Du leter kanskje etter...

Hva skal til for å få forskerne til å snakke til folk på normal norsk?

KOMMENTAR: Løft forskningskommunikasjon som fagfelt, mener de som forsker på akkurat det. Ansett flere kommunikasjonsfolk, mener Nordlys-kommentator. Ingen hører på forskerne.

Kjent dinosaur-forsker blir beskyldt for å trikse med tall

KOMMENTAR: Forskere krangler om hvem som var først ute med datoen på dinosaurenes undergang.

Vi kan ikke la forskning bli et valg mellom tannpuss eller rotfylling

KOMMENTAR: Den langsomme og langsiktige grunnforskningen kan ha spart samfunnet for flere hundre millioner i pandemien. Hvorfor er den da så vanskelig å finansiere?

Er politikerne redde for ny abortdebatt?

KOMMENTAR: Abort er på dagsorden med nytt regjeringsutvalg og rask utvikling i normer, praksis og teknologi. Da kan ikke politikerne sitte fast i gamle grøfter, slik de gjorde på møte i Arendalsuka.

Individ, samfunn eller super­organisme?

KOMMENTAR: Det er ikke så lett å holde orden, skriver Erik Tunstad.

Hva er det med oss som ikke er smittet av korona-viruset?

KOMMENTAR: Nå er forskerne på jakt etter immune.

Er det viktigste å skille seg ut?

KOMMENTAR: Du kan være den minst ekstraordinære mann på jorda – klarer du å se annerledes ut, strømmer damene på . I hvertfall hvis du er en gullfisk, skriver Erik Tunstad.

Støtter Fremskritts­partiet cancel culture i forskningen?

KOMMENTAR: Stortingspolitiker Marius A. Nilsen (Frp) truer med å kutte en stilling fra Høgskolen i Innlandet etter å ha lest en artikkel på forskning.no han ikke likte. Det kan ha en nedkjølende effekt, advarer redaktør Aksel Kjær Vidnes.

Hva skal vi med sommerfugler?

KOMMENTAR: Hvis spørsmålet høres merkelig ut, er svaret muligens enda rarere: Vi har ingen bruk for sommerfugler, skriver Erik Tunstad.

Så lenge velgerne ikke bryr seg, kan Ola Borten Moe sette Forsknings-Norge i brann

Da Støre dannet dagens regjering var Ola Borten Moe antatt å bli forsvarsminister, ikke forskningsminister. Det er nok en del som i dag skulle ønske det var en skrivefeil.

Hva er egentlig melk og hvor kommer den fra?

KOMMENTAR: Det meste i naturen har flere funksjoner og flere opphav. Det er sjelden bare én forklaring på hvorfor noe er blitt som det er blitt.

Hvorfor temmet ikke neandertalerne ulven?

KOMMENTAR: Kan neandertalernes manglende forhold til ulv være en av de mange faktorene som utgjorde forskjellen på liv og død?

Hvorfor behandler vi norske forskere så dårlig?

KOMMENTAR: Kun 53 prosent av de som driver med undervisning og forskning ved norske universiteter er fast ansatt.

Har mennesket alltid vært én art eller har det vært flere?

KOMMENTAR: Hvem var egentlig hvem i Asia? Det dukker stadig opp nye «mennesker». Vi har langt fra noen oversikt, skriver Erik Tunstad.

Selv vellykkede studier viser hvor dårlig slanking virker

KOMMENTAR: Mange greier å gå ned i vekt, sier kommentatorer og eksperter. Men forskningen viser fortsatt at livsstilsbehandling hjelper lite mot fedme for de aller fleste.

Tom Harrisson var virkelighetens Indiana Jones

KOMMENTAR: Den nye Indiana Jones-filmen er dessverre utsatt, men her kommer historien om en virkelighetens Indiana Jones: Arkeologen Tom Harrisson.

Stenger vi ned for å beskytte sykehusene eller de uvaksinerte?

En perspektivmelding om vaksineskepsis og nedstenging.

Lever vi i en simulert virkelighet?

KOMMENTAR: Vi vet ikke helt hva materie er, eller hva universet inneholder. Og det vi ihvertfall ikke vet, er hva universet selv egentlig er, skriver Erik Tunstad.

Ønskedrømmer om hvordan verden burde være

KOMMENTAR: Jeg er delvis fascinert av at det fremdeles kan finnes vidunderlige, ukjente fenomener der ute – og vel så fascinert av de som tror på dem, på et så sviktende grunnlag, skriver Erik Tunstad.

Naturen er tøffere enn du tror

KOMMENTAR: Vi kan ødelegge et økosystem, men naturen er likevel tøffere enn vi tror, skriver Erik Tunstad.

Bråk om trening rammer ME-pasienter i Storbritannia

REDAKTØREN HAR ORDET: Ny forskning og kunnskap skulle gi bedre behandling av ME, men uro og protester har ført til at nye retningslinjer for behandling er satt på pause. Det rammer ME-pasientene, og kanskje også de som sliter med ettervirkninger av covid-19.

Jeg vil slå et slag for anger

KOMMENTAR: Gjort er gjort! Eller er det egentlig det? Erik Tunstad slår et slag for anger.

Sjimpansenes føtter har et godt grep om toppen av livets tre

KOMMENTAR: Når det gjelder føtter og ganglag, er det kanskje sjimpansene som er de avanserte og vi som er de primitive, skriver Erik Tunstad.

Teknologi til morgenkaffen

KOMMENTAR: Hva er god teknologi? Viktige svar fant jeg i en filterholder.

De som tegner kartet, får psykologisk og politisk makt

KOMMENTAR: Det er ikke uten grunn at kartlegging har blitt kalt prinsenes vitenskap, skriver Erik Tunstad.

Er virus intelligente?

KOMMENTAR: Er mennesket på toppen av åndslivets pyramide, eller kan virus lære oss noe viktig?

En hyllest til Richard Dawkins: Gener ute på oppdrag

KOMMENTAR: I boka The Extended Phenotype fra 1982 får vi en ny måte å se verden på.

Fra genets synsvinkel

KOMMENTAR: Det er genene som er «meningen med livet» - selv om de selv, strengt tatt ikke er i live, slik vi tenker på liv, skriver Erik Tunstad.

Richard Dawkins 80 år: Kan du si navnet på en biolog som ikke er Darwin?

KOMMENTAR: I den grad noen kan det, ender det gjerne med Dawkins, skriver Erik Tunstad.

Ny konspirasjonsteori under oppseiling i Norge: Pandemien er en bløff. Koronaviruset er ikke farlig

REDAKTØREN HAR ORDET: Hvem som har interesse av å finne opp pandemier, kommer ikke fram i ny film som hevder at covid-19 er ufarlig.

Er det slik at de sier ordet «klima» og tror de sier «miljø»?

KOMMENTAR: Nylig så vi klimaministeren skryte uhemmet av viljen til å overoppfylle klimamål, samtidig som statsministeren leverte et lunket nei til å redde det biologiske mangfoldet, skriver Erik Tunstad.

Starlink – et himmelsk dilemma

KOMMENTAR: Internett fra titusener av satellitter – velsignelse eller forbannelse? Ja og nei – med tunge argumenter på begge sider. Hvilken vei vipper vektskåla? Døm selv!

Fortellingene om hippie­neandertaleren, den drømmende kjøter og universets uendelighet

KOMMENTAR: Fortellinger om forskning er preget av tidsånd og fordommer, skriver Erik Tunstad.

Hva om evolusjonen startet på nytt?

KOMMENTAR: Ville vi fått intelligente mennesker på nytt, eller ville vi endt opp med noe helt annet? spør Erik Tunstad.

To romdronninger og en mediejoker

KOMMENTAR: Kortene legges på nytt i romfartens maktspill. Én mediejoker – og to romdronninger. De to har tatt ledelsen. De vil til andre planeter.

