby.

Det er altså ikke bare katten som snakker til oss som om den var et barn, vi snakker slik til den også.

– Lyse stemmer virker mer tillitsvekkende, dype stemmer truende. Katter som har vokst opp med en enslig dame som så treffer på menn, kan nesten tro de er en annen dyreart. Menn er mye skumlere, med mørkere stemme som virker mer truende.

Truende lyder hos katter er lavfrekvente, slik som knurring.

Men også mannlige katteiere bruker gjerne lysere stemme når de snakker med katten, kan Schötz fortelle.

– Vi har spilt inn lyder av både katter og eierne deres når de prater med kattene. Vi har faktisk begynt å titte litt på dette, og analysere menneskers måte å snakke med kattene på.

– Vi presenterte noen resultater på en konferanse i Stockholm i sommer. Menn bruker også lysere toner når de snakker med kattene. Det som er enda mer spennende synes jeg, er at til og med katter bruker litt lysere toner når den snakker med oss mennesker noen ganger, sier språkforskeren.

Det bygger på noen biologiske koder som finnes i både vårt og andre dyrs språk, tror Schötz. Lyse toner brukes for å signalisere at man er liten, ufarlig og vennlig.

– Mens mørke toner, det signaliserer at man er stor, sterk, aggressiv eller beskyttende, det virker å brukes blant mange dyrearter, sier hun mens hun senker tonefallet.

– Jeg tror at ettersom katter og mennesker kommuniserer mest med lyd med hverandre, så har de lært at det fungerer bedre om vi bruker litt lysere toner. Da høres vi litt vennligere ut. Vi sier «vil du komme hit katten, hvor er du?» med lys stemme. Eller om katten er sulten og vil at du skal gi den mat så kan katten bruke litt lysere toner. Jeg tror at det er et biologisk vis å forbedre kommunikasjonen mellom menneske og katt.

Herming?

Schötz tror at vi til og med kan herme litt etter katten når vi snakker til den og omvendt.

– Dette har jeg hørt mange ganger, og dette er også noe jeg har presentert. Vi har spilt inn denne typen av dialog mellom menneske og katt, der man virkelig hører at de hermer litt etter hverandre i melodien og i toneleiet.

Braastad vet ikke om katten hermer så mye.

– Alle lydene kattene bruker er på en måte naturlige kattelyder. Men så er det stor individuell variasjon mellom kattene. I og med at de forsøker å tilpasse kattungelyder til mennesket så kan de gjøre det på litt forskjellige måter, sier han.

Katten kan raffinere lydene sine når de finner ut av hva som fungerer best.

– Det vil nok avhenge av hva slags respons mennesket gir. Hvis katten finner ut at de og de lydene er mer effektive så vil den kanskje bruke mer av det senere. Poenget med lydkommunikasjon er ofte å manipulere et annet individ for å få de til å gjøre som en selv vil.

Pratsomme katter har kanskje pratsomme eiere

Noen katter mjauer mye og noen lite. Det kan det være flere årsaker til. Schötz forteller at noen katteraser er kjent for å mjaue spesielt mye, slik som siamesere.

– Kattens alder spiller inn. Gamle katter kan få aldersrelaterte problemer. De kan få demens og bli litt desorienterte, eller de kan ha vondt i kroppen, da kan de begynne å mjaue mer, sier hun.

Hva slags personlighet katten har, har også noe å si for hvor mye den mjauer. Noen er veldig aktive, nysgjerrige og ekstroverte, de vil kanskje mjaue mer enn katter som er innesluttet og forsiktige.

– Noen er rolige og trygge og kjenner at de behøver ikke å si så mye hele tiden, så den mjauer mindre på grunn av det.

Litt morsomt er det at det også virker som det har noe å si hvor mye vi snakker til katten.

– Jeg har hørt mange fortelle om dette. Jo mer vi kommuniserer med tale til katten, jo mer kommer den også til å mjaue tilbake, sier Schötz.

Men hun minner om de andre individuelle årsakene som gjør at katten mjauer mye eller lite.

Duft og blikk

Katter kommuniserer på langt flere måter enn ved lyd. Naturlig bruker de også kroppsspråket, berøring og lukt for å kommunisere.

– De signaliserer til hverandre med kroppstilling, hodestilling, halen, mimikk, blikk og ørestilling, sier Braastad.

– Det er også viktig for mennesker å lære å tolke mer av detaljene i hvordan katten bruker kroppsspråket.

Hvis ikke risikerer man å få seg både bitt og klor på hånda etter å ha klappet en katt som har forsøkt å si at «nå holder det».

Katter som er venner kan gni kinnet mot kroppen til hverandre. Det gjør de også på beina til mennesker, da setter de igjen sin egen lukt. De kan også å blunke rolig for å signalisere trygghet og vennskap.

– Katter har det som kalles olfaktorisk kommunikasjon. De har mye bedre luktesans enn det mennesker har og kan legge igjen lukter som fungerer nesten som et duftspråk. Når en annen katt kommer forbi en halvtime etter en katt har gnidd seg mot en grein, så kan de lese denne duftinfomasjonen. Språket deres er altså mye mer avansert enn bare mjauing.

Men så har vel pus lært seg at det fungerer mye bedre på mennesker med litt mjau enn å satse på at vi skal se på ansiktet deres eller lukte at det er tid for mat.