Kvinnen som naturressurs: Er det rart det er krig i verden?

KOMMENTAR: Av og til lurer jeg virkelig på om verden ville vært bedre uten menn – men bare av og til, skriver Erik Tunstad.

Skal du lyve overbevisende, må du tro på din egen løgn

KOMMENTAR: Bikkja mi løy for meg i går kveld. Det vil si; hun prøvde.

Neandertalerne levde i et mindre kjønnsdelt samfunn. Var det derfor de døde ut?

KOMMENTAR: Forskerne finner ingen spor etter typiske kvinne- og barneaktiviteter på neandertalerboplasser. Var det en dårlig arbeidsdeling som gjorde at de døde ut? spør Erik Tunstad.

Det konforme menneske

KOMMENTAR: Tenk om ingenting endret seg på en million år. Tenk om alt bare forble slik det alltid har vært.

Frem for den urene rase

KOMMENTAR: Var det først da Homo sapiens blandet seg med neandertaleren, at vi – en hybrid – kunne erobre Europa? Hybrider har flere gode egenskaper enn du tror.

Hva er et individ?

KOMMENTAR: Kirkemøtet i Nicea vedtok i år 325 at Gud var én, men samtidig tre. Dette har bestandig gjort meg forvirret – men nå er jeg ikke så sikker lenger, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Neandertalerne lever videre i oss

40 prosent av neandertalernes genom lever fremdeles i oss europeere, sier en av verdens fremste neandertalerforskere. Er det da riktig å si at de døde ut?

I Norge er språk ideologi

KOMMENTAR: Faktisk til de grader at tredje bind av storverket Norsk språkhistorie heter nettopp «Ideologi».

Barndommens uendelige sommer: Hvor ble den av?

KOMMENTAR: Sommeren er over. I år var den uendelig lang og varm. Slik den alltid var da du var barn. Hvilket du selvsagt vet at den ikke var. Så hvorfor husker du den slik, likevel? For å finne svaret, må vi starte et helt annet sted.

Myten om det ensomme geniet

KOMMENTAR: Ingen ideer oppstår i vakuum. Eller i det minste svært få, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Hva kan redde regnskogen?

Tidligere mente jeg at den eneste redning for naturen er at vi mennesker lærer oss å elske den for dens egen skyld. Nå er jeg ikke så sikker lenger, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Skal vi gjenopplive arter som har dødd ut?

Forskere vil gjenopplive utdødde arter med ny teknologi. Men hvorfor det?

Kommentar: Hvorfor finnes menn og kvinner og hvorfor har vi sex med hverandre?

Vi har mye å takke bendelormen for.

Kommentar: Hvorfor får kvinner orgasme?

Menns orgasme har en åpenbar funksjon – mens biologene har større problemer med å finne rasjonelle forklaringer for kvinnens. Noen ser derfor kvinners orgasme som et mysterium – og overser den helt åpenbare forklaringen.

Kommentar: Skjønnhet eksisterer fordi vi liker det vakre

Det er lettere å godta at vi stammer fra aper og amøber, enn at kvinner liker sex.

Kommentar: Romhipsternes nye ikon

Starman i rød sportsbil er et PR-stunt og samtidig mye, mye mer.

Kommentar: Derfor er det så viktig å være kul

Kulhet smitter. Folk ser hvordan andre behandler deg, og behandler deg deretter – de lærer. Så du kan få mye ut av å vise deg på rett sted med de rette folka. Dette gjelder ikke bare for mennesker.

Kommentar: Arbeidet med genvarianter

Dette skriver Pål Møller til forskning.no om vurderinger av og arbeid med genvarianter.

Kommentar: Hvorfor dra til Månen?

For å utforske oss selv på Jordas antiklode.

Kommentar: Derfor går jeg ikke rundt juletreet

Nylig gikk det opp for meg at all form for samordnet bevegelse er dans. Også det å gå rundt juletreet er, dypest sett, dans. Plutselig falt bitene på plass. For – jeg kan vel med et understatement si at dans ikke er min greie?

Kommentar: Er det nødvendig å gjøre det så vanskelig?

Svaret er ofte ja – fordi mange ting ganske enkelt er veldig vanskelige. Særlig i vitenskapene. Men noen ganger gjør vi det unødvendig vanskelig for oss selv – ved å stille unødvendige spørsmål.

Kommentar: Er mennesket unaturlig?

Vi er en art i verden, og gjør ikke noe som ikke har vært gjort før. Det kan være dramatisk ødeleggende – men det er ikke unaturlig.

Kommentar: Er Elon Musk i ferd med å klare det umulige eller skyter han for høyt?

Supergründeren vil vrake alle sine tidligere romsuksesser og satse alt på et nytt Mars-skip. Går han for fort frem?

Kommentar: Hvilken natur skal vi verne?

Det finnes ingen tidløs, uberørt og naturlig urtilstand å lengte tilbake til. Ingen natur, slik naturen egentlig skal være.

Kommentar: – Det viktigste mennesket på planeten akkurat nå

Høyt spill fra romfartsgründeren Elon Musk

Kommentar: El-fly er ikke løsningen. Vi er.

Teknologi kan ta av, men det er opp til oss å lande den trygt.

Kommentar: Konspirasjonsteorier når fornuften løper løpsk

Vi må skille mellom konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Det første ordet beskriver et reelt fenomen – det andre, en mental feilkobling.

Kommentar: Kan vi stole på magefølelsen?

Intuisjonen er en veldig nyttig evne – men dens suksess henger på en forutsetning om at du virkelig har kunnskap og klokskap i hodet.

Kommentar: Skeptisk? Jeg?

De fleste mennesker er i stand til å tro de teiteste ting – og samtidig fungere i samfunnet, men vi skal ikke la dusteriet stå uimotsagt, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Bestemorparadokset

Vi har levd i kjernefamilier i millioner av år, men er det vår natur? Og hvor kommer bestemor inn i bildet? 

Kommentar: Hvor hadde vi vært uten døden?

Jeg vil slå et slag for døden – denne baktalte, misforståtte og underkommuniserte, men akk så viktige del av vårt liv.

Kommentar: Du skal ikke spise din neste

Kommentar: Menn er dyr - kvinner også

Hunnene velger, hannene prøver å bli valgt. For å motivere oss, og for senere å være i stand til å holde på våre erobringer, har naturen utstyrt oss med en rekke heftige følelser – som sjalusi.

Kommentar: Kan du bli god i fysikk av å spille dataspill?

Vi har spilt Odyssey, et nytt spill om fysikk. Men lærte vi noe?

Kommentar: Vi kan ikke leve av rå mat alene

Hvis vi spiser rå mat, mister vi halvparten av næringsstoffene, i hvert fall når det gjelder grønnsaker og egg.

Kommentar: Hvor ble det av verdens undergang?

Erik Tunstad har lest den nye boka Miljømytene – står vi framfor verdens undergang? og kaller den for den mest opplysende, overraskende og spennende boka vi får innen norsk sakprosa i år.

Kommentar: Slik får du kloke barn

Intelligens er genetisk arvelig, men det er likevel mye du som forelder kan gjøre for å gi barna dine bedre odds.

Kommentar: Hans Rosling hadde rett: Journalister tar mye feil

Folkehelselegen Hans Rosling er død. Han slo fast at folk flest tar mer feil om verden rundt seg enn en sjimpanse, og at journalister ofte er enda verre.

Hvorfor har noen folkeslag så høy IQ?

Kommentar: Jøder av europeisk avstamning har en gjennomsnittlig IQ minst 15 prosentpoeng over oss andre. Japanske barn er overlegne i matte. Er det arv eller miljø?

Kommentar: Hvorfor har noen høyere IQ enn andre?

Midt på nittitallet kom forskning som viste at svarte amerikanere har lavere IQ enn hvite. Men forklaringen er ikke at svarte er dummere enn hvite fra naturens side, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Klimafiksing = galskap

Alle vet at menneskets hjerne er den mest komplekse konstruksjon vi kjenner til i universet. Det er feil.

Kommentar: Juletreet er et symbol på samfunnet vårt

Juletreet, peisen og juleribba er symboler på opprinnelsen av det kanskje mest grunnleggende trekk ved vår art – det at vi kan leve sammen, ta hensyn til hverandre, og ellers nyte julas fred og ro.

Kommentar: Hvor mange mennesker bør det være på jorda?

Er befolkningsregulering løsningen på verdens mat- og miljøproblemer? Ikke nødvendigvis, mener Erik Tunstad. 

Kommentar: Hva er vitsen med biodiesel?

I en verden som sulter fremstår dyrking av biodiesel som en absurditet.

Kommentar: Bort med økologisk mat!

Bort med såkalt økologisk mat, vekk med motstand mot GMO og andre teknologiske framskritt. Vi trenger ikke økojåleri – vi trenger føde. Hvis ikke, vil milliarder av mennesker dø.

Kommentar: Er vi virkelig i ferd med å utrydde to tredeler av verdens dyr?

Det har, så lenge vi har ført regnskap, aldri vært mer isbjørn på jorda enn akkurat nå. Likevel vet alle at den er i ferd med å forsvinne. Hvorfor tror folk dette?

Kommentar: Hvorfor tåler vi ikke rikinger?

Vi må ned i menneskesinnets dypeste kjeller. Der finner vi misunnelse – og våre førhistoriske tanker om folkeøkonomi.

Kommentar: Når kvakksalverne har hvite frakker

Slankemidler er ikke noe annet enn alternativ behandling forkledd som skolemedisin. For forbrukeren er det vanskelig å vite hvor skillet mellom skolemedisin og alternativ behandling egentlig går. 

Kommentar: Tør du la være å kjøpe dette treningsarmbåndet?

Hvem trenger vel reklame når det finnes god, gammeldags ukritisk journalistikk.

Kommentar: Hvordan henger skjønnhet og evolusjon sammen?

Alle kjenner påfuglhannen, med en fjærprakt som fjerner alt håp om å gå i ett med omgivelsene, en ekstra last som sterkt reduserer hans mulighet til å unnslippe sultne rovdyr. Hvordan kan en så tilsynelatende idiotisk ordning opprettholdes i naturen? spør Erik Tunstad.

Kommentar: Er det kultivert å ødelegge jorda og la arter dø ut?

Tenk om romvesener kommer for å besøke menneskeheten. Hva vil de tenke om oss når de ser de ødelagte naturområdene og den utbredte fattigdommen vår?

Kommentar: Hvordan kan vi redde dyra fra å dø ut?

Vi må frede store landområder – mye større en de vi har satt av idag. Det vil kreve radikale endringer – i vårt syn på natur og økologi, på hva dette er verdt, og ikke bare i pengesummer.

Kommentar: Den fryktelige våren

Nei, snøen forsvinner ikke. Alt tyder på at det blir mer snø, ikke mindre – på verdensbasis. Men vi kan miste et par utfartshelger. Er det nødvendig å fremstille dette som en katastrofe? spør Erik Tunstad.

Kommentar: Kan vi vite alt?

I kjølvannet av noen kommentarer jeg nylig skrev om religion, er det ett spørsmål som trenger seg på: Kan vi vite alt?

Kommentar: Forskere er forbausende lite nysgjerrige på hvorfor vi blir tjukkere

Mange av oss tenker kanskje at årsakene til fedmeepidemien er så opplagte at vi ikke trenger å undersøke dem. Hvorfor tillater forskere seg å gå i den samme fella? spør journalist Ingrid Spilde.

Kommentar: Skal vi redde naturen eller menneskeliv?

​Miljøvern kan stille oss overfor alvorlige moralske dilemmaer. Hvor mange barn er vi for eksempel villige til å la dø for å redde en truet fugleart?

Kommentar: Vitenskapsfolk tror mindre på Gud enn andre

Om en forsker velger å tro på det overnaturlige, må han legge fra sin evne til kritisk og vitenskapelig tenkning.  

Kommentar: Religion kan ikke gi ekte kunnskap

Jeg skriver ikke om den akademiske disiplinen teologi. Jeg skriver om religion og tro – hvordan disse virker i hverdagen, for deg og meg.

Kommentar: Vi trenger ikke Gud

Religiøs kunnskap har aldri reddet for tidlig fødte barn. Eller oss alle fra sult. Snarere tvert imot: Barn dør hver dag, fordi stamcelleteknologi og andre medisinske fremskritt er blitt stanset eller forsinket av hensyn til religiøse anfektelse.

Kommentar: Vi kommer til å dø av CO2-mangel

En fremtidsutsikt synes å være hogget i stein: Vi kommer til å dø.

Kommentar: Langt fram for doktorgraden

forskning.no har i en serie artikler de siste dagene rettet søkelyset mot doktorgraden i Norge. Noe er blitt bedre enn før. Men oppsiktsvekkende mye er fortsatt dårlig.

Kommentar: Fettkampanje på sviktende grunnlag

Helseministeren skal fjerne mettet fett fra kjøtt- og melkeprodukter. Men hvor er det vitenskapelige grunnlaget? Forskerne er ikke lenger like sikre på at mettet fett fører til hjerte-karsykdommer.

Kommentar: Klima er kaos

Vi burde vært på vei mot istid, om verden hadde oppført seg som før. Menneskelig CO2 kan være årsaken til at vi har et behagelig og stabilt klima. 

Kommentar: Dommedag må utsettes

Dommedagsprofetier hjelper ikke på noe som helst, men gjør oss motløse og apatiske. Dessuten går det ikke til helvete. Noen steder går det til og med bedre enn ryktene vil ha det til,skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Det finnes garantert intelligent liv der ute

Universet er så ufattelig stort, det er så ufattelig mange galakser, for ikke å snakke om stjerner – at det er totalt urimelig å anta at jorda er eneste sted det har utviklet seg liv.

Kommentar: Vi lekte oss til suksess

Vi har erobret kloden og utryddet det meste av det som har kommet i vår vei. Andre dyr, andre menneskearter. Men hvorfor?

Kommentar: Den naturlige fremmedfrykten

Invaderende arter truer livet på jorda, koster milliarder, dreper og ødelegger. Omtrent slik fremstilles de. Men er det de nye artene, eller er det noe annet vi bør være redd for? Gjør nye arter egentlig så mye ugagn, i seg selv? 

Kommentar: Partilederdebatten som gikk i grønt

Rødt og blått ble grønt da partitopper møttes siste dag på Zerokonferansen. Men hvor sterk er evnen, og hvor dypt går viljen?

Vi må tåle at naturen forandrer seg

KOMMENTAR: Hva er viktig: Å bevare naturen, eller å bevare naturen slik vi synes den skal være?

Kommentar: Vi må slutte å demonisere klimaskeptikerne

Still klimaskeptikerne for retten! krever en gruppe amerikanske forskere – og er dermed en del av en pågående trend der avvikende meninger i klimasaken blir stadig mer demonisert.

Kommentar: Vi dreper insektene våre

Det er ikke bare biene som dør, men insektene. Og hva som skjer, dersom alle insektene forsvinner – det tør jeg ikke tenke på.

Kommentar: Mer penger til fri forskning for de aller beste

Med 100 millioner kroner ekstra på statsbudsjettet blir det litt mindre vanskelig for kremen av norske forskere å få penger til egne ideer.

Kommentar: En seier for sakprosaen

Nobelprisen gikk til Svetlana Aleksijevitsj, en forfatter som skriver sakprosa. Det gir meg håp. Ikke om å få Nobelprisen, men om at vi snart kan betrakte sakprosa som noe nesten like fint som det skjønnåndene presterer.

Kommentar: Møter motgang med forskning

Forskning skal berge oss nå når oljen tar slutt. For første gang brukes så mange statsbudsjettkroner på forskning at det tilsvarer mer enn én prosent av BNP, skriver Bård Amundsen.

Kommentar: Etterforskere bør lære mer av forskere

Norske etterforskere har mer til felles med rørleggere enn TV-seriehelter som Saga Norén i Broen. På tide å innse at det heter etter-forskning.