Hjortedyr finnes i både kalde og varme strøk, fra sør i Europa til Grønland. 

Karibu-rein på Grønland har ganske annerledes levevis og matfat enn rådyr i Frankrike. 

Hvordan vil en varmere verden påvirke de mange hjortedyrene? 

Fire arter hjortedyr i Norge

I en ny studie har forskere fra Sverige, Norge, Polen, Finland, og Frankrike undersøkt dette. 

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Global Change Biology. 

Forskerne så på nærmere 220 vitenskapelige artikler fra de siste 20 årene. Studiene tok for seg 10 arter hjortedyr og deres tilpasning til klimaet. 

Hjortedyrene som er undersøkt her holder til i Nord-Amerika, Asia og Europa. 

I Norge har vi fire hjortedyr. Det er rådyr, hjort, elg og reinsdyr. 

Studiene hadde data om blant annet dyrenes fysiske tilstand, hvor de levde og vandret, hvor mange unger de fikk og hvor lenge de levde. 

Fordeler og ulemper med milde vintre

På noen av stedene i studien forventes det mindre snø i fremtiden. 

Forskerne finner at dyrene her vil kunne bevege seg friere, ha bedre tilgang på mat og dermed bli mer levedyktige. De forventer også at disse dyrene vil klare å få flere unger. 

Likevel finnes det ulemper med mildere vintre. 

Det er vanskelig å si hva som veier tyngst på sikt, skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen. 

Varmestress og parasitter

De tror at hjortedyr på kalde steder kan få problemer om snøen smelter og danner et islag. Det kan for eksempel gjøre maten utilgjengelig. Det kan ramme reinsdyr som spiser lav på bakken.

De finner også at varme og tørre somre kan forårsake varmestress og parasitter. De mener at hjortedyrenes toleranse blir dårligere, og at de over tid vil trekke nordover. 

Det skjer faktisk allerede, skriver forskerne. Det kan økolog Stein Joar Hegland ved Høgskulen på Vestlandet bekrefte. 

Elgen taper i Sør-Norge

– Denne store studien bekrefter det som har vært inntrykket i Norge, sier Hegland til forskning.no. Han forsker blant annet på hjortevilt og kjenner til studien. 

– Vi ser tydelig at hjort og rådyr klarer seg ganske bra. Disse er mer sørlige arter og har kanskje en bedre tilpasning til at klimaet er varmere. 

For elg og villrein er det annerledes. 

– Elgen ser ut til å tape sør i Norge, men klarer seg litt bedre enn før i nord. 

Elgbestanden sør i Norge er blitt noe redusert, og elgenes tilstand ser ut til å være dårligere enn før, sier Hegland. 

Tilpasser seg klimaet gjennom året

– Det er ikke lett alltid å finne ut akkurat årsaken til det som foregår. Ofte er det flere ting som henger sammen.

Hegland forteller at også villreinen er utsatt, i utgangspunktet av helt andre grunner enn klimaendringer. Den taper når naturen blir delt opp av mennesker.

– Alle dyr som flytter seg driver med klimatilpasning gjennom sesongene. De kan bevege seg over større områder avhengig av hvordan klimaet endrer seg. 

For eksempel gjør bygging av nye veier at dyrene ikke får beveget seg fritt i landskapet på samme måte, forklarer Hegland.

Vokser om sommeren - hvordan er kvaliteten på maten?

Et varmere klima med større risiko for parasitter og sykdom kan sånn sett være dråpen i begeret, forklarer Hegland. 

At maten havner under isen kan være et problem hvis klimaet blir varmere. Men det kan også gå utover dem sommerstid – beitedyr som de er.

– Om sommeren vokser de fleste kalvene, forklarer Hegland. Hvis kvaliteten på maten deres ikke henger sammen med timingen for når de får kalver, kan det skape en negativ virkning. 

Referanse:

Felton, Annika M., Wam, Hilde Karine., Borowski, Zbigniew., Granhus, Aksel., Juvany, Laura., Matala, Juho., Melin, Markus., Wallgren, Märtha og Mårell, Anders. (2024). Climate change and deer in boreal and temperate regions: From physiology to population dynamics and species distributions. Global Change Biology.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på