Katter mjauer og maler, gnir seg inntil beina dine, beveger ørene og halen sin og stirrer intenst på deg.

De kommuniserer.

Men skjønner vi mennesker hva de sier til oss?

Det har forskerne bak en ny studie undersøkt.

Litt over 600 mennesker ble bedt om å se på 24 kattevideoer og tolke hva kattene prøvde å si.

Resultatet var egentlig ganske bra, vi skjønner mye.

Bortsett fra på ett område. Nesten 30 prosent av deltakerne skjønte ikke når katten ikke hadde det bra.

Samlet inn kattevideoer

De franske forskerne bak studien samlet inn kattevideoer gjennom en annonse i sosiale medier. 

Katteeiere ble bedt om å sende videoer der man både kunne se og høre katter som oppførte seg på ulike vis.

Litt over 60 videoer ble sendt inn, og halvparten av disse ble plukket ut til å være med i studien. Fire av videoene kan du se lenger ned i saken.

Forskerne delte videoene inn i fem kategorier. Så ba de ti eksperter i katteatferd om å gjøre det samme, for å være trygge på at det var enighet om hva kattene kommuniserte. En type atferd som gikk på trusler og aggresjon, kalt agonistisk adferd, ble tolket for forskjellig til å være med i studien.

De gjenstående fire kategoriene var:

• Glad og fornøyd
• Misnøye
• Tigging etter mat eller oppmerksomhet
• Rovdyr-atferd (når katten blir interessert i en fugl eller mus eller insekter)

Glede på topp

Så var det vanlige folk sin tur.

Det var lettest for dem å skjønne når kattene var glade og fornøyde. Hele 90 prosent klarte dette.

Litt over 87 prosent skjønte at kattene tigget om noe, og 86 prosent skjønte at kattene var i rovdyrmodus.

Bare 71 prosent skjønte at kattene var misfornøyde.

Ulike typer misnøye

Studien er grundig og god, ifølge Bjarne O. Braastad, professor emeritus ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) og katteekspert.

Den er publisert i et av de viktigste tidsskriftene innen husdyratferd, Applied Animal Behaviour Science, og det er atferdseksperter som står bak.

– Mange slike artikler skrives ellers av veterinærer. De har ikke den samme biologiske forståelsen av atferd, mener Braastad.

Han er ikke overrasket over at katters misnøye var det vanskeligste å forstå.

– Misnøye kan være så mye forskjellig, og hver ulik ting kan ha sine egne signaler, forklarer Braastad.

Katten kan være frustrert eller stresset, den kan oppleve ubehag eller ha smerte, kanskje er den ensom og har kontaktbehov eller er bare generelt ulykkelig.

– En typisk atferd når katten blir misfornøyd, er å bli passiv, å gjøre lite, nesten bli litt apatisk. Det er ikke så lett å tolke det, sier Braastad.

Forskning.no har fått tilsendt fire videosnutter fra studien, hadde du skjønt hva disse kattene kommuniserte? (Artikkelen fortsetter etter videoene.) 

Ville sett flere videoer

Han har sett de fire videoene som forskning.no har fått tilsendt av forsker Charlotte de Mouzon.

Den fornøyde katten, den som tigger og den som har fått øye på noe utenfor vinduet er ganske tydelige, ifølge Braastad.

Men han er ikke så veldig imponert over videoen med en misfornøyd katt.

– Denne «misfornøyd» videoen er ganske tåpelig. Den viser en konkurransesituasjon der katten vil ha tak i viftepinnen som mennesket holder igjen. Katten knurrer svakt for å markere at «denne vil jeg ha!», sier Braastad

– Katten er nok misfornøyd fordi den andre holder igjen byttet, men hovedpoenget her er konkurranse og ikke misfornøydhet som sådan.

Lyd og bilde

Et annet tydelig funn fra studien er at det beste er å både se og høre katten når man skal forstå hva den sier.

Videoene ble nemlig vist på tre ulike måter – noen med bare lyd, noen med bare bilde og noen med både lyd og bilde.

• Videoer med både lyd og bilde ble best forstått – nesten 92 prosent forsto disse kattene riktig. 
• Rett bak kom de visuelle videoene, med 87 prosent. 
• Og sist kom videoene med bare lyd – 72 prosent forsto disse.

– Dette er noe av det beste med studien, som ikke er vist før, sier Braastad.

– At man må se på flere sanser samtidig. Høre på lyder, se på kroppsspråket, mimikken, den taktile kommunikasjonen. Gnir katten seg inntil og rører mennesket med snuten, for eksempel, så er det det et positivt tegn. Alt dette er viktig.

Mener katteeiere har noe å lære

Katteeksperten mener katteeiere har litt å gå på når det gjelder å forstå hvordan dyret deres fungerer.

– Hundeeiere er flinkere til å lære om hunden, de går på dressurkurs og sånt. Andre dyreeiere gjør gjerne ikke det, men de burde gjøre det, sier Braastad.

– Om de så har kuer i fjøs, høns i hønsehus eller en katt. Alle som har dyr, skal ha kompetanse om stell og adferd. Dette kreves i dyrevelferdslovens paragraf 6.

Og her har altså den nye studien et viktig budskap:

– For å forstå kattene, må vi lese både lyder og kroppsspråk. Vi må både se og høre, for å si det enkelt, oppsummerer Braastad.

Kvinnene var flest og forsto mest

At kvinner forsto kattene bedre enn de mannlige deltakerne i studien overrasker heller ikke katteekspert Braastad.

Og at 91 prosent av deltakerne var kvinner, er han også vant til.

– Det er typisk, det. I alle studier vi har gjort, så er også rundt 90 prosent av respondentene kvinner. Det er de som definerer seg som katteeiere, og de er langt mer ivrige enn menn etter å lære om katter og lære av hverandre, sier Braastad.

– Det er grunn til å anta at kvinner ofte kan mer om katter enn det menn kan.

Være mer på hugget

De franske forskerne avslutter artikkelen sin med en oppfordring til katteeiere om å følge med på å forstå når kattene ikke har det bra.

«Misnøye var den vanskeligste atferden å tolke riktig og er samtidig en av de viktigste kategoriene for å vurdere kattenes velvære», skriver de.

Men er 71 prosent et så lavt tall, da?

– Det er ikke så galt, en majoritet svarte riktig der også, sier Braastad.

– Men det var det som var lavest fordi signalene er diffuse. Og det mangler en god diskusjon av det i artikkelen, det at det er så mange ulike sider av misnøye og at signalene er svakere.

Det trengs mer forskning på disse svake signalene, mener Braastad. Han er også enig i at katteeiere må være mer opptatt av det.

– Katteeiere må lære mer om kattespråket og hele kattens atferdsbiologi, slik at de kan forstå de ulike aspektene ved misnøye, som kan være alt fra stress til ubehag til at katten bare er ensom og vil ha kontakt, sier Braastad.

– Det at signalene for misnøye er svake, gjør at man må være mer på hugget og lete dem opp.

En ting savner han dessuten i studien – selve kattevideoene som studien er basert på.

– Det er veldig bra at de har bedt ti atferdseksperter på katt om å bedømme videoene. Men det er alltid en fare for å bedømme katten feil. I den nettbaserte vitenskapelige artikkelen burde videoene ha vært lagt ved, sier Braastad.

LES OGSÅ

Noen er ekstra gode til å forstå katter

Katten mjauer nesten bare for deg