– Satellittbilder vil bli et viktig verktøy i skredovervåkninga i årene framover, sier forsker Iain Henderson ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han har gjennom flere år jobbet med skredovervåkning og har ledet NGUs arbeid med regional kartlegging av skredfarlige områder i Troms, prosjektet ROS Fjellskred i Troms.

Her har Henderson og hans kolleger høstet viktige erfaringer og utviklet metodikken for overvåkning av skredfarlige områder. Ny teknologi er tatt i bruk og for første gang har bilder tatt fra verdensrommet blitt brukt til å kartlegge skredfaren i en hel region.

Fargen avslører

Det er InSARs radarsatellitter som er kjernen i denne metoden. Bildene de tar, er grov-pixlede, fargerike og har en viss likhet med grafikk i et dataspill fra 1970-tallet. Hver firkant representerer et område i terrenget på 25 x 25 meter.

Fargen på firkanten viser om området er i ro eller om det har flyttet på seg siden det forrige bildet ble tatt. De røde feltene er i bevegelse bort fra satellitten og viser dermed fjellpartier som kan være i ferd med å rase ut.

Bildene blir laget på grunnlag av interferens mellom retursignaler fra to ulike typer stråling som satellitten sender ut – og nøyaktigheten er altså så stor, at bevegelser helt ned mot en millimeter i året fanges opp.

Det er når disse bildene draperes over flyfoto fra samme område, forskerne får helt ny informasjon om hvordan fjellet oppfører seg. Flyfotoene viser sprekksystemene i fjellsida, og fargekodene i InSAR-bildene avslører hvilke deler av fjellsida som er i bevegelse – og hvor mye.

Ifølge Henderson vil denne metoden være et viktig verktøy for kartleggerne i flere tiår framover.

Tidsbesparende

– Vi sparer utrolig mye tid i forhold til de gamle metodene. InSAR-bildene gir oss mulighet til å dekke mye større områder enn før. Da måtte vi ut i felt og fly med helikopter for å undersøke et område.

– Nå trenger vi bare dra ut til de enkeltområdene der det virkelig er problemer, forklarer han. 

Bildene har vist seg å være et spesielt nyttig verktøy for å finne ustabile fjellområder i Troms. Årsaken er at tregrensa er lavere her enn i andre deler av landet der teknikken er testet. Det betyr mindre vegetasjon og bedre måleresultat fra de undersøkte områdene.

Til nå har forskerne funnet 91 områder i Troms fylke der sprekkdannelser og bevegelser i fjellsiden gir grunn til bekymring. I alle disse områdene er mer enn én million kubikkmeter masse i bevegelse.

Dette er ustabile fjellområdene er alle så store at de har potensial for å skape lokale naturkatastrofer.

Dødsfelle

Forskerne referer nemlig ikke til småstein når de snakker om fjellskred. Betegnelsen er forbeholdt masser så store at det er umulig å forhindre en utglidning.

Historisk sett har det vært to–tre slike fjellskred hvert hundreår i Norge, og hundevis av menneskeliv er gått tapt. Blant de mest kjente er Loen-ulykkene i 1905 og 1936, og Tafjordulykka i 1934. De tre fjellskredulykkene drepte til sammen 174 personer.

Forskernes kartlegging av skredutsatte områder, har som mål å hindre tilsvarende katastrofer i framtida. For når samfunnet kjenner faren, er det lettere å sette i gang tiltak som kan beskytte liv og eiendom. Store fjellskred er ikke bare en fare lokal. De kan ramme områder langt unna der de blir utløst.

Historisk sett er det nemlig flodbølgene som gjør skade og tar liv i forbindelse med skred. De kan feie med seg både folk og hus. Derfor er det spesielt viktig å kjenne skredområder som ligger nær vann og hav eller som kan demme opp elver.

Halvveis

Av de 91 skredfarlige områdene i Troms, er 46 besøkt og undersøkt til nå. I løpet av sommeren 2010 vil flere av de resterende bli befart samtidig som forskerne vil følge opp de mest utsatte områdene med nye undersøkelser.

Arbeidet har gitt forskerne et godt bilde av den potensielle trusselen fjellene utgjør i Troms.

De skredfarlige områdene er lokalisert i tolv av Troms’ 25 kommuner. Noen områder har et enkelt skredfarlig område, mens andre har flere lokaliteter. Kåfjord kommune har vist seg å være den klart mest skredfarlige kommunen i fylket.

Her har forskerne funnet hele 27 ustabile fjellparti.

I Kåfjord ligger også et område som regnes som et av de farligste i hele landet: Nordnes-fjellet er et av tre steder i Norge som er blitt satt under kontinuerlig overvåkning. Et fjellparti på hele 22 millioner kubikkmeter er i bevegelse oppe i fjellsida. Med tiden vil det rase ned over E6 og ut i sjøen.

Resultatet vil trolig bli en flere titalls meter høy flodbølge som i sin tur vil ramme bebyggelsen i både Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommuner.

Livreddende overvåkning

Ingen vet når et slikt skred vil løsne. Derfor har kommunene med statlig støtte, sørget for å få på plass avanserte instrumentene i fjellsida.

De vil registrere store eller unormale bevegelser slik at lokale myndigheter kan varsle og evakuere befolkningen langs fjorden og dermed redusere faren for tap av liv.

Nordnesfjellet er også et viktig område i prosjektet ROS Fjellskred i Troms. Her bruker forskerne Lidar-skanning, GPS-måling og flyfoto i tillegg til satellittbilder og befaring for å kartlegge området.

Alle metodene har nemlig sine begrensninger, men når de kombineres, kan forskerne likevel få et godt bilde av prosessene som fører til at fjellskred utløses.

Fram til nå, har forskerne hatt få data om hvordan fjellskred utløses. Årsaken er at det er så lenge mellom hver gang slike store skred går, at de ikke har sikre målinger som viser prosessen i forkant.

Prosjektet i Troms gir dermed ikke bare et unikt overblikk over skredfaren i en hel region, forskerne høster også viktig erfaring som med årene, kan komme til å redde liv helt andre steder i verden.

Lenke:

Vil du vite mer om forskernes foreløpige resultatene og se oversikten over de skredfarlige områdene i Troms? Les forskernes ferske rapport fra ROS- prosjektet.