– Det finnes mange eksempler på at naturen kan være en skattkiste av mulige løsninger. Det kan føre til at vi minimerer de konsekvensene som klimadrevne hendelser har på samfunnet vårt. 

Det sier forsker ved NGI – Norges Geotekniske Institutt Amanda DiBiagio.

Bærekraft og merverdi for folk og miljø

Å bruke naturen er blitt gjort i hundrevis av år. Men da uten å omtale tiltaket som naturbaserte løsninger. For eksempel har bonden i kantsonen av åkeren sørget for god skjøtsel av trær og busker for å begrense vanntrykk. Slik har de begrenset erosjon og flom. 

– Begrepet naturbaserte løsninger er relativt nytt. Det tar inn over seg at disse løsningene er komplekse og krever at flere fageksperter jobber sammen. Dessuten skal vi også se om tiltaket for klimatilpasning kan være en fordel også for andre ting. Det kan være for biomangfold og folks helse og velvære, sier NGI-forsker Amy Oen.

FNs miljøprogram, UNEP, definerte i 2022 at naturbaserte løsninger «er handlinger for å beskytte bærekraften. De forvalter og restaurerer naturlige eller modifiserte økosystemer som berører samfunnsmessige utfordringer effektivt og fleksibelt og samtidig bidrar til menneskers ve og vel og naturmangfold.»

I 2018 ble det vedtatt statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. 

Her står det at man bør vurdere naturbaserte løsninger og at «dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.»

– Den setningen har satt naturbaserte løsninger på kartet i mange kommuner. I tillegg har bevisstheten om behovet for klimatilpasning økt, både blant allmennheten og hos politikerne, sier Oen.

Gi vannet plass

Ekstremværet «Hans» rammet store deler av Sør-Norge i august 2023. Det er én av flere indikasjoner på hva vi kan forvente av klimadrevne hendelser i årene som kommer. 

Teknikker og løsninger som en gang var tilstrekkelige, kan nå komme til kort. Kanskje kan naturen hjelpe oss.

– Ett eksempel kan være å sette av plass til for eksempel flomsletter. Eller å tilrettelegge mer for fordrøyninger og infiltrasjon framfor tette, flate arealer når man skal bygge nytt i urbane strøk, sier Oen.

Ved fordrøyning holdes regn-, flom- eller spillvann tilbake for å dempe og forsinke avrenning til områder som ligger nedstrøms. Dette kan forebygge flomskader.

Eksempler på tiltak kan være regnbed, grønne tak eller å åpne opp bekker og elver.

– Der det er mulig, må vi gi bekker og elver plass til å flomme over. Her ser vi en økende bevissthet. Mange kommuner jobber med god arealplanlegging og tiltak, sier Oen.

Kombinerer naturbaserte og tradisjonelle løsninger

I mange tilfeller vil det imidlertid ikke være nok med naturbaserte løsninger. Det kan være at å sette av tilstrekkelig med areal kan være utfordrende å få til, eller at selve tiltaket alene ikke sikrer godt nok.

– Da kan en blanding av tradisjonelle ingeniørløsninger og naturbaserte løsninger være riktig tiltak, sier DiBiagio.

Ett slikt eksempel kan være å etablere en tørrmur og at landskapet som skråner oppover fra muren, blir tilrettelagt med terrasselignende flater. Her plantes det trær, busker og blomster. De bidrar både til å binde vann og kan øke biomangfoldet. 

Slike positive tilleggseffekter er viktige også for å få grunneiere, lokale myndigheter og andre interessenter til å sette av nødvendige arealer og investere i løsningene. Det gjelder enten det er snakk om økt biomangfold, at tiltaket kan ha effekt på klimautslipp eller bidra positivt til økt helse og velvære for befolkningen.

Dokumenterer effekt

– Her hjemme ser vi at kostnadene for å innføre naturbaserte løsninger har variert fra én til ti millioner kroner. Så ja, det koster. Samtidig vet vi at det ikke skal så mange tiltak til før disse tiltakene lønner seg sammenlignet med det skadeomfanget naturbaserte hendelser kan ha, sier Oen.

De to forskerne er imidlertid klare på at det å bruke naturen alene for å demme opp for konsekvensene av et stadig varmere klima, ikke nødvendigvis vil fungere overalt.

– Det er viktig å kunne dokumentere effekten av de naturbaserte løsningene. Her trenger vi mer kunnskap. Blant annet så mangler det forskning om hvordan naturbaserte løsninger kan fungere som tiltak for klimatilpasning og i tillegg ha effekt på utslipp av klimagasser, sier DiBiagio.

Forskningsprosjektet NATURACT, finansiert av Norges forskningsråd, skal bidra til å tette disse kunnskapshullene. I et annet stort EU-prosjekt, PHUSICOS, ble det igangsatt mellom 13 og 15 naturbaserte løsninger rundt om i Europa.

– Prosjektet er avsluttet, men tiltakene overvåkes videre for å måle effektivitet ved eksempelvis ekstremnedbør, sier Oen. Hun ledet det femårige PHUSICOS-prosjektet.

En del av løsningen

Da «Hans» herjet i august 2023, var vannmengdene voldsomme i de store vassdragene Gudbrandsdalslågen og Hallingdalselva. Ett enkelt naturbasert tiltak kunne dermed trolig ikke alene ha beskyttet byer og tettsteder. Men for mindre sidevassdrag er det gode eksempler på vellykkede tiltak.

– I Nesbyen er det en sideelv til Hallingdalselva. Der ble det i 2014 etablert en flompark i et sårbart område. Den fungerte også under «Hans», sier Oen.

Prislappen på naturbaserte tiltak som er implementert her hjemme, varierer fra én til ti millioner kroner. Og mens det å etablere ei flomslette vil kunne gi rask effekt, vil det å plante skog ta flere år før man ser effekten.

– Å finne gode naturbaserte løsninger er komplekst. Det fordrer at flere fagfelt jobber sammen. Dessuten er det viktig å inkludere lokalsamfunnene allerede i en tidlig fase. Og ja, naturbaserte løsninger koster. Samtidig vet vi at det ikke skal så mange tiltak til før investeringene lønner seg sammenlignet med det skadeomfanget som naturbaserte hendelser kan ha. Naturbaserte løsninger vil ikke fungere overalt, men gjør man nok av tiltak der det er kritisk, kan de være en del av problemløsningen, sier Oen.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av NGI

Norges Geotekniske Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:

• 

  Slik skal norske forskere bidra til at Mars-prøver kommer trygt til jorden

• 

  Visste du at bæsj kan hindre at farlige miljø­gifter renner ut i drikke­vannet?

• 

  Bygge nytt hovedkvarter på kvikkleire? Det ville gjort mange betenkte. Men ikke NGI

• 

  Hva skjuler seg under bakken når det bygges i Norge?

• 

  Hvorfor er det så mye kvikkleire i Norge?

• 

  Hvordan overvåke for å sikre at milliarder av tonn med CO2 er trygt lagret?

Les flere saker laget av Norges Geotekniske Institutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER