* Yngre Dryas varte i 1200 år for 12 900 til 11 700 år siden.
* Perioden hadde istidsklima midt i tilbaketrekkingen av de store isdekkene, og midt i datidens globale oppvarming.
* Kuldeperioden varte rundt 1200 år før klimaet like brått ble bedre og gikk inn i den nåværende mellomistiden.
* Årsaken til Yngre Dryas er mye diskutert. Den vanligste hypotesen er at ferskvann fra smeltende isdekke førte til at golfstrømmen ble redusert, og at det oppsto et kontinuerlig sjøisdekke i Nord-Atlanteren.
* Isdekket førte til at utveklingen av varme mellom havet og atmosfæren stanset, slik at den nordlige halvkule brått ble nedkjølt.
* Navnet ”dryas” kommer fra en blomst som i dag finnes på Svalbard. blomsten dukket opp i slutten av forrige istid.
* Ved forrige istid dekket isen hele Nord-Amerika og Europa ned til Nord-Tyskland.
* 70 prosent av de siste 2 millioner år har vært istid.
Forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret gjorde et oppsiktsvekkende funn da de rekonstruerte klimaet fra slutten av forrige istid.
Det viste seg at overgangen til dagens klima var preget av perioder med ekstreme og kortvarige variasjoner, som til slutt tok knekken på istiden.
– Klimaet rundt Nord-Atlanteren kunne svinge fra et polart til et temperert klima i løpet av tiårsperioder, sier Jostein Bakke, førsteamanuensis ved Institutt for geografi.
Det er tidligere kjent at overgangen fra siste istid til dagens tempererte klima skjedde brått. Men ingen har tidligere vært klar over de store klimavariasjonene som preget slutten av perioden, i den såkalte Yngre Dryas.
Ved hjep av sedimentprøver fra Kråkenes og prøver fra bunn av Norskehavet kan forskerne nå vise at den første halvdelen av Yngre Dryas var kald og stabil, mens andre halvdel hadde et utrolig ustabilt klima.
Fortidens klima for fremtiden
Rekonstrueringen av fortidens vær gir viktig kunnskap om hvordan klimasystemer oppfører seg ved endringer i samspillet mellom hav og atmosfære. Det viser også hvordan værsystemet oppfører seg i perioder med ekstreme klimaendringer.
– Forskningen gir ny innsikt i hvordan været oppfører seg når klimaet krysser terskelverdier og går fra et stabilt klimasystem til et annet, sier Trond Martin Dokken, havforsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
I denne innsjøen ved Kråkenes tok forskerne opp sedimentprøver som avslører fortidens klima. (Foto: Jostein Bakke)
Å finne ut hvor mye et værsystem tåler før det går over i et annet, kan ha stor betydning for å forstå fremtidens klimaforandringer.
– Vår forskning gir økt forståelse for hvilke tegn vi skal se etter, i tilfelle et stort klimaskifte på gang, sier Dokken.
– Forskningen kan også gjøre oss bedre forberedt på hva som skjer hvis isen i Arktis smelter, tror Dokken.
Store endringer i luft og hav
Forskerne mener store endringer i hav- og atmosfæresirkulasjonen forklarer det ustabile været ved slutten av istiden.
I første halvdel av Yngre Dryas la sjøisen et lokk over Nord-Atlanteren, som førte til et kaldt og tørt klima. Det varme vestavindsbeltet ble trolig presset sørover til Nord-Tyskland.
Men den siste halvdelen av Yngre Dryas, de siste 400 årene av istiden, var klimaet preget av raske temperatur- og nedbørsendringer.
– De bråe klimaendringene skyldtes nok at vestavindsbeltet vekslet mellom en sørlig bane til en nordlig bane, slik den er i dag, sier Bakke.
Økt solstråling drev vinden
Trond Martin Dokken (t.v.) og Jostein Bakke har nettopp publisert sine funn i det prestisjetunge tidsskriftet Nature GeoScience. (Foto: Kim E. Andreassen)
Bakke og Dokken tror at det ustabile vindsystemet startet med at økt solstråling smeltet sjøisen.
Annonse
Dette førte til at tilstrømmende atlantisk sjøvann drev det vestlige vindsystemet nordover, omtrent slik vi har det i dag.
Vinden og tilstrømmende hav ga varmere klima som smeltet isbreer. Ferskvann som rant fra breene og ned i sjøen fikk havet til å fryse til igjen og skapte et nytt islokk.
Dette førte til at vestavindsbeltet beveget seg sørover igjen, slik at det ble kaldere. Slik varierte klimaet, helt til det brått endret seg til det vi har i dag.
– Det var altså de store skiftene i luft- og havsirkulasjonen som førte til at været slo om hele tiden i en periode før istiden til slutt tok slutt, sier Bakke.
