Under forsommerens flom i Frankrike omkom flere mennesker og det ble store materielle skader.

– Ved slike katastrofer kan skadevirkningene helt klart bli mindre hvis man tidlig gjennomfører forebyggende tiltak.

– Bedre risiko- og sårbarhetsanalyser, såkalte ROS-analyser, hjelper kommuner å få et klart bilde av hva som skjer i en by hvis det blir flom, sier forskningsleder Kristina Heilemann ved SINTEF.

– Klimaendringer gir mer ekstremvær og større skadeomfang på mennesker og eiendom. I årene fremover er det beregnet at nedbørsmengden i Norge vil øke. Dette vil føre til flere oversvømmelser og flommer.

– Dagens risiko- og sårbarhetsanalyser inkluderer i liten grad scenarioer som skyldes klimaendringer, sier Heilemann.

Hun leder prosjektet AdaptCRVA som finansieres av Forskningsrådets program for Samfunnssikkerhet og risiko. Prosjektet skal utvikle en ny analysemetode for risiko, som etter hvert skal videreutvikles internasjonalt i regi av EU.

Klimaendringer må med

– Vi er i gang med å utvikle et verktøy for risiko- og sårbarhetsanalyse som er spesielt tilpasset konsekvenser av klimaendringene. Det er behov for en modell som går inn i ulike følger av klimaendringer.

– Verktøyet må være enkelt å bruke, men mer detaljert enn dagens ROS-analyse, sier Heilmann.

Hun samarbeider med ulike faggrupper for å utarbeide en analysemetode hvor klimaendringer er hoveddelen av risikobildet.

I prosjektet AdaptCRVA har hovedmålet vært å utvikle et verktøy for å risikovurdere infrastrukturer med hensyn til klimaendringer.

Forskerne har kartlagt hva som finnes av metoder og tatt utgangspunkt i et relativt nytt softwareprogram for risikoanalyse. Dette dataverktøyet ble benyttet og videreutviklet for formålet.

Svake punkter

– I første omgang utvikler vi et verktøy for flombeskyttelse i byer, men modellen kan senere også tilpasses til for eksempel skred og jordras. ROS-analyser omfatter alt fra helse til terrorisme og skogbrann.

– Slike analyser skal bidra til å identifisere svake punkter. Dette er spesielt viktig i forebyggingsarbeidet, sier Heilemann.

– Vi ønsker å utvikle et verktøy som kan bidra til å gjøre skadevirkningene mindre. I dag er det opp til hver kommune å utvikle dette på egen hånd. For små kommuner blir dette alt for dyrt. Vi håper at vår analysemodell på sikt kan bli tilgjengelig for alle kommuner, sier forskeren.

Hun understreker at ROS- analyser også er et godt verktøy for å bevisstgjøre institusjoner og for å skape diskusjon.

– Det er ikke enkelt å forutsi konsekvensene av klimaendringer i fremtiden. Men allerede i dag kan vi observere konsekvenser av ekstremvær.

– Gjennom arbeidet med «Klima»-ROS-analyser kan det gjennom diskusjon bli en bedre forståelse for behovet for tilpasning til klimaendring, mener Kristina Heilemann. 

Lenke:

Forskningsrådets program Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK)