Rissa-raset tok liv og rystet Norge. 33 år senere er bunnforholdene i innsjøen Botn grundig kartlagt. Resultatet viser blant annet ferske spor etter skred i strandsonen.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rissa-raset rammet Rissa kommune i Sør-Trøndelag 29. april 1978. Kvikkleireskredet var det største som rammet Norge på 1900-tallet.
15 gårdsbruk, to boligeiendommer, ei hytte og et grendehus forsvant helt eller delvis i leirmassene og ble ført ut i innsjøen Botn. Ei 32 år gammel kvinne omkom.
Fem-seks millioner kubikkmeter leire raste ut fra et område på 330 mål og etterlot en skredkant på 1,5 kilometer.
Skredet forårsaket også store materielle skader på tettstedet Leira på motsatt side av Botn, da en tre meter høy tsunami slo inn kort tid etter at hovedskredet gikk.
Skredet var slutt 45 minutter etter at det startet.
- Ingen behøver å føle seg redde, men vi anbefaler at det utvises aktsomhet ved nye utbygginger i strandsonen. Vi har funnet flere områder på sjøbunnen av Botn som tilsier at det kan gå ras, sier forsker Jean-Sebastien L’Heureux ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Enorme krefter
Undersøkelser viser nemlig at skredavsetningene etter Rissa-raset dekker opp til 20 prosent av bunnen i Botn. Store leirblokker er funnet i skredmassene over en kilometer fra strandlinjen, og viser hvilke enorme krefter som har vært i sving.
- Vi har ikke påvist nye kvikkleireforekomster i Botn, men har blant annet kartlagt kanaler på sjøbunnen, ferske spor etter skred, lokale bratte skråninger og flere groper med utstrømming av grunnvann. Det er aktivitet på bunnen av Botn, fastslår L’Heureux.
I 1997 gikk det et undersjøisk skred ved boligområdet Fallet ved Rissa sentrum. Den siste kartleggingen viser at skredet sannsynligvis ble utløst av lekkasje i en trykkluftledning på bunnen.
- Vi anbefaler derfor detaljerte grunnundersøkelser og analyser av stabiliteten før området eventuelt bygges videre ut, skriver NGU-forskerne i en ny rapport, som ble gjort offentlig rett før sommerferien.
Skred langs stranda
Jean-Sebastien L’Heureux har doktorgrad på sjøbunnsstabilitet i strandsonen, og har blant annet gjennomført en grundig kartlegging av Nidelvdeltaet og havneområdet i Trondheim. Også her har forskeren avdekket at det har gått en rekke skred på fjordbunnen. Målet er hele tiden å forstå hvorfor slike skred blir utløst og hvordan de oppfører seg.
Skred langs fjorder og innsjøer er velkjent i Norge. I mange tilfeller har undersjøiske skred forplantet seg inn på land og ført til tap av menneskeliv. Det skjedde på Brattøra i Trondheim i 1888 hvor en banevokter mistet livet, i Sokkelvik i Troms i 1959 hvor ni mennesker omkom, i Balsfjord i Finnmark i 1988 med to døde, og i Finneidfjord-skredet i Nordland i 1996, som krevde fire menneskeliv.
- Skred i strandsonen kan også bli utløst i områder uten kvikkleire, men omfanget av slike skred er vanligvis mindre enn for kvikkleireskred, opplyser L’Heureux.
Kartlegging nasjonalt
I dag finnes det ikke nasjonale planer verken for kartlegging eller informasjon om skredfaren i strandsonen, selv om forskere mener det er nødvendig.
- Kunnskapen fra Rissa og Trondheim er viktig for å finne optimale metoder for slik kartlegging. Vi ser at gode sjøbunnsdata er nyttige når vi skal undersøke og kartlegge faren eller risikoen for skred i strandsonen.
- For Rissas del gir ikke våre erfaringer oss grunn til å rope et rungende varsku eller direkte advare mot faren for skred i området, men det er viktig å vise aktsomhet ved utbygginger, fastslår Jean-Sebastien L’Heureux.