Hvorfor forsvant neandertalerne?

KOMMENTAR: Svaret er kanskje at de var klokere enn oss, men vi hadde noe de ikke hadde: Et mer sammenknyttet samfunn.

Kan vi forutsi evolusjonen?

KOMMENTAR: Kan vi forutsi hvor evolusjonen går? Dukker de samme løsningene alltid opp – eller kan de villeste ting skje? spør Erik Tunstad.

Er et finstemt protein skapt av Gud eller evolusjon?

KOMMENTAR: En norsk professor publiserer en artikkel som viser at sjansene for å skape et gitt protein ved ren tilfeldighet – er veldig liten. Fra dette konkluderer han at verden er skapt med hensikt, skriver Erik Tunstad.

En rom­historisk kveld

KOMMENTAR: Den første bemannede SpaceX-oppskytningen i kveld kan bli en ny akt i det store spillet om menneskets fremtid i verdensrommet – eller om det går riktig galt – teppefall.

Hamstringens tragedie – og store fordeler

KOMMENTAR: De som ikke hamstret, døde. Vi er etterkommerne av dem som sikret seg. Men hamstring kan også være asosialt – som vi har sett de siste dagene.

Er mennesker fredelige og edle, eller er vi naturens verstinger?

KOMMENTAR: Hva er den egentlige menneskelige natur? Er vi ravende, sadistiske voldtektsmenn og barnemordere – eller er vi fredsæle, tolerante pasifister? spør Erik Tunstad.

Hvorfor sover vi?

KOMMENTAR: Nå, rundt juletider, har jeg mest lyst til å gjøre det hele tiden. Sove, skriver Erik Tunstad.

Hvordan hadde verden vært, dersom det var neandertalerne som overlevde, og vi som døde ut?

KOMMENTAR: Hvorfor var det vi som klarte oss? Var det fordi vi gikk gjennom en «kognitiv revolusjon»? En revolusjon som gjorde vår hjerne helt annerledes enn alle andres hjerner – så til de grader annerledes at spørsmålet over blir enda mer umulig å besvare? spør Erik Tunstad.

Evolusjon: Hvordan blir fremtids­mennesket?

KOMMENTAR: La oss si at vi overlever inn i fremtiden mer eller mindre slik vi overlever i dag. Hva kan vi i så fall vente oss av endringer? spør Erik Tunstad.

Det er ikke klimaet du trenger å bekymre deg for når regnskogen brenner – det er det biologiske mangfoldet

KOMMENTAR: Det er ikke den senere tids branner du først og fremst skal bekymre deg for – men den brutale nedhuggingen – som har foregått i mer enn hundre år, og som slett ikke ser ut til å stanse. Snarere tvert imot, skriver Erik Tunstad.

Kvinnen som naturressurs: Er det rart det er krig i verden?

KOMMENTAR: Av og til lurer jeg virkelig på om verden ville vært bedre uten menn – men bare av og til, skriver Erik Tunstad.

Skal du lyve overbevisende, må du tro på din egen løgn

KOMMENTAR: Bikkja mi løy for meg i går kveld. Det vil si; hun prøvde.

Neandertalerne levde i et mindre kjønnsdelt samfunn. Var det derfor de døde ut?

KOMMENTAR: Forskerne finner ingen spor etter typiske kvinne- og barneaktiviteter på neandertalerboplasser. Var det en dårlig arbeidsdeling som gjorde at de døde ut? spør Erik Tunstad.

Det konforme menneske

KOMMENTAR: Tenk om ingenting endret seg på en million år. Tenk om alt bare forble slik det alltid har vært.

Frem for den urene rase

KOMMENTAR: Var det først da Homo sapiens blandet seg med neandertaleren, at vi – en hybrid – kunne erobre Europa? Hybrider har flere gode egenskaper enn du tror.

Hva er et individ?

KOMMENTAR: Kirkemøtet i Nicea vedtok i år 325 at Gud var én, men samtidig tre. Dette har bestandig gjort meg forvirret – men nå er jeg ikke så sikker lenger, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Neandertalerne lever videre i oss

40 prosent av neandertalernes genom lever fremdeles i oss europeere, sier en av verdens fremste neandertalerforskere. Er det da riktig å si at de døde ut?

I Norge er språk ideologi

KOMMENTAR: Faktisk til de grader at tredje bind av storverket Norsk språkhistorie heter nettopp «Ideologi».

Barndommens uendelige sommer: Hvor ble den av?

KOMMENTAR: Sommeren er over. I år var den uendelig lang og varm. Slik den alltid var da du var barn. Hvilket du selvsagt vet at den ikke var. Så hvorfor husker du den slik, likevel? For å finne svaret, må vi starte et helt annet sted.

Myten om det ensomme geniet

KOMMENTAR: Ingen ideer oppstår i vakuum. Eller i det minste svært få, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Hva kan redde regnskogen?

Tidligere mente jeg at den eneste redning for naturen er at vi mennesker lærer oss å elske den for dens egen skyld. Nå er jeg ikke så sikker lenger, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Skal vi gjenopplive arter som har dødd ut?

Forskere vil gjenopplive utdødde arter med ny teknologi. Men hvorfor det?

Kommentar: Hvorfor finnes menn og kvinner og hvorfor har vi sex med hverandre?

Vi har mye å takke bendelormen for.

Kommentar: Hvorfor får kvinner orgasme?

Menns orgasme har en åpenbar funksjon – mens biologene har større problemer med å finne rasjonelle forklaringer for kvinnens. Noen ser derfor kvinners orgasme som et mysterium – og overser den helt åpenbare forklaringen.

Kommentar: Skjønnhet eksisterer fordi vi liker det vakre

Det er lettere å godta at vi stammer fra aper og amøber, enn at kvinner liker sex.

Kommentar: Romhipsternes nye ikon

Starman i rød sportsbil er et PR-stunt og samtidig mye, mye mer.

Kommentar: Derfor er det så viktig å være kul

Kulhet smitter. Folk ser hvordan andre behandler deg, og behandler deg deretter – de lærer. Så du kan få mye ut av å vise deg på rett sted med de rette folka. Dette gjelder ikke bare for mennesker.

Kommentar: Arbeidet med genvarianter

Dette skriver Pål Møller til forskning.no om vurderinger av og arbeid med genvarianter.

Kommentar: Hvorfor dra til Månen?

For å utforske oss selv på Jordas antiklode.

Kommentar: Derfor går jeg ikke rundt juletreet

Nylig gikk det opp for meg at all form for samordnet bevegelse er dans. Også det å gå rundt juletreet er, dypest sett, dans. Plutselig falt bitene på plass. For – jeg kan vel med et understatement si at dans ikke er min greie?

Kommentar: Er det nødvendig å gjøre det så vanskelig?

Svaret er ofte ja – fordi mange ting ganske enkelt er veldig vanskelige. Særlig i vitenskapene. Men noen ganger gjør vi det unødvendig vanskelig for oss selv – ved å stille unødvendige spørsmål.

Kommentar: Er mennesket unaturlig?

Vi er en art i verden, og gjør ikke noe som ikke har vært gjort før. Det kan være dramatisk ødeleggende – men det er ikke unaturlig.

Kommentar: Er Elon Musk i ferd med å klare det umulige eller skyter han for høyt?

Supergründeren vil vrake alle sine tidligere romsuksesser og satse alt på et nytt Mars-skip. Går han for fort frem?

Kommentar: Hvilken natur skal vi verne?

Det finnes ingen tidløs, uberørt og naturlig urtilstand å lengte tilbake til. Ingen natur, slik naturen egentlig skal være.

Kommentar: – Det viktigste mennesket på planeten akkurat nå

Høyt spill fra romfartsgründeren Elon Musk

Kommentar: El-fly er ikke løsningen. Vi er.

Teknologi kan ta av, men det er opp til oss å lande den trygt.

Kommentar: Konspirasjonsteorier når fornuften løper løpsk

Vi må skille mellom konspirasjoner og konspirasjonsteorier. Det første ordet beskriver et reelt fenomen – det andre, en mental feilkobling.

Kommentar: Kan vi stole på magefølelsen?

Intuisjonen er en veldig nyttig evne – men dens suksess henger på en forutsetning om at du virkelig har kunnskap og klokskap i hodet.

Kommentar: Skeptisk? Jeg?

De fleste mennesker er i stand til å tro de teiteste ting – og samtidig fungere i samfunnet, men vi skal ikke la dusteriet stå uimotsagt, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Bestemorparadokset

Vi har levd i kjernefamilier i millioner av år, men er det vår natur? Og hvor kommer bestemor inn i bildet? 

Kommentar: Hvor hadde vi vært uten døden?

Jeg vil slå et slag for døden – denne baktalte, misforståtte og underkommuniserte, men akk så viktige del av vårt liv.

Kommentar: Du skal ikke spise din neste

Kommentar: Menn er dyr - kvinner også

Hunnene velger, hannene prøver å bli valgt. For å motivere oss, og for senere å være i stand til å holde på våre erobringer, har naturen utstyrt oss med en rekke heftige følelser – som sjalusi.

Kommentar: Kan du bli god i fysikk av å spille dataspill?

Vi har spilt Odyssey, et nytt spill om fysikk. Men lærte vi noe?

Kommentar: Vi kan ikke leve av rå mat alene

Hvis vi spiser rå mat, mister vi halvparten av næringsstoffene, i hvert fall når det gjelder grønnsaker og egg.

Kommentar: Hvor ble det av verdens undergang?

Erik Tunstad har lest den nye boka Miljømytene – står vi framfor verdens undergang? og kaller den for den mest opplysende, overraskende og spennende boka vi får innen norsk sakprosa i år.

Kommentar: Slik får du kloke barn

Intelligens er genetisk arvelig, men det er likevel mye du som forelder kan gjøre for å gi barna dine bedre odds.

Kommentar: Hans Rosling hadde rett: Journalister tar mye feil

Folkehelselegen Hans Rosling er død. Han slo fast at folk flest tar mer feil om verden rundt seg enn en sjimpanse, og at journalister ofte er enda verre.

Hvorfor har noen folkeslag så høy IQ?

Kommentar: Jøder av europeisk avstamning har en gjennomsnittlig IQ minst 15 prosentpoeng over oss andre. Japanske barn er overlegne i matte. Er det arv eller miljø?

Kommentar: Hvorfor har noen høyere IQ enn andre?

Midt på nittitallet kom forskning som viste at svarte amerikanere har lavere IQ enn hvite. Men forklaringen er ikke at svarte er dummere enn hvite fra naturens side, skriver Erik Tunstad.

Kommentar: Klimafiksing = galskap

Alle vet at menneskets hjerne er den mest komplekse konstruksjon vi kjenner til i universet. Det er feil.

Kommentar: Juletreet er et symbol på samfunnet vårt

Juletreet, peisen og juleribba er symboler på opprinnelsen av det kanskje mest grunnleggende trekk ved vår art – det at vi kan leve sammen, ta hensyn til hverandre, og ellers nyte julas fred og ro.

Kommentar: Hvor mange mennesker bør det være på jorda?

Er befolkningsregulering løsningen på verdens mat- og miljøproblemer? Ikke nødvendigvis, mener Erik Tunstad. 

Kommentar: Hva er vitsen med biodiesel?

I en verden som sulter fremstår dyrking av biodiesel som en absurditet.

Kommentar: Bort med økologisk mat!

Bort med såkalt økologisk mat, vekk med motstand mot GMO og andre teknologiske framskritt. Vi trenger ikke økojåleri – vi trenger føde. Hvis ikke, vil milliarder av mennesker dø.